8.2.1 Gjeldende rett
Politikeren skal uoppfordret informere Karante-neutvalget om ny stilling eller verv utenfor stats-forvaltningen, eller om oppstart av egen nærings-virksomhet, jf. retningslinjene punkt 2. Med tikere menes statsråder, statssekretærer og poli-tiske rådgivere. Disse vervene er unntatt fra arbeidsmiljøloven og tjenestemannsloven og poli-tikerne har dermed ikke vanlige arbeidskontrak-ter. Informasjonsplikten følger av den kongelige resolusjonen, der det ved utnevning av statsråder
og statssekretærer og i tilsettingsbrevet til poli-tiske rådgivere, er tatt inn en hjemmel for å ilegge karantene, saksforbud og konvensjonalbot. Infor-masjonsplikten gjelder overganger som skjer innen ett år etter fratreden fra vervet som politi-ker. Opplysningene skal gis senest tre uker før eventuell tiltredelse.
Med statsforvaltningen menes de ordinære forvaltningsorganene, forvaltningsbedrifter og forvaltningsorganer med særskilte fullmakter. For denne type overgang gjelder ikke informasjons-plikt. Politikeren har heller ikke plikt til å infor-mere om overgang til partipolitisk arbeid eller politiske verv i Stortinget, kommuner og fylkes-kommuner.
Overganger til statsforetak, særlovsselskaper, statsaksjeselskap og stiftelser er omfattet av infor-masjonsplikten, i likhet med overgang til privat og kommunal virksomhet. Politikeren har også infor-masjonsplikt ved overgang til utenlandske og mel-lomstatlige virksomheter.
Informasjonsplikten gjelder heller ikke der-som det er åpenbart at karantene og saksforbud ikke vil være aktuelt. Dette unntaket omfatter overganger som er så uproblematiske at det ikke kan stilles noen spørsmål ved om en direkte over-gang kan svekke tilliten til forvaltningen. Sekreta-riatet har veiledningsplikt om forståelsen av ret-ningslinjene.
Informasjonsplikten oppfylles i dag ved at poli-tikeren fyller ut et standardskjema med tilhørende veiledning. Skjemaet er godkjent av Karanteneut-valget. I skjemaet gir politikeren opplysninger om blant annet hvilke arbeids- og ansvarsområder vedkommende hadde som politiker, opplysninger om ny arbeidsgiver og hvilke oppgaver og hvilket ansvar som ligger til den nye stillingen, vervet eller næringsvirksomhet. Karanteneutvalgets sekre-tariat innhenter eventuelle tilleggsopplysninger fra politikeren, departementet og den nye virk-somheten der det anses nødvendig for at saken skal bli tilstrekkelig opplyst. Det er politikeren selv som har ansvaret for å vurdere om informa-sjonsplikten inntrer etter retningslinjene. Politike-ren bærer dermed også risikoen for at informa-sjonsplikten brytes dersom han eller hun unnlater å informere om en overgang. Brudd på informa-sjonsplikten kan medføre ileggelse av kon-vensjonalbot.
8.2.2 Evalueringsutvalgets forslag
Evalueringsutvalget foreslår at politikere som fra-trer sin politiske stilling bør gi varsel til Karante-neutvalget om alle overganger til stillinger eller
verv utenfor statsforvaltningen og oppstart av næringsvirksomhet som faller inn under reglene.
Evalueringsutvalget mener dette vil sikre at Karanteneutvalget blir gjort kjent med alle saker hvor det kan bli aktuelt å ilegge karantene og saksforbud. Evalueringsutvalget peker videre på at spørsmålet om hvor lenge varslingsplikten skal stå ved lag må ses i sammenheng med hvor lang tid etter fratreden en avgjørelse om karantene og saksforbud kan gjelde for. Evalueringsutvalget foreslår derfor at varslingsplikten skal gjelde for tiltredelser innen ett år etter fratreden fra den poli-tiske stillingen, som er den maksimale tiden for et saksforbud etter gjeldende retningslinjer. For at varselet om overgang til ny stilling skal bli gitt tidsnok til at Karanteneutvalget skal kunne behandle saken før tiltredelse, foreslår Evalue-ringsutvalget en varslingsfrist på en måned før politikeren skal tiltre eller starte næringsvirksom-het.
8.2.3 Departementets høringsforslag
Departementet foreslår her at fristen forlenges til én måned, i tråd med forslaget i NOU 2012: 12 Ventetid – et spørsmål om tillit. Departementet foreslår at det skal være informasjonsplikt for overgang til alle stillinger, verv og oppstart av næringsvirksomhet, jf. lovutkastet § 4. For å effektivisere informasjonstilgangen vil departe-mentet utarbeide nytt meldingsskjema for poli-tikere.
Politikeren må legge frem arbeidsavtale med den nye arbeidsgiveren, med en tiltredelsesdato som ligger innenfor en periode på 18 måneder regnet fra vedkommendes fratredelse. Dersom politikeren ønsker å starte næringsvirksomhet, enkeltmannsforetak eller lignende, må han eller hun som et minimumsvilkår ha registrert foreta-ket i Brønnøysundregistrene og fått et eget fore-taksnummer. Dersom politikeren ønsker å påta seg oppdrag, men uten å registrere selskap eller lignende, må Karanteneutvalget ta konkret stand-punkt til hvilken dokumentasjon og øvrig informa-sjon som er nødvendig.
Informasjonsplikten skal som tidligere bestå i hele den perioden vedkommende kan pålegges karantene og saksforbud etter fratreden fra vervet som politiker, etter forslaget inntil 18 måneder.
Politikere har plikt til å informere selv om de ikke har en direkte overgang til ny stilling, verv eller egen næringsvirksomhet. Vedkommende kan ikke tiltre eller starte opp næringsvirksomhet eller annen tjenesteytelse før Karanteneutvalget har truffet endelig avgjørelse i saken.
8.2.4 Høringsinstansenes syn
Akademikerne mener at Evalueringsutvalgets for-slag om en varselfrist på en måned før påtenkt til-tredelse synes rimelig. Det har ikke kommet inn andre uttalelser til Evalueringsutvalgets forslag.
Akademikerne støtter departementets forslag om å innføre informasjonsplikt om overgang til alle stillinger, verv og oppstart av næringsvirk-somhet.
Karanteneutvalget støtter forslaget om at poli-tikeren skal legge frem dokumentasjon for at firma er etablert, men er i tvil om det er behov for å stille krav om å legge frem arbeidsavtale i de til-fellene vedkommende blir tilsatt. Dette har ikke vært noe problem i praksis og et slikt krav vil kunne forsinke saksbehandlingstiden. Karantene-utvalget tilrår departementet å vurdere om en utførlig stillingsbeskrivelse vil kunne være til-strekkelig. Karanteneutvalget har ikke vesentlige innsigelser til forslaget om informasjonsplikt for alle overganger, og mener man må finne praktiske løsninger mellom sekretariatet og Karanteneut-valget i kurante saker.
8.2.5 Departementets vurderinger og forslag Informasjonsplikt i slike saker handler både om at informasjon skal gis innenfor en fastsatt tids-ramme og at den inneholder det som er nødven-dig for å ivareta formålet med karanteneregelver-ket. Politikeren er den som har størst interesse i at saken er tilstrekkelig opplyst slik at den kan gis en god og forsvarlig behandling. Departementet viser videre til at dagens regler legger opp til at politikeren selv skal vurdere om den enkelte over-gang til stilling utenfor statsforvaltningen kan være problematisk og dermed medføre melde-plikt til Karanteneutvalget. Dette kan føre til at det skjer overganger det skulle vært informert om og som Karanteneutvalget ikke får vurdert i forhold til karanteneregelverket. Gjeldende regler om at politikeren selv skal vurdere sin informasjonsplikt innebærer dermed en risiko for at vedkommende kan bryte informasjonsplikten. Dette kan i ytter-ste konsekvens føre til at politikeren ilegges en reaksjon dersom vedkommende lar være å infor-mere om en overgang vedkommende selv mener er uproblematisk, men hvor Karanteneutvalget er av en annen oppfatning.
Departementet foreslår på denne bakgrunn at alle overganger til stillinger eller verv mv. utenfor statsforvaltningen eller drift av næringsvirksom-het, skal meldes til Karanteneutvalget. Dette er en utvidelse i forhold til gjeldende rett. Når alle
over-ganger skal meldes, sikrer man at alle overover-ganger som kan være problematiske i forhold til regelver-ket blir vurdert av Karanteneutvalget. Man unngår samtidig at det ikke informeres om overganger på grunn av feiltolkninger eller misforståelse av informasjonsplikten.
Informasjonsplikten gjelder alle overganger som skjer innen ett år etter fratreden fra den poli-tiske stillingen, da det er i dette tidsrommet Karanteneutvalget kan ilegge karantene og saks-forbud. Informasjonsplikten gjelder også i de til-feller hvor politikeren ikke går direkte over i ny stilling utenfor statsforvaltningen, men har hatt andre stillinger eller verv etter fratreden fra poli-tisk ledelse i departementet. Informasjonsplikten gjelder ikke overgang til partipolitisk arbeid eller politiske verv i Stortinget, kommuner og fylkes-kommuner. Slike overganger faller utenfor lovens virkeområde, og omfattes dermed ikke av infor-masjonsplikten, se kapittel 7 om lovens virkeom-råde.
Departementet mener det er viktig at Karante-neutvalget får opplysninger om overgang til nye stillinger eller oppstart av virksomhet så raskt som mulig, slik at saken kan gis en god og forsvar-lig behandling. Samtidig er det viktig at saksbe-handlingen ikke fører til unødige forsinkelser for den som skal tiltre ny stilling eller starte virksom-het. Departementet foreslår at loven viderefører gjeldende regler, om at politikeren skal gi Karan-teneutvalget alle nødvendige opplysninger senest tre uker før tiltredelse eller oppstart av egen virk-somhet. Etter departementets vurdering inne-bærer denne fristen en rimelig avveining mellom de to ovennevnte hensynene.
Innholdet i informasjonsplikten omfatter blant annet opplysninger om den nye arbeidsgiveren og opplysninger om virksomheten, som for eksempel hvilke sektorer den opererer innenfor og hvilke produkter eller tjenester den leverer. Ved over-gang til interesseorganisasjoner vil det være rele-vant å gi opplysninger om hvilke bransjer og hvilke interesser organisasjonene arbeider for.
Politikeren må også gi opplysninger om ansvars- og arbeidsområder i den nye stillingen, hvilke ansvars- og arbeidsområder som lå til den tidli-gere politiske stillingen eller embetet og hvilke saker som ble behandlet i departementet i poli-tikerens funksjonstid. Statsråder, som er ansvarlig for alle sakene i et departement, må også gi infor-masjon om konkrete saker som er viktig for spørs-målet om ileggelse av karantene og saksforbud.
Når det gjelder taushetsbelagt informasjon viser departementet til at Karanteneutvalget er å anse som et forvaltningsorgan som driver
virk-somhet for staten, og Karanteneutvalget og sekre-tariatet er bundet av forvaltningslovens bestem-melser i saksbehandlingen, jf. forvaltningsloven
§ 1 jf. § 11 c. Det er to områder som er særlig rele-vante her; personlige forhold og næringsforhold, jf. forvaltningsloven § 13. Som personlige forhold regnes blant annet opplysninger om fysisk og psy-kisk helse, karakter og følelsesliv, samt opplys-ning som røper klientforhold. Næringsopplys-ninger er «tekniske innretNæringsopplys-ninger og fremgangs-måter samt drifts- og forretningsforhold som det vil være av konkurransemessig betydning å hemmelig-holde av hensyn til den som opplysningen angår».
Formålet med bestemmelsen om næringsopp-lysninger er å hindre spredning av oppnæringsopp-lysninger som kan føre til økonomisk tap for et foretak, enten direkte eller ved at konkurrenter får tilgang til opplysningene. Dels er formålet å opprettholde et tillitsforhold mellom det offentlige og foretaket.
«Opplysningen må ikke være allment kjent eller alminnelig tilgjengelig andre steder. Opplysningen må videre være av en viss betydning, den må være av en slik art at det er naturlig å regne med at man i vedkommende virksomhet anser den som en hem-melighet. På denne bakgrunn må det være klart at mindre sensitive næringsopplysninger også etter lov-endringen vil kunne frigis, fordi de ikke er taushets-belagte, for eksempel i medhold av offentlighets-loven.» Geir Woxholth: «Forvaltningsloven med kommentarer», Gyldendal 2011.
Departementet viser til at det i den grad det kan være gitt taushetsbelagt informasjon i forbin-delse med saksbehandlingen vil sekretariatet og Karanteneutvalget ha taushetsplikt. Slik praksis har vært vil det ikke være særlig aktuelt at politi-keren gir taushetsbelagt informasjon. Et eksem-pel som har vært aktualisert er om politikeren skal oppgi kundelistene dersom vedkommende går til rådgivningsfirma. Departementet viser til at Karanteneutvalget har løst disse sakene slik at det der hvor det fremstår som sannsynlig at det dreier seg om rådgivning på vegne av ukjente kunder, vil slike overganger ofte fanges opp av bestemmel-sen om at karantene er nødvendig for å ivareta til-liten til forvaltningen. Departementet ser derfor ikke behov for at politikeren skal gi informasjon om kundelister for at Karanteneutvalget skal kunne behandle sakene, jf. Karanteneutvalgets års-melding for 2013. Departementet vil, i samråd med Karanteneutvalget, utarbeide et detaljert melde-skjema som vil bidra til å sikre bedre informasjon og redusere saksbehandlingstiden.
I tilfeller der det er aktuelt at den tidligere poli-tikeren skal etablere næringsvirksomhet mener departementet at vedkommende må dokumentere
at virksomheten faktisk er etablert. Dersom poli-tikeren ønsker å starte egen næringsvirksomhet, enkeltmannsforetak eller lignende, må han eller hun som et minimumsvilkår ha registrert taket i Brønnøysundregisteret og fått eget fore-taksnummer på det tidspunkt vedkommende informerer om overgangen. Også i slike tilfeller må det regnes en tre ukers frist slik at vedkom-mende i den perioden er forhindret fra å drive fir-maet. Dersom politikeren ønsker å påta seg opp-drag, men uten å registrere et foretak, må Karan-teneutvalget ta konkret standpunkt til hvilke doku-mentasjon og øvrig informasjon som er nødven-dig. Nærmere bestemmelser om informasjons-pliktens innhold foreslås fastsatt i forskrift.
Det vises til lovforslaget § 5 og merknaden til denne bestemmelsen.