ROLLEN SOM DEMOKRATISK ARENA

I dette kapitlet vises lokalpolitisk oppslutning og stemmegivning samt oppfatninger om lokaldemokratiet blant innbyggerne i Namdalseid.

7.1 Innledning

Demokrati handler om påvirkningsmuligheter på egen hverdag og om å ta ansvar for det lokalsamfunnet en er en del av. Ekspertutvalget (2014) mener følgende kriterier er sentrale for kommunenes rolle som demokratisk arena: høy politisk deltakelse, lokal politisk styring og lokal identitet.

7.2 Valgdeltakelse og politisk sammensetning

I kommunestyrevalg i Norge stemmer 60 - 80 prosent av innbyggerne. I perioden 1955-1983 var valgdeltakelsen i landet mellom 70 og 80 prosent. Deretter gikk valgdeltakelsen ned ved hvert valg fram til 2003, til 59 prosent. I de tre valgene etter 2003 har valg-deltakelsen vært over 60 prosent.

Tabellen nedenfor viser valgdeltakelsen i Namdalseid de siste fire kommunestyrevalg.

Deltakelse i kommunestyrevalg ligger konsekvent noe lavere enn deltakelse i Stortingsvalg. Trenden har vært negativ siden 1967, selv om det i 2007 og 2011 var en svak økning på landsbasis (Christensen 2013). Christensen finner at mesteparten av forklaringskraften for valgdeltakelse ligger på individnivå, og at egenskaper ved kommunene spiller en rolle først og fremst på marginene.

Tabell 7.1: Valgdeltakelse kommunestyrevalget i 2003, 2007, 2011 og 2015, Namdalseid, Nord-Trøndelag og Norge (Kilde: SSB).

Kommune 2003 2007 2011 2015

Namdalseid  60,9  65,8  64,4  63,0 

Nord‐Trøndelag  ‐  61,9  63,7  60,8 

Norge  59,0  61,2  64,2  60,0 

Tabellen viser at valgdeltakelsen i Namdalseid ved de fire siste kommunestyrevalg har vært vesentlig høyere enn valgdeltakelsen på landsplan og på fylkesnivå.

Tabell 7.2: Partipolitisk sammensetning i Namdalseid etter valgene 2003, 2007, 2011 og 2015 (Kilde: SSB).

Valg

Ap Frp H KRF SP SV V Sum

repr.

Sum lister

2003 6 0 1 1 6 1 2 17 6

2007 6 0 0 1 10 1 1 19 5

2011 6 0 1 1 10 0 1 19 5

2015 4 0 1 1 12 0 1 19 5

Vi ser av tabellen at fem lister har vært representert i kommunestyret etter de fire siste kommunestyrevalgene. Senterpartiet har stort sett hatt flest representanter i kommunestyret. Arbeiderpartiet har nest største parti. KRF, SV og V har 1-2

representanter. Ved valget i 2015 fikk Senterpartiet flest representanter og har igjen ordføreren.

7.3 Status og utfordringer knyttet til lokaldemokratiet

For at de politiske organene skal kunne fatte vedtak, er det nødvendig med god saks-forberedelse fra administrasjonen. Dette krever kapasitet og kompetanse til å utrede saker av varierende kompleksitet. I vår gjennomgang framkommer det tydelig en mangel på kapasitet i administrasjonen, særlig innen teknisk sektor, noe som forsinker politiske vedtak.

Antall oppgaver kommunene har ansvar for, har økt betydelig siden forrige store kommunereform på 60-tallet. Samtidig har politikernes rolle endret seg fra å behandle enkeltsaker for de ulike kommunale oppgavene, til strategiske beslutninger som omhandler utvikling av kommunen, styring og kontroll av kommunal virksomhet, herunder eierstyring av interkommunale selskaper og samarbeidsavtaler. Kravene til politikerrollen har derfor økt. For å unngå inhabilitet er det i forvaltningssaker en fordel med avstand mellom saksbehandler og den/de som har partsinteresse. I mindre lokalsamfunn, er det av og til vanskelig å finne erstatter som kan tre inn i tilfelle inhabilitet. Tillit til at utredninger og beslutninger er upartiske er et viktig kjennetegn ved et velfungerende samfunn.

Innbyggerundersøkelsen (Opinion 2015) viser at om lag 75 prosent av innbyggerne i Namdalseid tror lokaldemokratiet blir dårligere gjennom kommunesammenslåing. Til sammenligning er det i overkant av 40 prosent i Nord-Trøndelag som helhet som tror at lokaldemokratiet blir dårligere. 74 % av innbyggerne i Namdalseid tror målet om livskraftig lokalsamfunn blir dårligere ivaretatt gjennom kommunesammenslåing. 47 % av innbyggerne i Namdalseid sier at lysten til å engasjere seg i lokalsamfunnet blir dårligere av en kommunesammenslåing. Hva substansen er i denne type svar og holdninger, er usikkert. Det vi kan si er at dette representerer vanlige oppfatninger om lokaldemokratiet i små kommuner som vurderes sammenslått med en større kommune.

I intervjuene vi har gjennomført, belyses dette i noen grad.

En oppfatning fra intervjuene er at kommunestyret og dets medlemmer i noen grad blir mer opptatt av utvikling i Namdalseid og at man tar dette med seg utenfor kommunestyresalen. Slik får man flere engasjert i å utvikle lokalsamfunnet. Her ligger det en styrke til dagens lokaldemokrati på Namdalseid, dvs. hvordan kommunestyret bidrar til å få fokus på lokalsamfunnsutvikling. En utfordring som trekkes fram er imidlertid at det lokalpolitiske engasjementet i kommunestyret kan bli vel stort enkelte ganger. Det nevnes blant annet eksempel på at ombudsrollen tas vel langt og at man ikke evner å prioritere hardt nok i budsjettsammenheng. Det framkommer også manglende helhetssyn og strategisk fokus i kommunestyret. Klare indikasjoner på dette er at kommunens samfunnsplan er gått ut på dato og at man i praksis har lent seg på samkommunen de siste årene. Det trekkes også fram manglende evne til å skjære ned på kostnadene når dette går utover tjenestetilbudet. Eksempler på dette er bl.a.

ungdomsskolen ved Statland som er en gjenganger i budsjettdiskusjonene, men som er blitt fredet hver gang uten at det har vært tydelig alternativ inndekning.

De økonomiske ressursene i kommunen tilsier et lavt politisk handlingsrom framover.

Når økonomien ser ut til å presses ytterligere, kan dette medføre vanskeligheter med å finne midler til politiske satsinger og økt politisk avmakt.

7.4 Lokal identitet

Lokal identitet og tilhørighet er viktig for å mobilisere til en ekstrainnsats for lokal-samfunnet. Baldersheim fant i sin studie (Baldersheim 2003) at identiteten var sterkere knyttet til bydelen, byen eller bygda enn til kommunen.

I Namdalseid kommune er det flere lokale identiteter knyttet til grend eller tettsted, mens det i liten grad er en kommunal identitet. I kommunesenteret Namdalseid eller Eidet, som det gjerne kalles, er man Eidbygg, mens man i tettstedet Statland er Statlending. I tillegg er flere mindre grender i kommunen med en klar lokal identitet og tilhørighet. Vi finner også at man er opptatt av utvikling i lokalsamfunnet som grunnlag for identitet.

7.5 Framtidige muligheter

Videre selvstendighet eller kommunesammenslåing gir forskjellige konsekvenser og muligheter for lokaldemokratiet i dagens Namdalseid kommune. Videre selvstendighet vil videreføre et kommunestyre med lokal representasjon og muligheter for lokalpolitisk engasjement og myndighet. Dette vil imidlertid kunne begrenses i betydelig grad av redusert politisk handlingsrom pga. svak økonomi, lovpålagte krav til tjenestene og reduserte innflytelsesmuligheter med et omfattende interkommunalt samarbeid.

Velger kommune å fortsette som selvstendig kommune krever det interkommunale samarbeidet en ny type organisering når samkommunen må legges ned senest 1.1.2021.

I likhet med en kommunesammenslåing, vil nedlegging av samkommunen og utarbeiding av nye, felles systemer kreve fokus, arbeidsinnsats og kostnader de kommende årene.

Den mest aktuelle løsningen for organisering av et omfattende interkommunalt samarbeid er vertskommuner, hvor saker av ikke prinsipiell karakter kan delegeres til administrasjon i en vertskommune mens øvrige saker kan delegeres til en eller flere politiske nemder. Administrativ vertskommune kan være aktuell for tjenester som skatt, NAV, lønn og regnskap. Vertskommune med politisk nemd er aktuelt for tjenester som barnevern, legevakt, helse/omsorg, miljø og landbruk, næringsutvikling og eventuelt andre oppgaver innen plan/teknisk sektor. Man må ha en politisk nemnd pr samarbeid/vertskommunen, men kan bruke gjennomgående representasjon for å sikre oversikt og helhetssyn. Her kan man f.eks. ha en nemnd for barnevern og helse og en nemnd for andre oppgaver innen de øvrige samfunnsutviklingsoppgavene.

I intervjuene framkommer at vertskommune med politisk nemd hevdes å bidra til økt byråkrati og kostnad, sammenlignet med dagens samkommuneordning. I tillegg tror man den som representerer i slike fora, ikke vil ha nok dialog med den som representeres, og at vertskommune vil innebære reduserte styringsmuligheter for Namdalseid kommune, sammenlignet med samkommuneløsningen i dag.

Omfattende interkommunalt samarbeid med politisk nemnd er prøvd ut i Værnesregionen. I en evaluering beskrives at Værnesregionen har fått til mye når det gjelder felles tjenesteproduksjon, men har utfordringer i den politiske styringen av samarbeidet. Farstad og Gjertsen (2015) beskriver her et omfattende styringssystem men at nemnda i praksis har fått en uklar rolle.

I en sammenslått kommune er det flere muligheter for organisert ivaretakelse av lokaldemokratiet og utviklingen i dagens Namdalseid kommune. Kommunedelsutvalg er hjemlet i kommuneloven §12, og kan f.eks. være et initierende og rådgivende organ.

Dette innebærer at de skal utarbeide strategier og fremme forslag til utvikling av lokalmiljøet som er av interesse for lokalbefolkningen, bl.a. næringsutvikling, oppvekstmiljø og arealdisponering. Fredrikstad, som ble slått sammen med fire andre kommuner i 1994, opprettet kommunedelsutvalg i de tidligere kommunene. Ordningen ble avviklet i 2001, og i dag har Fredrikstad fokus på utviklingen av lokalsamfunn i 21 skolekretser. Kommunen gir her driftsmidler til lokalsamfunnsutvalg som brukes aktivt som sparringpartner og høringspartner i ulike saker i kommunen. Hva som vil være den optimale politiske organisasjonsmodellen dersom Namdalseid skal bli en del av en ny kommune, må utvikles i en politisk prosess som omfatter hele den nye kommunen.

7.6 Oppsummering

I dette kapitlet finner vi blant annet følgende:

 Dagens politiske deltakelse er høy og man hevder at dagens interkommunale samarbeid fungerer godt.

 Administrasjonen har lav kapasitet til å lage saksgrunnlag for politiske vedtak

 Kommunestyret har vært opptatt av samfunnsutviklingen men mangler egne strategier.

 Kommunestyret har hatt vanskelig for å skjære ned på tjenestetilbudet.

 Kommunestyret har et lavt politisk handlingsrom

 Nedleggelse av samkommunen vil medføre kostnader med å etablere vertskommuner eller andre samarbeidsordninger

 De interkommunale samarbeidene kan i framtiden bli vanskeligere å styre enn med dagens samkommune

 Innbyggerne frykter negative konsekvenser for lokaldemokrati og samfunnsutviklingen av en kommuneslåing.

 Kommunedelsutvalg eller utvalg for lokalsamfunnsutvikling, er aktuelt som grep for å sikre best mulig utvikling i Namdalseid ved en eventuell

sammenslåing.