Hovedmålet med denne oppgaven har vært å se på faktorer i planfasen som kan påvirke den fremtidige driften og vedlikeholdet av et veganlegg, og dermed hvordan man oppnår et ønsket produkt for drift og vedlikehold. Jeg vil nå presentere de resultatene jeg har kommet frem til i løpet av teori- og analysedelen og gi mulige anbefalinger til å forbedre de gitte problemstillingene.
4.1 Resultater fra teoridelen
Noe av det første jeg startet med var å granske hvilken litteratur som setter krav til innblanding av drift og vedlikehold i planfasen. Samtidig så jeg på andre faktorer som er avgjørende for en helhetlig planlegging av veganlegg.
Byggherreforskriften ved hjemmel i arbeidsmiljøloven skal sikre at HMS blir et fokus
igjennom hele byggeprosessen, inkludert vedlikeholdsprosjekter. Etatens ansatte som driver med planlegging må altså allerede i planfasen ha et fokus og prioritet på løsninger som ikke utgjør en fare for sikkerhet, helse og arbeidsmiljø for utførende entreprenør, eller de som ferdes i nærheten av fremtidige vedlikeholdsprosjekt.
Når det gjelder plan og bygningsloven kommer det frem at det i kommune- og
reguleringsplaner fritt kan settes spesifikke og detaljerte material- og løsningsvalg for å sikre rasjonell og sikker drift og vedlikehold av et anlegg.
Etatens to hovedstrategier; Virksomhetsstrategien og Plan og byggherrestrategien, som skal bidra til en etat som er effektiv og god på samhandling, tar delvis høyde for drift og
vedlikehold. I byggherrestrategien legges det også opp til at prosjektbemanningen skjer i egen regi. Dette kan i mange tilfeller være bra, men det legger igjen opp til et stort ansvar til prosjektleder som må sikre at prosjektorganisasjonen oppnår god nok kompetanse i alle fagfelt. At prosjektleder lager prosjektorganisasjonen gjør det hele veldig personavhengig.
Folk oppfatter ting forskjellig. Kanskje tenker en prosjektleder i planfasen at fagressurs fra drift og vedlikehold ikke er nødvendig. Derfor bør det være klare retningslinjer i sentralt styringsdokument som setter krav til innblanding av drift og vedlikehold.
Fra teoridelen kommer det også frem at påvirkningsmulighetene i et prosjekt synker jo lengre i utviklingen prosjektet kommer. Dette understreker viktigheten av å få inn drift og vedlikehold tidlig i planfasen. Nok ressurser i de tidlige fasene, hvor påvirkningsmulighetene er størst, er derfor viktig for å oppnå de fastsatte målene for prosjektet, og for at prosjekter ikke blir unødvendig dyre å drifte og vedlikeholde.
51
4.2 Samarbeidet mellom Ressurs og Drift og vedlikehold
I løpet av analysen har det kommet frem at samarbeidet mellom avdelingene ressurs og drift og vedlikehold generelt er for dårlig. Betydningen av samarbeidet har også vist seg å være svært viktig for å få helhetlige planer som tar høyde for alle faktorene som berører fremtidig drift og vedlikehold. Et bedre samarbeid mellom de to avdelingene vil også gi veger som er enklere å drifte og vedlikeholde, noe som vil gjenspeiles i fremtidige drifts- og
vedlikeholdskostnader.
Anbefaling til forbedring:
• Krav til oppmøte for fagressurser ved oppstartsmøter arrangert av ressurs.
• Samme fagansvarlig som representerer sitt fagfelt følger prosjektet fra tidlig planfase til ferdig bygget.
• Hospiteringsordning mellom avdelingene.
4.3 Tilrettelegging for drift og vedlikehold
I gjennom analysen kommer det frem at tilretteleggingen, for en effektiv drift og vedlikehold av veganlegg i planfasen, ikke er tilfredsstillende.
Anbefaling til forbedring:
• Etaten må i en større grad innføre standardløsninger i veganlegg.
Standardløsningene må være utarbeidet i samarbeid med drift og vedlikehold.
• Reguleringsplaner må bli mer helhetlige, også når det gjelder drift og vedlikehold.
Avsett mer plass til drift og vedlikehold i reguleringsplan i tillegg til mer ressurser til drift og vedlikehold som er «øremerket» for bruk i planfasen. På denne måten kan drift bistå tett i utarbeidelsen av reguleringsplanen, og ta en del i den kreative planleggingsfasen.
• Prosjekteier må opparbeide seg en forståelse og gjennomgående tankegang om at lav anskaffelseskostnad ikke nødvendigvis betyr lav kostnad i et større
tidsperspektiv. Anbefalingen for å få dette til bygger videre på utarbeidelse av helhetlige reguleringsplaner, som tar for seg det «store bildet» og gir mer
nøyaktige anslag. Dette vil gi mer forutsigbarhet for kostnader, noe som etterhvert kan gi handlingsprogram som også tar høyde for fremtidig drift og vedlikehold i form av at kostnader ikke spiller like stor rolle - hvis det er grunn til å anslå at det vil gi større besparelser i fremtiden.
52
4.4 Totalentreprisens betydning for drift og vedlikehold
Etatens mål om en økning av totalentreprise byr på utfordringer når det gjelder å legge til rette for drift og vedlikehold. Statens vegvesen, som byggherre, gir fra seg makten til utførende entreprenør etter at bestillingen er gjort. På grunn av dette øker risikoen med tanke på å få et ferdig produkt som samsvarer med byggherrens ønsker.
Anbefaling til forbedring:
• For å sikre at veganlegg, som bygges som en totalentreprise, er tilrettelagt må bestillingen til entreprenør være klar og ikke til å misforstås.
• Reguleringsplaner må utarbeides tettere med aktuelle fagressurser for at disse skal dekke nok momenter, slik at vegvesenet kan være sikker på å få igjen et produkt som er tilfredsstillende, også når det gjelder fremtidig drift og vedlikehold.
4.5 Kvalitetssystemet
Kvalitetssystemet er svært omfattede. Det oppleves som tungvint å bruke, noe som fører til at det hoppes over steg i systemet. Når det gjelder håndbøker og forskrifter som setter krav til drift og vedlikehold i planfasen virker det som at tiden begrenser for at man kan sette seg inn i disse.
Anbefaling til forbedring:
• En omorganisering av systemet som tvinger brukeren i gjennom faste steg som tar for seg krav fra aktuelle håndbøker.
• Mindre frivillighet til bruken av systemet og mindre mulighet til å overstyre systemet
• Obligatoriske kurs om sentrale håndbøker og forskrifter som R760 – Styring av vegprosjekter og byggherreforskriften.
53