Detaljeringsnivået i reguleringsplanen

• Er det vanlig å lage bestemmelser og beskrivelser i reguleringsplanen, som legger til rette for drift og vedlikehold?

Ressurs – Planseksjonen

Prosjektleder – Regulering og byggeplan:

Vi har formingsveilleder som sier noe om materialvalg og løsninger. Det er begrenset hvor langt ned i bestemmelsene en kan gå. En kan ikke gå ned på gatesteinsnivå å si hvilken stein som skal brukes.

Prosjektleder/Prosjekteringsleder – Regulering og byggeplan:

Det er noen ganger en formingsveileder som setter krav til løsningsvalg. I bestemmelsene står det at formingsveillederen skal brukes. Noen ganger vil de ikke skrive dette, da de på

43

investering mener at det binder prosjektet for mye med tanke på løsnings- og materialvalg og ikke får frihet til å gjøre det de skal. Hva er poenget med å ha en formingsveilleder hvis den ikke skal følges? Derfor er det nødt å stå i bestemmelsene at denne skal følges. Da er det også viktig at de på drift og vedlikehold kan stå inne for innholdet i formingsveillederen.

Planleggingsleder – Reguleringsplan:

Både og. Materialvalg er ofte veldig generelt, men det kan også være formingsveilledere som fungerer som retningslinjer. Formingsveillederen er kun noe som viser hvordan det er tenkt at det skal se ut, og fungerer derfor ikke som en bestemmelse. Det er ofte landskapsarkitekter som utarbeider formingsveillederen, og de har andre perspektiver enn hva folk fra drift og vedlikehold har. Formingsveillederen handler mer om hvordan ting skal se ut og estetikken i prosjektet.

Landskapsarkitekt – Formingsveilleder:

Omfanget er forskjellig alt etter hvilket prosjekt det dreier seg om. Beskrivelsene blir ofte lange og tunge å lese. Ofte er «mindre mer». Vi lager formingsveilledere som sier noe om intensjon, materialbruk, farge og legger føringer. Selv om dette ikke er et bindene dokument så kan man i bestemmelsene si at det er lagt en formingsveilleder for prosjektet.

• Tror du fastsetting av krav til materialer og løsninger som legger til rette for drift og vedlikehold i reguleringsplanen ville fungert, og bedret at nye veger ville blitt enklere og mer økonomiske å drifte og vedlikeholde?

Ressurs – Planseksjonen

Prosjektleder – Regulering og byggeplan:

Hvis en har greid og tatt høyde for det meste i reguleringsplanen tror jeg formingsveilederen fungerer. Utfordringen er når budsjetter sprekker og man må gå på kuttlister. Det er viktig at drift og vedlikehold er enig i formingsveillederen.

Prosjektleder/Prosjekteringsleder – Regulering og byggeplan:

Ja hvis det blir fulgt opp. Da er det kanskje lettere å ta tak i disse, og lage stedsbaserte prosedyrer.

Planleggingsleder – Reguleringsplan:

Hvis du skal lage bestemmelser om slike ting, må det lages et sidedokument. Dette tror jeg kan bli utrolig omfattende. Det kan gi mange låsinger, slik at man ikke har fleksibilitet videre i prosjektet. Tilpasninger fra reguleringsplan til byggeplan og videre i prosjektet kan bli umulig. Jeg ville sagt det ville vært betenkelig hvis vi begynte å gjøre formingsveilederne juridisk bindene. Derfor ville jeg si nei på dette. Men jeg tror absolutt det har noe for deg å diskutere ting, hvordan bør støyskjermer se ut for eksempel. Det må bli en mer

gjennomgående tankegang i vegvesenet. Det er ufattelige mange løsninger på støyskjermer.

Slik det er i dag må alle prosjekter finne hver sin ulike måte å løse ting på. Med mere standardløsninger ville det vært enklere å ha store lagre med forskjellige typer elementer som kunne benyttes ved vedlikehold. Hvis alle løsningene er forskjellige så har man ingen rasjonalisering. Her synes jeg at Statens vegvesen må bestemme seg for enkelte løsninger som skal brukes på alle prosjekt. Dette ville også gjort det enklere å forutse kostnader både ved anskaffelsen og ved vedlikehold. Det er klart at det kan settes opp bestemmelser i reguleringsplan at man for eksempel skal bruke granitt i gatesteiner, men det er en balansegang på hvor mye en skal låse seg. Dette gjøres nok ikke så mye i dag, fordi man lager så runde beskrivelser man kan, nettopp for å sikre seg fleksibiliteten.

44

Landskapsarkitekt – Formingsveilleder:

Både og. Da er det viktig å fastsette krav som drift og vedlikehold er enig i.

• Er det et problem at anslagene fra reguleringsplanen er for små, slik at prosjekt får for lite midler enn hva som hadde vært optimalt med tanke på fremtidig drift og vedlikehold?

Ressurs – Planseksjonen

Planleggingsleder – Reguleringsplan:

Jeg tror ikke lenger at det er anslaget fra reguleringsplanen som gir bevilgningen, men at man blir nødt å forholde seg til rammene fra handlingsprogrammet. Innstrammingene fra og med i år er derfor at kostnaden blir satt før handlingsprogrammet blir utarbeidet. Derfor styrer dette både ressursene i planleggingsfasen og frem til bygget er ferdig. Slik føringene blir nå, skal man ikke bruke mere tid på prosjekt, hvis man ser at det blir dyrere i anslaget enn det som er fastsatt fra handlingsprogrammet. Eventuelt må man se på kutt for å komme innenfor rammen.

En utfordring er at prosjekt har for liten kostnadsramme fra handlingsprogrammet, slik at veger som kanskje er litt dyrere å anskaffe, men billigere å drifte og vedlikeholde ikke er mulig. Fordi det er så høyt fokus på kostnader tidlig i prosjektet. Til en viss grad kan det være

«enkelt» å si hva et anlegg vil koste å bygge. Men hvem kan si hvor mye det koster å drifte?

Her bør man absolutt se på livsløpskostnader når vi snakker om et prosjekt. Det er ikke tradisjon for å ha med driftskostnadene i anslaget fra reguleringsplanen. Det er kun planlegging og bygging som er tatt med her.

• Ser du noen utfordring med å fastsette bestemmelser angående drifts- og vedlikeholdsvennlige løsninger i reguleringsplanen?

Ressurs - Planseksjonen

Planleggingsleder – Reguleringsplan:

Hvis begge avdelingene er representert i planfasen mener jeg at dette kun kan gå godt. Hvis bare den ene parten er involvert, risikerer en at man må finne på kreative løsninger. Jeg tror derfor at det absolutt er på sin plass å tvinge både investering og drift og vedlikehold tidlig inn i planfasen.

Landskapsarkitekt – Formingsveilleder:

Et problem er at en velger løsninger som ikke er forutsigbare. Midtrabattene på bussveien er et godt eksempel på dette. Disse er egentlig alt for smale til å kunne plante trær, både med tanke på rotsystemet til trærne som blir for dårlig, men også «vegens frie rom». Fasiten blir at busser kjører i greiner, fordi det er planlagt for liten plass. Det vil aldri kunne gro skikkelig å oppnå den effekten det var tiltenkt da det ble planlagt. Da koster dette penger, uten å fungere og se fint ut, noe som igjen fører til at det må byttes ut.

Det er viktig at det allerede i reguleringsplanen settes av nok plass slik at de tiltenkte funksjonene i et prosjekt er mulige. Her er det viktig at de som planlegger har nok kompetanse, eller gode nok samarbeidsforhold til folk med kompetansen, slik at ting fungerer slik det er planlagt.

45