Reliabilitet

Reliabilitet kan knyttes opp mot undersøkelsen sin nøyaktighet. Dersom man utfører samme undersøkelse igjen, vil undersøkelsen ha reliabilitet dersom samme funn gjentar seg (Gripsrud, Olsson & Silkoset, 2016). Gjennom kvalitativ forskning ønsker vi å gjenspeile den sosialt konstruerte fortolkningen deltakerne gir på det tidspunktet vi gjennomfører casestudiet (Saunders et al., 2016). Respondentenes adferd, humør og holdninger vil endre seg over tid, og dersom vi hadde gjennomført samme studie på et senere tidspunkt er det stor sannsynlighet for at resultatet ville vært annerledes. Vi har derfor ikke som mål at forskningen kan replikeres, men at funnene er pålitelige.

Dataene sin pålitelighet avhenger av hvordan de ble samlet inn og analysert. Vi var derfor kritisk til hvilke feilkilder som kunne oppstå under våre intervju og i databehandlingsfasen. For å sikre pålitelige funn har vi vært oppmerksomme på tilstander hos intervjuobjektet, intervjusituasjonen og oss som intervjuere, som kunne medføre at undersøkelsen mistet sin

kvalitet (Svartdal, 2016). Ved bruk av semistrukturerte intervju er det ulike forhold som kan true reliabiliteten. Vi vil først gjøre rede for respondentbias og respondent feil.

Respondentbias er knyttet til at intervjuobjektene har svart det de tror vi vil høre, fremfor hva de egentlig mener. Dette kan svekke reliabiliteten. For å redusere graden av respondent bias var vi oppmerksomme på egne kommentarer, eget tonefall og non-verbal kommunikasjon som kunne lede intervjuobjektet til å svare noe annet enn hva de faktisk tenkte. Vi var også oppmerksomme på at vi ikke skulle stille ledende spørsmål. Arbeidet med intervjuguiden hjalp oss å reflektere rundt hvilke spørsmål som kunne virke ledende på intervjuobjektet sitt svar. De endelige spørsmålene i intervjuguiden bar derfor preg av åpenhet.

Respondentfeil kan ha oppstått dersom intervjuobjektene ikke har følt seg trygge på at de kan avgi ærlige svar. For å skape en god informasjonsutveksling var vi derfor oppmerksomme på å skape et tillitsforhold til respondenten tidlig i intervjuet. For å skape dette startet vi først med å introdusere oss selv, egen bakgrunn og vår hensikt med undersøkelsen. Denne informasjonen ble sendt ut til respondentene i forkant av intervjuet, men vi ønsket likevel å gjenta informasjonen for å etablere trygge rammer der intervjuobjektet var sikker på formålet med undersøkelsen. Vi bekreftet også hvorvidt det fortsatt greit for respondenten at vi brukte båndopptaker under intervjuet, i tillegg til å understreke nok en gang at funn i undersøkelsen vil holdes anonyme. På denne måten håper vi at respondentene følte seg trygge til å gi ærlige svar og meninger.

Hvor intervjuet gjennomføres er også noe som kan skape respondentfeil. Vi hadde ulike former for intervju avhengig av hvor intervjuobjektet befant seg. Respondenter som holdt til i Bergen ble intervjuet ved personlig oppmøte, mens intervjuobjekter som befant seg ved andre lokasjoner stilte til intervju over Skype eller telefon. Uavhengig av intervjuform sørget vi for at respondentene satt i omgivelser der de kunne unngå å bli forstyrret av andre, enten de satt på egne kontor eller i lukkede møterom. Dersom intervjuene hadde foregått åpne lokaler der andre i organisasjonen ville hatt mulighet til å høre respondenten sine svar, kunne usikkerhet og forstyrrelser i omgivelsene resultert i at respondenten ikke avga ærlige meninger. Dette som en konsekvens av at intervjuobjektet tilpasser sine svar etter hvem som overhører samtalen. En slik situasjon ville svekket undersøkelsens pålitelighet, og vi kunne risikert at respondenten ikke var ærlig med hvordan de synes samarbeidet fungerte.

En ytterligere faktor som kan ha medført respondentfeil er at intervjuobjektet fra en av samarbeidsbedriftene i DFG sluttet i selskapet i 2018. Planlagt intervjuobjekt hadde derfor ikke mulighet til å stille til intervju for å snakke om sine opplevelser av samarbeidet, og respondenten som stilte i stedet hadde derfor kun vært med på deler av samarbeidet. Vi var i tvil til hvorvidt respondenten oppfylte de kravene vi satt til eget utvalg, men valgte likevel å gjennomføre intervjuet. Under intervjuet fremkom det at intervjuobjektet hadde fått innsikt i hva den tidligere representanten fra selskapet hadde arbeidet med, og vi valgte derfor å beholde respondenten i utvalget. Likevel baserer funnene i dette intervjuet seg delvis på respondentens oppfattelse og tolkning av hva respondentens forgjenger har videreformidlet om samarbeidet. Dette kan ha bidratt til å svekke undersøkelsens reliabilitet, men vi tror likevel funnene er pålitelige da vi intervjuet hele 12 respondenter fra samarbeidet, og funn fra dette intervjuet samsvarte i stor grad med hva andre respondenter fortalte oss.

Andre forhold som kan true reliabiliteten er tilknyttet vårt arbeid med datainnsamling og analyse. Bruk av båndopptak sikret at både datainnsamling og analyse ble mer korrekt. Ved å ta i bruk båndopptaker ble det lettere for oss å være observante under selve intervjuet. Dersom vi skulle notert underveis kunne viktige detaljer ha gått tapt, dersom vi ble mindre fokuserte på respondentens svar, og mer fokusert på nedskrivning. Ved å ta å benytte oss av båndopptaker kunne vi vie fokus på intervjuobjektet og de opplysningene respondenten ga. Dette kan ha resultert i bedre oppfølgingsspørsmål, og flyt i samtalen. Som er viktig gitt vårt eksplorative design.

Etter endt datainnsamling satt vi også igjen med store mengder data. Ettersom vi benytter oss av en kvalitativ metode, er analysen av dataene i stor grad avhengig av hvordan vi tolker dem.

Vi har sørget for å analysere dataene på en måte som reduserer sannsynligheten for feilkilder og forskerbias. Det er derfor essensielt at vi tolker svarene med åpenhet, og ikke på basis av hva vi ønsker å finne. Det er viktig å være oppmerksom på dette ved gjennomføring av semistrukturerte intervjuer, der målet er å utforske hendelser eller søke etter forklaringer. Vi har gitt intervjuobjektene muligheten til å lese gjennom resultatene i etterkant. Dermed har intervjuobjektene hatt anledning til å gjøre oss oppmerksomme på eventuelle feiltolkninger, og vi har redusert sannsynligheten for forskerbias. Imidlertid er en utfordring med dette at respondentene kan ha ønsket å sette egen bedrift i et bedre lys enn hva som faktisk fremkom under intervjuet. Dette kan ha svekket studiens reliabilitet, da funnene påvirkes slik at de ikke gir et sannferdig bilde av samarbeidet og bedriftens rolle.

For å redusere grad av forskerbias har vi også sett det som hensiktsmessig å gjennomføre intervjuene og analysen sammen. Vi la mye arbeid i å transkribere så nøyaktig som mulig, men valgte å transkribere hver for oss. I etterkant gikk vi gjennom transkriberingene sammen, mens intervjuet fortsatt var friskt i minne. På denne måten kunne vi kontrollere hverandres tolkninger, og observere hvorvidt den som transkriberte hadde fått med seg alle detaljer. Vi fikk også tillatelse av NSD til å lagre lydopptaket fra intervjuene frem til 01.06.2019 (vedlegg 5). Dermed har det vært mulig å gå tilbake til lydopptakene dersom det forelå usikkerhet rundt tolkning og transkriberingen av intervjuet. Totalt har dette sikret undersøkelsens pålitelighet.