Refleksjoner fra mattelæreren

Det andre forskningsspørsmålet omhandler hvordan lærerne reflekterer rundt bruken av digitale læringsressurser i undervisningen. Jeg vil nå supplere observasjonsdataene fra matematikktimen med to utdrag fra intervjuet med mattelæren. Jeg ønsker å få frem hvordan læreren selv tolker sin egen undervisningspraksis. I det siste sekvensutdraget (5) i

undervisningsforløpet reflektere elevene rundt hva de ikke likte og likte med å jobbe i

GeoGebra. I det første utdraget fra intervjuet gir læreren uttrykk for hva som var målsettingen med timen.

52 Utdrag 1 – «De skulle få den overføringsverdien ved å sammenligne»

Mattelærer 9A: Det som var målsettingen min, var at de på en måte skulle få den overføringsverdien ved å

sammenligne. Og at selv om de på en måte gjorde det samme, så gjorde de jo ikke det. Det var ulike, skal vi se, det var, men de fikk svaret på det, de fikk liksom kontrollert det. Og de brukte ulike ting selv om de gjorde det samme. Og jeg syntes jo at de hadde mange reflekterte på en måte svar på hva de likte og ikke likte. Eh, og det synes jeg også ga meg noen ting som lærer på en måte. Og noen sa at det antakelig kunne blitt bedre hvis man fikk øvd mer, men noen mente at det ikke ble bedre om man hadde øvd mer.

I utdraget forteller læreren at målsettingen for timen var at elevene «skulle få den overføringsverdien ved å sammenligne». Dette læringsmålet, og hensikten med

læringsarbeidet, presenterte læreren tydelig i den observerte timen (sekvens 1). Men hva legger læreren i det å kunne se overføringsverdien ved å sammenligne? Hvis vi går tilbake til den observerte timen (sekvens 5), forteller læreren at grunnen til at hun ville at elevene skulle konstruere først for hånd, så digitalt, var at elevene da skulle få se den «direkte

overførbarheten». Læreren beskriver i intervjuet at selv om elevene konstruerte både for hånd og digitalt, og at det var det samme, så var det på en måte likevel ikke det. Læreren gir uttrykk for at det var ulike måter å konstruere på, men at elevene «liksom fikk kontrollert det».

Går vi tilbake til sekvens 5, finner vi flere elever som hadde vanskeligheter med å konstruere digitalt, men elevene la også vekt på den enkle og praktiske bruken med å konstruere digitalt.

Læreren forteller i intervjuet at elevene «brukte ulike ting selv om de gjorde det samme». Det kan vise at læreren benyttet seg av flere læringsressurser i undervisningen som ulike

innganger til læringsstoffet. I slutten av utdraget uttrykker læreren at elevenes refleksjoner

«ga meg noen ting som lærer på en måte». Selv om hensikten var at elevene skulle se sammenhengen og overføringsverdien med å regne for hånd og digitalt, kan det tyde på at elevene var i starten av dette læringsarbeidet, som de muligens skal jobbe med over lengre tid.

Det at elevenes refleksjoner ga læreren noe som lærer, kan også vise at det å bruke digitale læringsressurser på denne måten i undervisningen, også er noe nytt for læreren.

I det neste intervjudaget reflekterer læreren over hvorfor elevene skulle regne for hånd og så digitalt.

53 Utdrag 2 – «Det har jo endret tankesettet mitt i forhold til undervisning»

Intervjuer: Har på en måte innføringen endret noe, i måten du underviser på?

Mattelærer 9A: Altså det har jo endret tankesettet mitt i forhold til undervisningen. For jeg tenker jo, vi er jo to lærere i alle timene, så vi tenker mye sammen om det er hensiktsmessig da. Også sånn som i dag, er det hensiktsmessig å faktisk gjøre det i boka først og så gjøre det på GeoGebra, eller skulle vi bare gått rett til GeoGebra? Ikke sant.

Intervjuer: Ja.

Mattelærer 9A: Men det er jo hensiktsmessig å prøve å regne det ut selv, og bruke formlene. Regne det selv og for så å kunne ja. Så tankesettet i forhold til hva som er hensiktsmessig verktøy å bruke, den har nok endret seg.

Intervjuer: Mhm.

Mattelærer 9A Fordi det må jo bli bedre.

Intervjuer: Ja.

Mattelærer 9A: Det kan jo ikke bli dårligere, da må vi ta det bort.

Eller så må vi endre noe (ler). Hvert fall det vi snakker mye om på teamet da, at vi må bruke det til å bedre det.

I utdraget forteller læreren at tankesettet til læreren har forandret seg når det gjelder hva som er hensiktsmessig bruk av digitale læringsressurser. Det kommer til uttrykk når læreren sier:

«Vi tenker mye sammen om det som er hensiktsmessig da». Dette utsagnet er med på å vise at lærerne reflekterer sammen over på hvilken måte de skal integrere de digitale

læringsressursene i undervisningen. Går vi tilbake til sekvens 4 i undervisningsforløpet, tok lærer2 en gruppe med elever ut for å jobbe med innføringen av GeoGebra. Dette kan vise en praktiserende hensiktsmessig tilnærming til den digitale læringsressursen GeoGebra. Videre i intervjuet reflekterer også læreren over hvorfor elevene regnet for hånd i boka, for så å

konstruere i GeoGebra. Læreren uttrykker: «Men det er jo hensiktsmessig å prøve å regne det ut selv, og bruke formlene».

Det kan tyde på at læreren ønsket at elevene først skulle regne for hånd for å gi dem den bakgrunnsforståelsen av hva formlene betyr, før de gikk videre med å konstruere digitalt.

54 Læreren legger her vekt på elevenes forståelse av læringsstoffet på flere varierte måter. En interessant refleksjon i utdraget er når læreren uttrykker at tankesettet rundt hva som er et hensiktsmessig verktøy å bruke, har endret seg. Læreren legger vekt på at verktøy må brukes til «å bedre det». Det kan tyde på læreren har en reflektert pedagogisk tilnærming til når digitale verktøy skal brukes eller ikke i undervingen. Læreren legger til at det er viktig å tenke rundt hvorfor verktøyene skal brukes, men legger også til: «eller så må vi endre noe». Dette utsagnet kan tyde på at læreren ser på sin egen rolle i klasserommet som fortsatt like sentral etter implementeringen. Det at hun legger vekt på at de må endre noe, kan også illustrere at det tar tid å integrere digitale læringsressurser i den pedagogiske praksisen.