Praksiskoordinator
Med unntak av praksisseminaret er praksiskoordinator lite involvert i profesjonsdagene.
Tilbakemeldingene praksiskoordinator har mottatt om praksisseminaret er at det fungere bra. De fleste henvendelsene fra studenter er knyttet til obligatorikk. Her opplever praksiskoordinator at det er de samme konfliktlinjene som tidligere; Studentene syns det er for mye obligatorikk og faglærere som ser seg nødt til å bruke obligatorikk for at studentene skal komme.
Progresjonstrappa kjenner praksiskoordinator godt til, og spesielt til progresjonskravene som tilsier at studentene må ha produsert et visst antall studiepoeng får å gå videre i studieløpet. Dette er det praksiskoordinator som holder oversikt over. Praksiskoordinator har inntrykk av at både praksislærer og rektorer både kjenner til og forholder seg til progresjonstrappa
Praksislærere
Profesjonsdagene er kjent for alle praksislærere og flere har blitt invitert til og deltatt på noen.
Generelt har praksislærerne et positivt inntrykk av profesjonsdagene og opplever at de er relevant for praksis, praksisrettet og gir studentene et bredt bilde av læreryrket og skolen.
Jeg og en kollega har vært og undervist på en sånn dag, og det er positivt at man trekker inn de som står i det. Jeg har et veldig positivt inntrykk [av profesjonsdagene].
En praksislærer sier at hun kjenner til at noen studenten mener de ikke får så mye ut av enkelte av profesjonsdagene. Her etterlyser hun en større iver hos studentene til å utnytte potensialet som ligger i profesjonsdagene:
Det er jo fine dager for å få dem [studentene] til å lete etter disse tingene: Hva må man kunne når man skal ut i jobb? Der bør de være mer trigga! Hvem skal jeg snakke med? Hva kan jeg gjøre, og hvordan skal jeg få til ting på disse dagene for å bli en flink lærer? Det er en nøkkel altså, som de [profesjonsdagene] kan brukes til.
Flere praksislærere uttrykker at det er rom for å bruke profesjonsdagene mer kreativt og utnytte praksisfeltet i enda større grad. Det kommer klart frem at praksislærerne ønsker å bidra med sin
kompetanse. Dette kan gjøres både ved at praksislærene kommer til høgskolen men også ved at studentene kommer til praksisskolen også utenom praksisperioden.
Jeg synes de [studentene] skal ut. Det er en mulighet til å bruke læringsarenaen ute, jeg vet dere har hatt mye bra på huset, men jeg tenker det er mer spennende og få studentene ut og teste ting på profesjonsdager eller hente inn oss.
Vi er mottakelige til studenter som skal ut og spørre etter ting, for det er mulig det.
Praksislærerne uttrykker at praksisseminarene har blitt mye bedre. Når det gjelder praksisseminar som er felles for studenter og praksislærere, opplever noen praksislærerne at studentene er negative og lite ivrige. Andre praksislærere derimot, trekker frem disse møtene som noe meget positivt.
Praksisseminaret som ble holdt kun for praksislærere fremheves av alle praksislærerne som meget bra:
Seminaret for bare praksislærere på Quality synes jeg var fantastisk. Med informasjon om skikkethetsvurdering, det synes jeg var kjempefint. Men det med studentene det synes ikke de [studentene] er noe interessant.
Progresjonstrappa er først et ukjent begrep for de fleste praksislærerne; «Nei, progresjonstrappen?
Det er ukjent begrep for meg», men etter litt betenkningstid har de fleste noe kjennskap til progresjonstrappa, uten å kunne si konkret om hva den innebærer.
Ja, det står jo om den i studieløpet deres, men mer enn det har jeg ikke kjennskap til.
Hensikten sies vel selv ut fra navnet, en trapp som skal føre til progresjon, og gå trinnvis oppover forhåpentligvis.
Faglærerne
Noen faglærer opplever som nevnt tidligere en større grad av involvering i planlegging og gjennomføring av noen profesjonsdager, og da spesielt FOU-uken. Derimot er faglærernes oppfatning av profesjonsdagene svært varierende, og noen fag har heller ikke vært involvert i disse dagene.
Jeg har ikke vært med ikke vært med en eneste gang. De høres veldig fine ut, men hva det er vet jeg ikke.
Jeg synes det var mye som var bra også, som foregikk, som jeg fikk innblikk i.
De fleste faglærerne har noe innsikt i innhold og temaer som har vært på profesjonsdagene, samt intensjonen ved dagene som beskrives som «noe man skal gjennom som ikke passer inn i et fag eller et emne», «noe som er overordnet» og «tverrfaglighet». Derimot uttrykkes det at ved innføringen av reformen har vært uklarheter relatert til både ansvar for og innhold på profesjonsdagene.
Jeg synes det er mye rot, prøver å holde meg mest mulig unna.
Er ikke helt sikker på hvor temaene kommer, tror det blir bestemt på teammøter.
Prioritering av innhold skjer på ledernivå forhåpentligvis, der bør det skje, men i samråd med fagansatte Men på trinn to har jeg følt det har blitt lagt planer for profesjonsdager som har vært linka til vårt fag som ikke vi har vært med på å bestemme.
Profesjonsdager er nevnt i programplanen, men jeg tror ikke det er diskutert klart hva vi vil med de dagene.
Knyttet til profesjonsdagenes innhold etterlyser flere faglærere en kvalitetssikring og plan for hele studieløpet, da det oppleves at innholdet er tilfeldig og et resultat av enkeltpersoners interesseområder.
Ut fra fraglærenes forståelse har ikke studentene medvirkning knyttet til profesjonsdagenes innhold, men det påpekes at dette muligens er lettere å få til litt senere i studieløpet.
Det er vanskelig å vite hva de ønsker i en profesjon når de ikke har vært i den, noen ganger er det vi som har overblikk og som kan det. Men når de begynner å bli i tredje og fjerde da blir det noe annet enn å spørre en første-års-student.
Av faglærerne løftes trinnlederne frem som hovedansvarlige for å gi studentene informasjon om profesjonsdagene. Hvorvidt studentene er blitt informert om intensjonene til profesjonsdagene er uklart for alle faglærere. Dette trekkes også frem som en mulig årsak til at studentene uttrykker misnøye om profesjonsdagene.
Kunne hjulpet med en oversikt over [profesjonsdagene om] høsten og informasjon om hvorfor, knytte det til noe sånn at studentene ser relevansen, de kan ikke alltid se tråden selv.
Man peker ut på forhånd at man skal lære det fordi i skolen er det sånn og sånn […]
Kanskje det hadde vært bedre hvis vi sa hvorfor vi har dagene og gir studentene bedre informasjon, så kan de forstå [sammenhengen og relevans].
Studentene opplever dagene fragmenterte, de ser ikke alltid relevansen.
Faglærerne anser studentenes opplevelse av innholdet som irrelevant som den største årsaken til misnøye.
Vi har hørt mye at studentene som er misfornøyd med innholdet, dette trenger vi ikke på en måte […]
Selv om studentene ikke føler relevans betyr det ikke at det ikke er det, men deres opplevelse er det. Og det er kanskje det at det er løsrevne temaer, og så er det ikke eksamensrelevant.
For dem er hverdagen veldig konkret i forhold til hva de trenger innenfor sin tid og det de skal
prioritere. Og så er det eksamen. Så når det kommer temaer som de ikke kjenner på kroppen, vil det føles irrelevant.
En faglærer forteller at han selv ikke alltid har vært flink til å bygge bro fra tema på profesjonsdag over til faget, noe han påpeker ikke kan forvente at studentene klarer å gjøre selv.
En annen årsak til studentenes misnøye tror faglærerne henger sammen med at profesjonsdagene er obligatoriske og studentene opplever da «tvang» og lite frihet til å disponere tid til selvstudie. Det påpekes av flere faglærer at noen trinn har mange profesjonsdager noe som gjør at studentene får liten tid til selvstudie. Flere faglærer mener at høgskolen bør skape rom til studiedag for studentene.
Det er viktig at studentene får tid til å studere utenom undervisningen. Å ha en studiedag er viktig for å være student. Så når man skal fylle alle dagene, da må den profesjonsdagen være veldig viktig. Det er fint man er litt kritisk, eller nøye med hva man skal tilby, slik at det ikke bare blir for å fylle opp.
Til tross for at studentene har gitt klart uttrykk for misnøye med profesjonsdagene, fremhever faglæreren at studentene også har gitt positive tilbakemeldinger:
Det er også noen profesjonsdager der de har vært kjempefornøyd, treffer veldig bra, det er variabelt.
Jeg får også høre at noen er veldig fornøyd med noen av dagene og å få input av mer pedagogikk og mer profesjonsrettet.
Progresjonstrappa er kjent for de fleste faglærerne. Det påpekes at den inneholder mye informasjon og ingen av faglærerne vet hvordan implementeringen av progresjonstrappa har fungert i praksis.