For de utvalgte personellkategoriene tar vi opp to hovedproblemstillinger:
1. Hvordan vil balansen mellom etterspørsel og tilbud av helse- omsorgspersonell utvikle seg i Stavangerområdet fram mot 2030?
2. Hvilke strategier kan regionale aktører legge til grunn for å bidra til balanse mellom etterspørsel og tilbud av helse- og omsorgspersonell?
Prognosemodell for arbeidsmarkedsutviklingen
Når det gjelder hovedproblemstilling 1, om fremtidig balanse i arbeidsmarkedene, har vi tatt utgangspunkt i spesifikasjonen av SSBs modell for det nasjonale arbeidsmarkedet for helse- og omsorgsarbeidere, HELSEMOD (Stølen m.fl., 2002). SSBs modell har en etterspørsels- og en tilbudsside. Etterspørselsiden viser hvordan behovet etter hver personellkategori avhenger av vekst i befolkning (totalt antall, aldersfordeling og kjønn) samt generell økonomisk vekst. Tilbudssiden viser eksisterende arbeidsstokk, årlig tilbud av nyutdannete kandidater, eventuell tilgang av personer som har vært ute av arbeidslivet minus årlig avgang, enten til andre yrker eller til alderspensjon.
Modellen er tilpasset regionale karakteristika. Først og fremst gjelder det tall vedrørende befolkning og demografi, arbeidstakere og årsverk, samt også utdanningskapasitet og antall elever/studenter.
Nøkkelvariabelen er arbeidsmarkedsbalansen, definert som differansen mellom etterspørsel og tilbud av kompetent arbeidskraft. Nå vil det normalt være slik at selv om det er en underdekning på arbeidskraft, så blir de fleste oppgavene utført gjennom bruk av overtid/ekstravakter og/eller tilførsel av vikarer utenfra, for eksempel gjennom arbeidsinnvandring.
Med basis i denne modellen presenteres og drøftes ulike scenarier for hver av de fire personellkategoriene. Målet er å skissere opp alternative perspektiver og utviklingsforløp for etterspørsel, tilbud og arbeidsmarkedsbalanse for sentrale kategorier av helsepersonell frem mot 2030.
Et hovedspørsmål i analysen er hvordan balansen i markedene for helse- og omsorgspersonell vil kunne variere med ulike forutsetninger på henholdsvis etterspørsels- og tilbudssiden. Hvis for eksempel regional utdanningskapasitet av for eksempel sykepleiere holdes på dagens nivå og tilgang og avgang forutsettes omtrent som i dag, vil man da kunne greie å dekke opp bemanningsbehovet? Hva betyr stillingsstørrelser for tilgangen på kvalifisert arbeidskraft?
Hvor er flaskehalsene og hvilke tiltak kan iverksettes for å oppnå balanse mellom etterspørsel og tilbud?
Aktørstrategier
Den andre problemstillingen reiser spørsmål om aktuelle aktørstrategier som kan legges til grunn for å oppnå regional balanse. Behovene for helse- og omsorgstjenester kan på en måte sies å være umettelige. Den medisinsk teknologiske utvikling utvider stadig diagnostiserings- og behandlingsmulighetene. Flere eldre og kronisk syke øker omsorgs- og pleiebehovene.
Helse og omsorg er et aktivitetsområde hvor et økt tilbud i stor grad skaper en økt etterspørsel. Folks forventninger til helse- og omsorgstjenestene bare øker.
Det som kan begrense veksten i helse- og omsorgssektoren er ressurstilgangen i form av økonomi og kompetanse. Finansiering av helse og omsorgstjenester er primært det offentliges ansvar, og det må nødvendigvis være begrensninger i veksten i statlige og kommunale helse- og omsorgsbudsjetter. Man kan imidlertid ikke se bort fra at omfanget av privat finansiert etterspørsel vil øke vesentlig over tid, både når det gjelder medisinske tilbud og omsorgstjenester. Det vil ikke minst kunne gjelde i en region som Stavangerområdet med så vidt mye privat rikdo m.
Arbeidskraft i betydning kompetent arbeidskraft er den andre vesentlige faktoren som kan skape begrensninger i tjenestetilbudet, i hvert fall i form av å begrense kvaliteten av de tjenester som tilbys. Aktører i det regionale arbeidsmarkedet for helse- og omsorgspersonell står mot denne bakgrunn overfor betydelige utfordringer. I denne del av studien vil vi å se nærmere på følgende:
• Hva kjennetegner utvikling av tjenestetilbud og kompetansestrukturen i helse- og omsorgssektoren? Hva er utviklingen i spesialisthelsetjenesten? Hvordan har utviklingen vært i kommunene?
• I hvilken grad står regionale virksomheter i sektoren i dag overfor bemanningsproblemer, knapphets- og rekrutteringsvansker? Er situasjonen annerledes i de mindre sentrale kommunene enn i de sentrale? Er det forskjeller mellom spesialisthelsetjenesten og kommunene?
• Hvordan forsøker aktørene (kommuner, sykehus, enkeltvirksomheter) å håndtere de bemanningsproblemer man i dag står overfor innen helse- og omsorgssektoren? Hva er viktig for å rekruttere og beholde den kompetansen man har? Hva er barrierene?
Finner en frem til løsninger som muliggjør bedre utnyttelse av den arbeidskraft med kvalifikasjoner som man allerede har, jfr. utforming av tjenestetilbudet, deltidsproblematikk, etc.?
• Hvordan kan de kompetansemessige utfordringene de nærmeste 5-15 årene kunne forventes å bli som følge av endringer i etterspørsel og organisering av tilbudet? Hva vil for eksempel innføring av samhandlingsreformen med økt ansvar til kommunene kunne bety? Hvordan kan innføring av velferdsteknologier ha innvirkning på kompetansebehovene?
• Hvilket utdanningstilbud har man? I hvilken grad er eller vil begrensninger i tilgang på ny- og videreutdannet kvalifisert personell kunne bli et problem, og hvordan ser man for seg å kunne møte dette? Hvordan planlegger utdanningstilbyderne endringer i utdanningstilbudet?
For å belyse disse problemstillingene er det gjennomført intervjuer med ulike aktører i helse- og omsorgssektoren mht. deres erfaringer og strategier når det gjelder å beholde og rekruttere personell, kompetanseutvikling, endringer i organisering av tjenestetilbudet, samt refleksjoner omkring utfordringer fremover.
Undersøkelsesopplegg
Rapporten er i hovedsak basert på to typer data:
• Statistikk og litteratur
• Intervjuer og gruppesamtaler
Statistikk og litteratur er anvendt som input til modellberegningene, samt for å gi oversyn over sentrale trender i helse- og omsorgssektoren. Tallgrunnlaget er i hovedsak offentlig statistikk: sysselsatte i helse- og omsorgssektoren, utdanningsstatistikk, befolkningsstatistikk og –prognoser. I tillegg har vi benyttet rapporter fra Helsedirektoratet og forsknings- og utredningslitteratur. Vi har innhentet og brukt supplerende tall fra Helseforetak/sykehus og enkeltkommuner.
Når det gjelder intervjuer, har vi foretatt intervjuer og samtaler med representanter for kommunene, spesialisthelsetjenesten, utdanningssystemet, fagforeninger og andre. I alt har vi gjennomført ca. 25 intervjuer/samtaler, hvor som regel én, men i noen tilfeller to eller flere
har vært til stede. De fleste intervjuene med informanter fra kommuner og spesialisthelsetjenesten har vært gjennomført ved bruk av et eget spørreskjema (vedlagt), men vi i de øvrige intervjuene har vært fokusert på de spesifikke problemstillinger som informanten og dennes virksomhet representerer.
Videre har problemstillingene vært diskutert gjennom 3 møter i ressursgruppa for prosjektet: i tillegg har vi gjennomført en work-shop med 23 eksterne personer pluss prosjektteamet. Alt i alt gjennom intervjuer, ressursgruppemøter og workshop, har ca. 50 personer vært konsultert gjennom prosjektet.
1.3 Organisering av rapporten