I de neste avsnittene vil jeg presentere et sammendrag av intervjuene. Enkelte deler av informasjonen vil bli gjentatt under, men jeg har allikevel tatt med opplysningene her, for å gi et overordnet bilde som kan brukes som et referansepunkt for resten av analysen. En annen grunn til at jeg har innlemmet en sammenstilling av hvert enkelt intervju er at jeg ville sørge for å få med informasjon som ikke er så tydelig i
tekstutdragene. En slik oppsummering av hvert intervju synliggjør på metanivå hvordan jeg fortolker hver enkelt som helhet. Det kan altså også leses som mitt ståsted, min måte å forstå personene på. Selve den språklige fremstillingen, måten jeg har valgt ut deler av intervjuene og laget tilsynelatende “helhetlige” fremstillinger av personene er et produkt av min fortolkning. Min subjektive posisjon til tross, informasjonen er vesentlig for å finne svar på problemstillingen om hvordan opplevd diskriminering blir synlig.
Hadrian er student på et prestisjestudium. Han har ingen erfaring fra kjærlighetslivet, men vil gjerne bidra til å nyansere bildet av det pakistanske miljøet. Han er oppvokst i en drabantby. Han har ikke opplevd press og tvang, og mener han kan snakke på vegne av mange. Men han understreker også at han ikke er naiv; selv om han ikke har direkte kjennskap til undertrykking, har han hørt om andre som er ofre for det. Han vil gjerne ha hjelp av foreldrene til å finne en egnet partner, og de stiller antagelig opp, men de har uttrykt at de helst vil at han finner noen på egenhånd. Imidlertid oppgir han at hvis han hadde funnet en foreldrene ikke likte, så tror han at han måtte brukt tid på å overtale dem, selv om han føler seg trygg på at det hadde gått fint.
Fernandez er også student. Han tror han kan bidra med et annet perspektiv enn andre med pakistansk bakgrunn. Han er oppvokst på Oslos vestkant, og tenkte ikke særlig mye over sin pakistanske bakgrunn gjennom oppveksten. Familien er liberal og åpen, og Fernandez tar sterk avstand fra undertrykking. Han kjenner ikke dette igjen i sin familie eller omgangskrets. Han er glad for at han slipper å leve et dobbeltliv, noe han tror andre med pakistansk bakgrunn må. Foreldrene hans er ikke del av hans leting etter
partner i det hele tatt. Han tror moren vil være opptatt av at hans kjæreste har utdanning, men det vil ikke påvirke hans valg. Imidlertid tror han at den utvidede familien i Pakistan vil være opptatt av hvem hans partner er.
Kash er yrkesfag-lærling. Han er singel og bor hjemme med storfamilien. Han er fri og åpen som sine foreldre, men kjenner til at det foregår undertrykking i sitt nærmiljø. Han påpeker imidlertid at fremstillinger av pakistanere i bøker og media bidrar til
stigmatisering og rasisme, og at nyansene går tapt. Dette skaper et ensidig bilde av et helt miljø som er under stadig endring. Det er uklart hvorvidt han ønsker at foreldrene skal være involvert i hans partnervalg. Foreldrene er ikke opptatt av hvem han er kjæreste med, men han tror de vil være opptatt av familiens omdømme dersom han velger “feil” kvinne å gifte seg med. Han dater av og til, men har ikke funnet en partner han vil gifte seg med ennå. Han kjenner ikke et press fra familien, men vil gjerne gifte seg etter hvert.
Joel tilhører, slik jeg oppfatter ham, den unge urbane kultureliten. Han er samboer med en kvinne som har en annen bakgrunn enn ham selv. Joel har flere forhold bak seg. Han er dypt religiøs, men bærer ingen ytre tegn på sin tro. Han er kritisk til
mediefremstillinger og forskning på etnisiteter fordi det fører til stigmatisering og rasisme. Han er svært opptatt av individuell frihet, og påpeker undertrykking både i det offentlige ordskiftet og i det pakistanske miljøet. Joel opplever at foreldrene hans maser, fordi de presenterer forslag til jenter han kan gifte seg med. Men han synes imidlertid ikke at det er problematisk. For det første opplever han det som omsorg, og dessuten er han enig med dem i mange ting, og diskuterer gjerne med dem. Likevel er det han, alene, som bestemmer hvem han er sammen med. Hun bør også helst være muslim, men det er hans ønske først og fremst, og et oppgjør han eventuelt må ta med Gud.
Dimitri har høy utdanning og er gift med en pakistansk kvinne som er i samme bransje som ham. De ble gift arrangert, og kona kom til Norge etter at de giftet seg i Pakistan.
Møtet mellom dem ble arrangert av familiene, og var et gjensidig valg fra dem begge.
De fikk tid til å finne ut om de skulle velge hverandre og gifte seg. Dimitri vil ikke
engasjere seg i sine barns valg av partner. Det fremstår rart for ham. Han er opptatt av den stereotype fremstillingen av norsk-pakistanere, og ønsker særlig å nyansere bildet av ekteskapspraksisen med arrangerte ekteskap. Han påpeker at det er nyanser mellom arrangering og “kjærlighetsekteskap”.
Eddie jobber i kommunen, og bor i en drabantby. Han gir uttrykk for at han er veldig godt tilfreds med kjærligheten og livet. Han er gift med sin kusine fra Pakistan. Han og kona har etablert seg med barn, og har et stort nettverk i nabolaget og gjennom barnas fritidsaktiviteter. Eddies underliggende budskap er at nordmenn ofte misforstår, og at fremstillinger av Pakistan er unyanserte. Dessuten er negativ sosial kontroll noe allment.
Selv opplevde han ikke press og tvang, selv om faren hans var særlig streng mot ham.
Han reiste til Pakistan etter videregående og opplevde dette året som en
dannelsesreise. Det var også da han traff kona. Ingen av dem ønsker å blande seg inn i barnas valg av partner.
Carl har høy utdanning og en kreativ jobb. Han giftet seg med en “etnisk norsk” kvinne mot foreldrenes vilje. Det ble konfliktfylt, men Carl og kona kom foreldrene i møte ved at hun “proforma” konverterte til islam. Forholdet til foreldrene er preget av en viss avstand fordi de vet at foreldrene ikke aksepterer alle sider ved deres livsførsel, som for eksempel å sole seg i bikini i hagen, eller å nyte alkohol. De har imidlertid jevnlig
kontakt. Han sier at han føler seg kallet til å være en talsperson mot negativ sosial kontroll i det pakistanske miljøet. Han stiller seg litt utenfor og "ser" spenningene og den polariserte offentlige diskursen. Han er opptatt av å ikke fremstille
norsk-pakistanere ensidig, men oppfordrer andre til å “stå frem” og motarbeide undertrykking i miljøet.
Guliani er høyt utdannet og har en prestisjefylt jobb. Han er også gift med en “etnisk norsk” kvinne og de har et etablert familieliv med barn i et bemidlet boligstrøk. Han fremstår svært vellykket. Hans historie ligner Carls på den måten at hans partnervalg stred mot foreldrenes vilje. Det ble veldig konfliktfylt, men etter at han og kona fikk barn har de tatt opp kontakten igjen, og foreldrene er svært tilstede i hans liv nå.
Guliani vil ikke engasjere seg i sine barns valg av partner. Han understreker at
konfliktene han har hatt med foreldrene også må knyttes til press fra det norsk-pakistanske miljøet, og press fra den utvidede familien i Pakistan. Han skylder ikke utelukkende på foreldrene. Allikevel er det tydelig at konfliktene har preget ham. Han har opplevd både undertrykking i det pakistanske miljøet, og rasisme gjennom
oppveksten og i voksent liv. Både han, kona og barna rammes av rasismen. Han ønsket å være med i studien fordi han ville bidra med sin historie og åpne opp litt, fortelle sin historie. Han føler seg integrert, men fortsatt møter han fordommer.
Ilyas har høy utdanning og en lederstilling. Han har et samboerskap bak seg, men er gift med en norsk-pakistansk kvinne i dag og er etablert med barn. Da Ilyas og kona fant hverandre skapte det konflikt mellom familiene fordi at de ikke var fra samme kaste.
Konfliktene har lagt seg nå. Selv om de traff hverandre “på det åpne markedet” ble det også arrangert ved at familiene møttes før de inngikk ekteskap. Til forskjell fra Carl og Guliani ser han ut til å ta lett på de konfliktene som har vært rundt partnervalg. Ilyas vil ikke engasjere seg i sine barns valg av partner, men hans kone vil det. Slik jeg leser ham er han er opptatt av å nyansere bildet, og ikke bidra til å skape splid . Han mener det offentlige ordskiftet har blitt krassere og mer polarisert de siste årene, og bekymrer seg for dette for sine barn. Han påpeker at tiden har bidratt til å begrense utbredelsen av negativ sosial kontroll i miljøet. Han ønsker generelt å dempe konfliktnivået, slik jeg tolker ham.