Presentasjon av indeksene

Indeks 1:Sosioøkonomisk bakgrunn

Denne indeksen er ment å måle elevenes sosioøkonomiske bakgrunn. Dette er av betydning fordi tidligere undersøkelser viser at familiebakgrunn har stor direkte betydning for frafall i videregående opplæring, og har indirekte betydning for skoleprestasjoner som igjen har betydning for frafall. Indeksen er ment å måle foreldres utdanningsnivå og jobbsituasjon.

Indeksen består av følgende variabler:

55

”Hva er din mors jobbsituasjon?”, ”Hva er din fars jobbsituasjon?”, ”Hva er din mors høyeste fullførte utdanningsnivå?”, og ”hva er din fars høyeste fullførte utdanningsnivå?”

På spørsmålet om foreldres utdanningsnivå var et av svaralternativene vet ikke, jeg fant ingen hensiktsmessig koding for dette alternativet, og valgte derfor at elevene som har krysset av for vet ikke ble skåret som ikke besvart. Det var relativt mange som hadde valgt svaralternativet vet ikke, henholdsvis 94 av elever på spørsmålet om mors utdannings nivå, og 99 på

spørsmålet om fars utdanningsnivå. I tillegg har til sammen 48 elever ikke besvart disse spørsmålene. Det vil si at 139 tilsvarende 45 % av utvalget har fått skåren ikke besvart når man ser foreldres utdanningsnivå i ett. Man kan spekulere i hvorfor såpass mange har svar vet ikke på dette spørsmålet. Det kan tenkes at elevene har lite kunnskap om utdanningssystemet, at de ikke kjenner til foreldrenes utdanningsbakgrunn, eller at svarkategoriene er vanskelig å forstå for elever i tiende klasse. Det at svaralternativene her kan være vanskelige å forstå var noe jeg tenkte grundig igjennom i utformingen av spørreskjemaet. Av hensyn til betydningen av korrekte svar, ble svaralternativene Likevel utformet på denne måten.

Når det gjelder spørsmålene om foreldrenes jobbsituasjon har jeg kodet de som svarer vet ikke og annet som ikke besvart, fordi jeg heller ikke her fant noen annen hensiktsmessig koding for disse svaralternativene. Svarprosenten når det gjelder foreldrenes jobbsituasjon er mye bedre enn ved foreldres utdanningsnivå. Etter å ha omkodet som beskrevet over, og slått sammen variablene mors og fars jobbsituasjon, er det 82 elever, tilsvarende 26 % av utvalget som har fått skåren ikke besvart.

For å få et bedre blide av elevenes sosioøkonomiske bakgrunn, og for å minske betydningen av den lave svarprosenten i spørsmålene om foreldrenes utdanningsnivå, valgte jeg derfor å lage en indeks av disse fire spørsmålene.

Indeks 2: Grad av norsk opprinnelse

Denne indeksen er utformet for å se nærmere på elevenes kulturelle bakgrunn. Spørsmål om eleven og foreldrenes fødested er tatt i denne undersøkelsen fordi tidligere undersøkelser har vist at kulturell bakgrunn har betydning for skoleprestasjoner, skolemotivasjon, motivasjon og holdninger til utdanning. Indeksen består av følgende spørsmål:

”Hvor er du født?”, ”Hvor er din mor født? ”og ”Hvor er din far født?”

56

Svaralternativene i spørsmålene var Norge, et land i Europa, og utenfor Europa. I

spørsmålene om foreldrenes fødested var et alternativ også vet ikke. Bakgrunnen for disse alternativene er et ønske om en grovkategorisering, og personvernshensyn. De som har svart vet ikke har også i denne indeksen fått skåringen ikke besvart. Dette er en vektet indeks, der elevenes fødested er vektet noe høyere enn foreldrenes fødested.

Indeks 3: Institusjonaliseringsgrad

Her forsøker vi å måte i hvilken grad elevene har deltatt i pedagogiske institusjoner utover skolen. Indeksen består av følgende variabler: sp. 15. Har du gått i barnehage? Sp. 16. ”Har du gått på skolefritidsordning” og sp.18. ”driver du med organiserte fritidsaktiviteter (styrt av voksne)”?

Variablene hadde i utgangspunktet ikke like verdier, derfor ble noen av verdiene omkodet, så de veier like mye i indeksen.

Indeks 4: Grad av skolepositive holdninger

Indeksen er satt sammen av variabler fra spørsmål 6: Jobber du mye med skolearbeid? og 7:

Noen påstander om din skolehverdag, Indeksen består av følgende variabler:

”Jeg jobber mye med skolearbeid fordi jeg synes det er gøy å lære nye ting”,” Jeg gruer meg ofte til å gå på skolen”,” Jeg har lite fravær”, ” Jeg er lei av å gå på skole”,” Jeg synes for mye av skoletiden brukes på annet enn undervisning” ,” Jeg tror ikke jeg kommer til å ha bruk for mye av det vi lærer om”,” Jeg synes vi har for lange dager på skolen”

Indeks 5: Syn på utdanningsnødvendighet

Indeksen måler elevenes syn på nødvendigheten av utdanning, og består av følgene variabler hentet fra spørsmål 13: Hvor enig er du om disse påstandene om videregående opplæring?

Og 14: Hva tenker du om fremtidig jobbsituasjon?

”Man får ikke jobb uten å ha gått på videregående”, ”Alle bør gå på videregående” og ”Jeg anser utdanning som viktig for min fremtid”

Indeks 6: Grad av ytre motivasjon for utdanning

57

Denne indeksen er ment å måle elevenes ytre motivasjon for skole og utdanning, og består av variabler hentet fra holdningsspørsmål 6 Jobber du mye med skolearbeid? Og 9. Hva er din motivasjon for å gå/ikke gå på videregående?

Variablene som inngår i indeksen er som følger:

”Jeg må gå på videregående fordi det er forventet av meg”, ”Jeg vil gå på videregående fordi det er viktig for foreldrene mine”, ”Jeg vil gå på videregående for å være sammen med vennene mine”, ”Jeg jobber mye med skolearbeid fordi jeg ikke vil virke dum”, ”Jeg jobber mye med skolearbeid fordi vennene mine gjør det”, ”Jeg jobber mye med skolearbeid fordi det er viktig for foreldrene mine”

Indeks 7: Grad av foreldres påvirkning for motivasjon

Denne indeksen er satt sammen for å se på foreldrenes påvirkning på elevenes motivasjon.

Variablene er hentet fra spørsmål 6 Jobber du mye med skolearbeid, 9 Hva er din motivasjon for å gå/ikke gå på videregående? og spørsmål 12 Hva er viktig for deg når du skal velge program på videregående?:

Indeksen består av følgende variabler: ”Jeg jobber mye med skolearbeid fordi det er viktig for foreldrene mine”, ”Jeg vil gå på videregående fordi det er viktig for foreldrene mine” og

”Foreldrene mine synes jeg bør velge det programmet”

Indeks 8: Grad av venners påvirkning for motivasjon

Indeksen måler hvordan elevene graderer vennes påvirkning for motivasjon. Indeksen består av fire variabler hentet fra spørsmål; 6: Jobber du mye med skolearbeid? og 7: Noen

påstander om din skolehverdag, 9: Hva er din motivasjon for å gå/ikke gå på videregående?

og 12: Hva er viktig for deg når du skal velge program på videregående?

Variablene som inngår i indeksen er som følger:

”Jeg jobber mye med skolearbeid fordi vennene mine gjør det”, ”For meg er det å være sammen med vennene mine det viktigste på skolen”, ”Jeg vil gå på videregående for å være sammen med vennene mine”, og ”Mange av vennene mine skal velge det samme som meg”

Indeks 9: Grad av grad av ytre motivasjon for videregående opplæring

58

Denne indeksen kan minne om indeks 6 ytre motivasjon for utdanning. Indeksene skiller seg fra hverandre ved at denne indeksen måler motivasjon for videregående opplæring eksplisitt, mens den tidligere presenterte indeksen måler grad av ytre motivasjon for utdanning mer generelt. Variablene i indeksen er hentet fra spørsmål 9: Hva er din motivasjon for å gå/ikke gå på videregående?

Variablene i denne indeksen er hovedsakelig vektet positivt for grad av ytre motivasjon, med unntak av sistnevnte variable, som egentlig måler indre motivasjon for videregående, men som i den indeksen er vektet negativt. Indeksen består av følgende variabler:

”Jeg må gå på videregående fordi det er forventet av meg”, ”Jeg vil gå på videregående fordi det er viktig for foreldrene mine”, ”Jeg vil gå på videregående for å være sammen med vennene mine”, ”Jeg kommer til å begynne på videregående fordi ellers får man ikke jobb”

Indeks 10: Grad fremtidsorientering

Indeksen består av variabler fra holdningsspørsmålene 6: Jobber du mye med skolearbeid? og spørsmål 14: Hva tenker du om fremtidig jobbsituasjon? samt variablene fra et konkret spørsmål, 8: Har du tenkt å gå på videregående?

Variablene som inngår i indeksen er: ”Jeg jobber mye med skolearbeid fordi jeg vil komme inn på det programmet jeg vil i videregående opplæring”, ”Jeg har bestemt meg for hva jeg vil jobbe med når jeg blir voksen”, og ”Jeg anser utdanning som viktig for min fremtid” og

”Har du tenkt å gå på videregående?”