Positive aspekter ved å ikke ha karakterer i orden og atferd Som nevnt i forrige kapittel, synes måten karakterene ble satt, å ha vært preget av en

subjektiv og noe uryddig prosess. Lærerne mente at det ble veldig arbeidskrevende og var et tungt, slitsomt byråkrati som de nå så verdien av å slippe. I tillegg, mente de at det er et mye mer rettferdig system for elevene når ingen får karakterer, men alle får samtaler. Hva samtalene krever av lærerne blir nærmere beskrevet senere i

drøftingsdelen.

Flere lærere nevnte at lærer-elevrelasjoner nå blir mer ivaretatt. Siden Bergeland videregående skole lenge har arbeidet for å implementere konsekvenspedagogikk, trenger vektlegging av lærer-elevrelasjon ikke være noe som har vært en direkte effekt ved å fjerne karakterene i orden og atferd. Allikevel mente noen av lærerne at samtalene med elevene nå var blitt mer forpliktende for alle lærerne. Samtalene brukes nå som en erstatning for anmerkninger og karakterer i orden og atferd ved normbrudd. Intervjupersonene mente at samtalene og en god kontakt med elevene kunne virke forsonende, læringsfremmende og avvæpnende i forhold til for eksempel aggressiv atferd. En lærer refererte til en episode hvor en utvisning kunne ha vært med å forsterke aggresjon hos eleven, men i stedet ble løst på en god måte med samtale om hva og hvorfor situasjonen oppstod. Dette funnet støtter en studie av Sutton et al., (2009) som viser til at lærere som anvender dårlige ledelsesteknikker som aggresjon og straff, bidrar til sine egne problemer ved å reagere med strategier som bare tjener til å forverre problemene de er ment å overvinne eller forebygge.

Funnet støtter også annen forskning, fra blant andre Christenson & Thurlow (2004) som viser til at elevenes opplevelse av god støtte og trygg relasjon til læreren, samsvarer med deres opplevelse av skoletilhørighet og trivsel.

Et av spørsmålene som ble stilt til intervjupersonene var om selvbestemmelse og autonomi hos elevene var noe som ble vektlagt i undervisningen, og om dette i så fall gikk på bekostning av struktur og arbeidsro. Her ble også samtaler og god relasjon til elevene trukket frem av lærerne. En lærer fortalte at Bergeland videregående skole over tid har satset på å gi elevene handlingsrom til å ta egne valg og påvirke sin egen skolehverdag. Etter fjerning av formelle sanksjoner, mente samme lærer at regulering av orden og atferd, i større grad enn før forsøket, har blitt erstattet med mer

forpliktende elevsamtaler. Dette mente læreren ga elevene en mulighet til å reflektere rundt sin sosiale kompetanse og til å se konsekvensene av egne handlinger. Samme intervjuperson sa i forlengelsen at elevene ved VG1 brukte studietimene mer effektivt utpå vårparten. Læreren mente det kunne være et resultat av tydelig og god

lærerstøtte, som etter hvert gjorde at elevene så verdien av å bruke studietimene til fag, til egen fordel. Dette funnet er i tråd med Deci & Ryan (2002) sin

selvbestemmelsesteori, som hevder at mennesker har et medfødt behov for

selvbestemmelse, autonomi eller å være aktører i eget liv. Funnet støttes også i Jang et al., (2010) sin studie som påpeker at det ikke er noen motsetning mellom et godt

strukturert læringsmiljø og autonomistøtte, og at motivasjon stimuleres når elevene kan ta egne valg i forhold til hvordan læringsoppgaver kan gjennomføres. For at det skal etableres et strukturert læringsmiljø, må imidlertid lærerne være trygge i lærerrollen og sikre på hvordan de skal håndtere situasjoner i klasserommet. Dette kommer jeg inn på senere i oppgaven når negative aspekter ved å ikke ha karakterer i orden og atferd blir drøftet.

Som en del av konsekvenspedagogikken vil Bergeland videregående skole at elevene skal ansvarliggjøres og se konsekvenser av egne valg. Noen lærere viste til at dette var noe som i stor grad ble gjenspeilet i fagkarakterene. Hvis elever hadde stort fravær, ikke leverte arbeid og lignende, ville dette få følger i fag, noe som de mente ga større effekt på elevene enn å bli satt ned i orden. En lærer mente at elevene må ha kontroll på orden og atferd for å klare seg bra i alle fag. Dette virker som en rimelig påstand som ifølge Ogden (2012) kan knyttes til tenkningen om ”det pedagogiske verkstedet” hvor læreren gjennom diskusjon, overtalelse og undervisning forsøker å påvirke elevenes tenkning og dermed forståelse og ansvarlighet.

Det kunne synes som om lærernes positive erfaringer med forsøket mye handlet om å ha fokus på sosial kompetanse i stedet for registrering av negativ atferd.

Intervjupersonene mente at skolen nå legger mer vekt på sosiale dimensjoner enn irettesettelser og trusler om anmerkninger og nedsatt karakter. Lærere fortalte at de hadde et mer positivt elevfokus med denne måten å arbeide på. Å ha en god dialog med elevene, prøve å bevisstgjøre og bygge opp i stedet for å bryte ned, var noe av det intervjupersonene mente var positivt med forsøket uten orden- og

atferdskarakterer. Intervjupersonene refererte til at samtalene de hadde med elevene var preget av gjensidig forståelse og respekt, heller enn av kjeft og reprimander. Dette mente de var en fin kommunikasjonsform som både lærere og elever så ut til å sette pris på, og som ga mening ut fra skolens pedagogiske verdisyn. Lærernes beskrivelser av hvordan de bygger positive relasjoner til elevene er i tråd med Bergin & Bergin (2009) sin studie. Studien viser til at elever som har positive relasjoner til lærere og andre elever, vil oppleve tilhørighet til skolen, noe som igjen vil føre til økt

motivasjon og læring.

Bergeland videregående skole er, som nevnt, organisert ved at hver klasse har to lærere, og at teamene har arbeidsrom og møterom i nærheten av klasserommene elevene oppholder seg i. Intervjupersonene syntes dette skapte en god kontakt med elevene og et nært samarbeid med andre lærere på samme team. I tillegg har skolens fokus på konsekvenspedagogikk – over år – gjort sitt til at lærerne har en felles holdning om hva de skal vektlegge og hvordan de skal opptre i skolehverdagen.

Intervjupersonene ble spurt om de trodde forsøket fungerte på en bestemt måte siden skolen er organisert som den er, og at den har en spesiell pedagogisk forankring. Her kom det i hovedsak frem at forsøket hadde fungert bra mye takket være

organiseringen til lærerne, det tette samarbeidet rundt elevene og at skolen er opptatt av konsekvenspedagogiske retningslinjer. Lærerne mente at det å fjerne karakterene i orden og atferd i lys av konsekvenspedagogikken ga mening og ble satt i en

sammenheng. De fleste lærerne trodde andre, mer regelstyrte skoler, muligens ville slitt med å bare skulle fjerne karakterene i orden og atferd, da andre skoler antakelig ikke har arbeidet med en slik organiseringsform eller lagt vekt på

konsekvenspedagogikk, slik som Bergeland videregående skole har gjort.

6.4 Negative aspekter ved å ikke ha karakterer i orden og atferd