6 Tolkning og drøfting av resultater
7.3 Overførbarhet og videre forskning
Som nevnt var formålet med denne masteroppgaven å finne svar på om forsøket har hatt konsekvenser for lærernes arbeidshverdag, samt om lærerne opplevde at
endringene påvirket læringsmiljøet og elevenes orden og atferd – på Bergeland videregående skole. Det er viktig å se konteksten av forsøket, ha skolens historie og pedagogiske forankring i bakhodet med tanke på studiens resultat. Studien har sine begrensninger ved at den kun har vært gjennomført ved en skole som har en spesiell historie med en mangeårig satsing på konsekvenspedagogikk og nedtrapping av formelle sanksjoner. Dette har tydelig påvirket resultatene og dermed studiens overføringsverdi.
Siden det ikke er gjennomført tidligere forskning om erfaringer ved å fjerne karakterer i orden og atferd, er det vanskelig å si noe om resultatene
intervjupersonene refererte til, er gjeldende ved andre videregående skoler. Det er ikke sikkert at et slikt forsøk ville hatt en like liten endring i lærernes arbeidshverdag ved andre skoler. Ved mer regelstyrte skoler som er opptatt av disiplin og andre pedagogiske overbevisninger, ville mulig kontrastene mellom før og etter et slikt forsøk vært større. Dette er bare en hypotese, men mer forskning med ulike forskningsmetoder og større utvalg, flere studieretninger og andre pedagogiske verdigrunnlag, vil kunne gi grundigere svar på dette.
8 Kildehenvisning
Aloe, A. M., Amo, L. C. & Shanahan, M. E. (2013). Classroom Management Self-Efficacy and Burnout: A Multivariate Meta-analysis. Educ Psychol Rev (2014) 26, 101-126.
Aloe, A. M., Shisler, S. M., Norris, B. D., Nickerson, A. B. & Rinker, T. W. (2014).
A multivariate meta-analysis of student misbehavior and teacher burnout. Educational Research Review 12, 30-44.
Antonsen, T. & Ertesvåg, S. K. (2010). Godt læringsmiljø og bedre læring gjennom implementering av skoleomfattende tiltak? Spesialpedagogikk, 03(10), 31-44.
Bandura, A. (red). (1995). Self-efficacy in Changing Societies. Stanford University.
Cambridge University Press.
Barkley, R. A & Murphy, K. R. (1998). Attention-Deficit Hyperactivity Disorder: A Clinical Workbook, (2. utg.). New York: The Guilford Press.
Bergin, C. & Bergin, D. (2009). Attachment in the classroom. Educational Psychology Review, 21, 141-170.
Bru, E. (2006). Factors associated with disruptive behavior in the classroom.
Scandinavian Journal of Educational Research, 50, 23-43.
Bru, E., Stornes, T., Munthe, E. & Thuen, E. (2010). Students’ perceptions of teacher support across the transition from primary to secondary school. Scandinavian Journal of Educational Research, 54(6), 519-533.
Burchinal, M. R., Peisner-Feinberg, E., Pianta, R. & Howes, C. (2002). Development of academic skills from preschool through second grade: Family and classroom predictors of developmental trajectories. Journal of School Psychology, 40, 415-436.
Christenson, S. L. & Thurlow, M. L. (2004). School drop outs. Current Directions in Psychological Science, 13(1), 36-39.
De nasjonale forskningsetiske komiteer (2006). Forskningsetiske retningslinjer for samfunnsvitenskap, humaniora, juss og teologi. Hentet 11. mars 2015 fra:
https://www.etikkom.no/forskningsetiske-retningslinjer/etiske-retningslinjer-for-forskning-pa-internett/personopplysninger-konfidensialitet-og-anonymisering/
Deci, E. L., Vallerand, R. J., Pelletier, L. G. & Ryan, R. M. (1991). Motivation and Education: The Self-Determination Perspective. Educational Psychologist, 26(3&4), 325-346.
Deci, E. L., & Ryan, R. M. (2002). Handbook of Self-Determination Research. [New York]: The University of Rochester Press.
DiCintio, M. J. & Gee, S. (1999). Control is the key: Unlocking the motivation of at-risk students. Psychology in the Schools, Vol. 36(3), 1999.
Emmer, E. T. & Sabornie, E. J. (2015). Handbook of Classroom Management, (2.
utg.). New York and London: Routledge Taylor & Frances Group.
Ertesvåg, S. K. (2012). Leiing av endringsarbeid i skulen. Oslo: Gyldendal akademisk.
Ertesvåg, S. K., Roland, P., Vaaland, G. S., Størksen, S. & Veland. J. (2010). The challenge of continuation: Schools’continuation of the Respect program. Journal of Eductional Change, 11, 323-344.
Forskning.no. Bedre lærere avgjørende. Hentet 13. februar 2015 fra:
http://forskning.no/barn-og-ungdom-skole-og-utdanning/2009/01/bedre-laerere-avgjorende
Gilje, N. & Grimen, H. (1993). Samfunnsvitenskapenes forutsetninger: Innføring i samfunnsvitenskapenes vitenskapfilosofi. Oslo: Universitetsforlaget AS.
Hammerlin, Y. & Larsen, E. (1997). Menneskesyn i teorier om mennesket. Oslo: Ad Notam Gyldendal AS.
Hamre, B. K. & Pianta, R. C. (2001). Early Teacher-Child Relationships and the Trajectory of Children’s School Outcomes through Eight Grade. Child Development, 72(2), 625-638.
Jang, H., Reeve, J. & Deci, E. L. (2010). Engaging Students in Learning Activities: It Is Not Autonomy Support or Structure but Autonomy Support and Structure. Journal of Educational Psychology, 102(3), 588-600.
Klassen, M. R. & Chiu, M. M. (2010). Effects on Teachers’ Self-Efficacy and Job Satisfaction: Teacher Gender Years of Experience, and Job Stress. Journal of Educational Psychology, 102(3), 741-756.
Kvale, S. & Brinkmann, S. (2012). Det kvalitative forskningsintervju (2. utg.). Oslo:
Gyldendal Norsk Forlag AS.
Lazarus, R. S. (2009). Stress og følelser: en ny syntese. (1. utg. 2. opplag) København: Akademisk forlag.
Lerman, D. C. & Vorndran, C. M. (2002). On the status of knowledge for using punishment: Implications for treating behaviour disorders. Journal of Applied Behavior Analysis, 35(4), 431-464.
Marzano, R. J., Marzano, J. S. & Pickering, D. J. (2003). Classroom Management that Works: Research-Based Strategies for Every Teacher. New Jersey: Pearson Education, Inc.
Munthe, E. (2003). Teachers’ professional certainty. Teaching and Teacher Education, 19, 801-813.
Ogden, T. (2001). Sosial kompetanse og problematferd i skolen. Oslo: Gyldendal Akademisk.
Ogden, T. (2003). The Validity of Teacher Ratings of Adolescents’ Social Skills.
Scandinavian Journal of Educational Research, 47(1), 63-76.
Ogden, T. (2012). Klasseledelse. Praksis, teori og forskning. Oslo: Gyldendal Akademisk.
Opplæringslova. (2009). Lov om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa (opplæringslova). Hentet 27. februar 2015 fra
! https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2006-06-23-724/KAPITTEL_4-1
Pianta R. C. & Walsh D. J. (1996). High-Risk children in Schools: Constructing Sustaining Relationships. Routledge / New York & London.
Porter, L. (2006). Behaviour in Schools. (2. utg.). Open University Press.
PULS; Tall og oversikt over karakterer i orden og atferd; Data fra Rogaland fylkeskommune.
Roland, P. (2013). Hvordan kan vi forstå Anitas frustrasjoner i relasjon til barn og voksne? I Fandrem, H. & Fuglestad, O. L. (Red.). (2013). Barn i utfordringer.
Systemtenkning og tidlig innsats i pedagogisk arbeid (s. 81-93). Fagbokforlaget.
Roland, P., Størksen, I. & Omdal, H. (2014). Den autoritative voksenstilen og relasjonsarbeid i barnehagen. I Skeie, Eyvind (Red.). Kompetanseløft i barnehagen (s. 13-44). Være Sammen AS & IdeHospitalet AS, 2014, Universitetet i Stavanger.
Schunk, D. H. (1991). Self-efficacy and academic motivation. Educational Psychologist, 26, 207-231.
Silverman, D. (2011). Interpreting Qualitative Data. A Guide to the Principles of Qualitative Research. London: Sage.
Sutton, R.E., Mudrey-Camino, R. & Knight, C.C. (2009). Teachers’ emotion regulation and classroom management. Theory into Practice, 48(2), 130-137.
Thagaard, T. (2013). Systematikk og innlevelse. En innføring i kvalitativ metode. (4.
utg.). Bergen: Fagbokforlaget.
Utdanningsdirektoratet. (2014). Ordensreglementet Udir -8-2014. Hentet 3. mars 2015 fra
! http://www.udir.no/Regelverk/Finn-regelver-for-opplaring/Finn-regelverk- etter-tema/Laringsmiljo/Ordensreglement-Udir-8-2014/7-Hva-reguleres-i-et-ordensreglement/#a7.2
!
!
Edvin Bru
Nasjonalt senter for læringsmijø og atferdsforskning Universitetet i Stavanger
4036 STAVANGER
Vår dato: 07.01.2015 Vår ref: 41037 / 3 / LB Deres dato: Deres ref:
TILBAKEMELDING PÅ MELDING OM BEHANDLING AV PERSONOPPLYSNINGER
Vi viser til melding om behandling av personopplysninger, mottatt 04.12.2014. Meldingen gjelder prosjektet:
Personvernombudet har vurdert prosjektet og finner at behandlingen av personopplysninger er meldepliktig i henhold til personopplysningsloven § 31. Behandlingen tilfredsstiller kravene i personopplysningsloven.
Personvernombudets vurdering forutsetter at prosjektet gjennomføres i tråd med opplysningene gitt i meldeskjemaet, korrespondanse med ombudet, ombudets kommentarer samt
personopplysningsloven og helseregisterloven med forskrifter. Behandlingen av personopplysninger kan settes i gang.
Det gjøres oppmerksom på at det skal gis ny melding dersom behandlingen endres i forhold til de opplysninger som ligger til grunn for personvernombudets vurdering. Endringsmeldinger gis via et eget skjema, http://www.nsd.uib.no/personvern/meldeplikt/skjema.html. Det skal også gis melding etter tre år dersom prosjektet fortsatt pågår. Meldinger skal skje skriftlig til ombudet.
Personvernombudet har lagt ut opplysninger om prosjektet i en offentlig database, http://pvo.nsd.no/prosjekt.
Personvernombudet vil ved prosjektets avslutning, 30.06.2015, rette en henvendelse angående status for behandlingen av personopplysninger.
Vennlig hilsen
41037 Hvilke konsekvenser har det for lærernes arbeidshverdag å fjerne orden-og atferdskarakterer ved Bergeland videregående skole? Har orden- orden-og atferdskarakterer en atferdsregulerende funksjon?
Behandlingsansvarlig Universitetet i Stavanger, ved institusjonens øverste leder Daglig ansvarlig Edvin Bru
Student Toril Kroken
Katrine Utaaker Segadal
Lene Christine M. Brandt
VEDLEGG 1
Kontaktperson: Lene Christine M. Brandt tlf: 55 58 89 26 Vedlegg: Prosjektvurdering
Kopi: Toril Kroken toril.kroken@stavanger.kommune.no