Planar for prosjektet

Innhaldet i det framtidige prosjektet var skissert både i søknaden frå Elgå opp-vekstsenter og i den generelle prosjektskildringa som Sametinget hadde laga.

2.1.1 Innhaldet i søknaden frå Elgå oppvekstsenter

Søknaden frå Elgå oppvekstsenter gjorde greie for lokale føresetnader for eit slikt prosjekt: Elgå oppvekstsenter var eit lite oppvekstsenter med barnehage, skulefritidsordning og skule samla i felles bygningar. Dei samiske borna ut-gjorde ein høg prosent av elevane og barnehageborna ved oppvekstsenteret.

18. Annonsen ligg ved her som vedlegg nr. 1.

19. Denne prosjektskildringa ligg ved her som vedlegg nr. 2.

20. Heile søknaden ligg ved som vedlegg nr. 3.

Norsk var det dominerande språket både på oppvekstsenteret og i heimane.

Skulen hadde allereie i fleire år gjeve opplæring i sørsamisk som andrespråk.

Vidare gjorde søknaden kort greie for språket si silling i dei sørsamiske fami-liane i distriktet, og la vekt på at menge foreldre og oppvekstsenteret hadde eit ønske om å

”…revitalisere det samiske samfunnet i vårt område med fokus på sør-samisk språk, sørsør-samiske verdier og tankesett.”

Hovudmålsetjinga for søknaden var å

”…utvikle barna til å bli aktivt tospråklige gjennom daglige og sesong-pregede aktiviteter. Overføring av kunnskap fra den eldre til den yngre generasjonen er sentralt i denne sammenhengen.”

Søknaden la vekt på samanhengen mellom holdningar, verdiar, kultur og språk. Ein ville i tillegg til praktisk førebuing bruke forprosjektperioden til haldningsskapande arbeid og bevisstgjering av dei som seinare skulle involve-rast i prosjektet.

Elles gjekk det att fleire stader i søknaden at prosjektet skulle samarbeide nært med det samiske miljøet i bygda. Særleg var det understreka at besteforeldre-generasjonen skulle utgjera ein ressurs, sidan dei sat inne med tradisjonelle sørsamiske språk- og kulturkunnskapar.

Søknaden kan oppsummerast med at dersom Elgå oppvekstsenter fekk pro-sjektet, ville dei leggje opp til at det sørsamiske språket skulle formidlast gjen-nom dagleg bruk, praktisk arbeid, tema-arbeid og jamleg kontakt med eldre språk- og kulturberarar.

2.1.2 Innhaldet i prosjektskildringa frå Sametinget

Sametinget hadde sjølv utarbeidd ei skildring av korleis dei tenkte seg pro-sjektet. I denne førehandsskildringa er prosjektet kalla Sámedikki giella movt tii-daht tin pro šeakta/Sametingets språkmotiveringsprosjekt²¹. Pro sjekt skild ringa tok utgangspunkt i planane som Sametinget hadde vedteke for å styrkje samisk språk utanfor det samiske forvaltnings området. Språkmotiveringsprosjektet skulle vera med på å konkretisere og setja ut i livet noko av dette.

Prosjektskildringa peika på kor viktig det var å skapa nye domene der samisk språk kunne vera i naturleg bruk, og nemnde da barnehagar som eit ønskjeleg moderne samiskspråkleg domene også utanfor dei nordsamiske kjerneområda.

Det var særleg viktig at borna begynte å snakke samisk tidleg. Her var barne-hagane sentrale. På dette grunnlaget vart hovudutfordringa formulert slik:

21. Da det viste seg at prosjektet gjekk til det sørsamiske området, vart det på sørsamisk hei-tande Saemiedigkien gieleskreejreme-prosjeekte Elgå sjidtemejarngesne.

”Er det mulig å lære barn å snakke samisk hvis man organiserer de sa-miske læresituasjonene og – midlene etter en tilpasset metode og setter inn ekstra ressurser?”

I prosjektskildringa tildelte Sametinget kommunen ein sentral plass i eit fram-tidig prosjekt, understreka kor viktig foreldresamarbeidet var, nemnde grunn-skulen og skulefritidsordninga si rolle spesielt, peika på kor sentral helseetaten i vår tid er i slikt som har med born å gjera og nemnde at det var ønskjeleg at ein forskar kunne følgje arbeidet og skrive sluttrapport.

Sametinget ville ha ansvarsfordeling mellom ei styringsgruppe (der Sametinget og kommunen skulle vera representerte), ein eigen prosjektleiar og i tillegg ein person som skulle stå for rettleiing og vurdering.

Den søkaren som kunne leva opp til alt dette, skulle få disponere godt over fire millionar kroner. Pengar skal ikkje sløsast bort: Budsjettframlegg hadde Sametinget lagt ved.

2.1.3 Søknad om eit sørsamisk Kōhanga Reo

Både søknaden frå Elgå oppvekstsenter og framlegget til prosjektskildring frå Samisk språkråd/Sametinget var prega av pedagogiske tankar som etter 1980 hadde vorte utvikla blant urfolk fleire stader i verda. Det er særleg naturleg å tenkje på pedagogikken (og ideologien) bak den sterke barnehagerørsla hos urfolket på Aotearoa/New Zealand, māoriane.

Māoriane sitt tradisjonelle polynesiske språk vart i tida etter den engelske ko-loniseringa, trengt tilbake av kolonistane sitt språk, engelsk. Det tradisjonelle språket vart marginalisert og stigmatisert, og mange familiar gjekk over til å snakke landet sitt nye majoritetsspråk til borna sine. Rundt 1970 kunne berre 18–20 % av māoriane på New Zealand snakke māori flytande. Dei fleste av desse var da over femti år. Noko måtte gjerast dersom språket skulle overleva som aktivt språk. Det som skjedde på New Zealand, var ikkje ulikt det som samtidig skjedde med sørsamisk, berre at her var det ikkje engelsk, men svensk og norsk som var dei prestisjespråka som tok over.

Rundt 1980 starta noko som skulle bli ei māori-språkleg barnehagerørsle, kalla Te Kōhanga Reo. Folk etablerte barnehagar som skulle byggje på tradisjonell māori-kultur og -filosofi, formidla av eldre kulturberarar. Daglegspråket i bar-nehagane skulle vera māori, og borna skulle lære språket ved å høyre det brukt, og sjølve bruke det, i naturlege situasjonar. Formidlarar skulle mellom anna vera eldre folk som sjølve hadde lært språket som barn.

Denne rørsla har sidan vakse seg sterk blant māoriane, og i 1998 var det 600 slike barnehagar på Aotearoa/New Zealand. Seinare er talet gått litt tilbake. I forlenginga av denne barnehagerørsla er det etablert barneskular med māori som opplæringsspråk, og etter kvart vart språket også brukt i vidaregåande skular og høgre utdanning.

Kōhanga Reo-rørsla nyttar seg av ein språkbadsmodell som lenge har vore kjend også frå andre plassar. Det nye var å bruke modellen på truga urfolks-språk (i staden for på prestisjeurfolks-språk som engelsk og fransk) og å knyte det heile til tradisjonell urfolkskultur ved å bruke eldre kultur berarar i formidlinga.²² Det har ved fleire høve vore direkte samband mellom māori opplærings miljø og samisk opplæringsmiljø, og tankane frå Aotearoa/New Zealand har vore godt kjende i Sápmi ²³. Det sørsamiske miljøet har fleire gonger arrangert kortare språkbadskurs for både vaksne og unge. Desse kursa har på sørsamisk vore kalla gïelebiesie, ei direkte omsetjing frå māori av Kōhanga Reo (på norsk:

språkreir).

Søknaden frå Elgå oppvekstsenter var ein søknad om å få opprette eit femårig sørsamisk Kōhanga Reo.