Tiltaket er lokalisert i tre kommuner og to fylker. Dette krever en koordinert planprosess for å kunne gjennomføre tiltaket slik det er forutsatt i NTP 2010-19. Planprogrammet ble derfor utformet med en fellesdel i tillegg til en lokal del for hver kommune. I de lokale delene ble drøfting av aktuelle temaer både for prissatte og ikke prissatte konsekvenser og forslag til relevante utredningstemaer gjennomført. Temaene dekket både helheten og de lokale forhold. Grenseoverskridende temaer, temaer som er felles for to eller alle de tre
kommunene, vil en derfor finne med identisk tekst i flere deler av konsekvensutredningen.
Planprogrammet ble utarbeidet av Jernbaneverket, i samarbeid med kommunene.
Jernbaneverket hadde som utgangspunkt at planprogrammet skulle fastsettes av
SamferdseIsdepartementet (SD). Dette skjedde etter samråd med Miljødepartementet (MD) og kommunene. Planprogrammet ble fastsatt av Samferdselsdepartementet i brev av 13.
september 2010.
A.4.2 Videre planprosess
Konsekvensutredningen (KU) skal etter offentlig ettersyn behandles av Jernbaneverket og forelegges SD. Etter gjennomgang av høringsuttalesene til KU, fastsettes endelig trase som skal legges til grunn for utarbeidelse av reguleringsplaner for tiltaket i alle tre kommuner.
Utarbeidelse av reguleringsplaner og behandling av disse skal skje i samarbeid med kommunene og fremmes som kommunale planer. Det er lokal planmyndighet som har ansvaret for behandling og godkjenning av reguleringsplanene for tiltaket.
A.4.3 Framdrift
Jernbaneverket baserer sitt planarbeid på følgende overordnete framdrift i planarbeidet:
- Offentlig ettersyn av KU med forslag til program for videre planprosess - april 2011 - Fastsettelse av trase på grunnlag av KU og merknadsbehandling - september 2011 - Offentlig ettersyn av Reguleringsplaner for Follobanen høst 2011 med vedtak høsten
2012
Planleggingen vil foregå parallelt i Oslo kommune, Oppegård kommune og Ski kommune.
Jernbaneverket ønsker å tilstrebe en koordinert offentlig behandling. Behandlingen vil også være avhengig av kommunenes organisering av planarbeidet.
Det er grunnleggende for anleggsstart at det foreligger godkjente reguleringsplaner.
Figur 20 Overordnet framdriftsplan revidert mars 2011
Jernbaneverket ønsker å gjennomføre utbyggingen i en etappe med samtidig anleggsstart i alle tre kommuner. For å kunne ferdigstille tiltaket i løpet av planperioden 2010-19, bør anleggstart skje i 2013. Anleggsstart i 2013 forutsetter at reguleringsplanene blir vedtatt sommer 2012 slik at grunnerverv kan gjennomføres før anleggstart.
Anleggsarbeidene på Ski stasjon forventes å være i gang i 2012. Jernbaneverket forutsetter å starte utbygging av stasjonen i 2011, med etablering av hensettingsspor for å tilfredsstille NSBs behov i 2012. Dette inngår i det ordinære byggetrinn 1 for Ski stasjon.
A.4.4 Samordning på tvers av kommunegrenser
Tiltakshaver er ansvarlig for den faglige koordinering av planarbeidet på tvers av kommunegrensene.
Som koordinator vil Jernbaneverket sørge for fellesmøter for de tre kommunene slik at de blir orientert om det samlede planarbeidet i Jernbaneverket og den totale framdrift og prosess. Planarbeidet vil bli gjennomført i nært samarbeid med kommunene.
A.4.5 Gjennomføring av utbyggingen – forhold til miljø og risiko
Det er vedtatt at gjennomføringen av tiltaket skal skje som en samlet utbygging og ikke i etapper. En optimal gjennomføring av anleggsfasen er lagt inn som en klar forutsetning. De tre kommunene vil være berørt av anleggsvirksomhet i hele byggeperioden, og tiltaket vil gi negative konsekvenser for nærmiljøet.
Miljøoppfølgingsprogram (MOP)
Miljøoppfølgingsprogrammet (MOP) skal vise hvordan viktige miljøhensyn under utbygging skal følges opp med sikte på å begrense ulemper for omgivelsene. Programmet er primært tiltakshavers verktøy for å sikre miljøriktig prosjektering og utbygging. Mange viktige
miljøhensyn vil bli ivaretatt i reguleringsplanen, men enkelte tema og tiltak må ivaretas med andre rutiner. MOP skal dokumentere helheten i systematisk oppfølging av miljøhensyn, og skal være gjenstand for høring og offentlig ettersyn parallelt med forslaget til
reguleringsplaner.
MOP vil bli utviklet i dialog med både prosjekterende og planleggere, slik at viktige
miljøhensyn kan bli innarbeidet i prosjektet, og slik at miljøtiltak er realistiske og basert på egnet dokumentasjon. ROS-analysen vil bli brukt som grunnlag for å identifisere viktige miljøforhold ved utbygging og drift.
Denne konsekvensutredningen dokumenterer foreliggende kunnskap om verdier,
problemstillinger og antatte virkninger for de enkelte miljø- og samfunnstema. MOP vil ta utgangspunkt i disse temaene. Antatt innhold i MOP omtales her kort. For hvert tema redegjøres det for mål og krav (nasjonale, regionale, lokale; evt lov-/forskriftsfestete krav), problemstillinger og risikofaktorer, og tiltak for å ivareta miljøhensyn i hhv.
prosjekteringsfasen, utbyggingsfasen og driftsfasen.
Hovedmål og strategier: Hva som er overordnet mål, hvilke strategier tiltakshaver følger for å nå målene, herunder ansvarsforhold internt, krav til entreprenører og leverandører,
informasjonstiltak, rapporteringsrutiner mm.
Helse, trivsel og nærmiljø: Tiltak for å ivareta befolkningens helse og trivsel.
Støy, vibrasjoner og inneklima: Tiltak for å imøtekomme miljøkrav i og ved bolig.
Utslipp til luft, grunn og vann: Tiltak for å forebygge utilsiktete utslipp og ellers imøtekomme miljøkrav.
Setninger: Tiltak for å forebygge setningsskade på bygninger og andre sårbare områder.
Avfall: Tiltak for å imøtekomme miljøkrav.
Visuelt miljø: Tiltak for å begrense landskapsmessige virkninger i utbyggingsfasen og for å bidra til et ferdig anlegg som er estetisk tiltalende.
Kulturminner og kulturmiljø: Tiltak for evt. ytterligere dokumentasjon av automatisk fredete kulturminner samt tiltak for å forebygge skade på kjente kulturminner/-miljøer.
Naturmiljø: Tiltak for å forebygge skade på kjente, verdifulle naturforekomster, herunder arter.
Massetransport og deponier: Miljøkrav og tiltak knyttet til transport og deponering evt gjenbruk av overskuddsmasser.
Risiko- og sårbarhetsanalyser
Plan- og bygningsloven (PBL§ 4-3. ”Samfunnssikkerhet og risiko- og sårbarhetsanalyse” – (ROS-analyse) fastsetter at ved utarbeidelse av planer for utbygging skal planmyndigheten påse at risiko- og sårbarhetsanalyse gjennomføres for planområdet, eller selv foreta slik analyse. ROS-analysen omfatter en gjennomgang av hovedtemaene:
Natur- og miljøforhold som:
- Masseras i tunnel - Elveflom/Nedbør
- Sårbar flora/verneområder - Vassdragsområder
Menneskeskapte forhold som:
- Vei, bru, knutepunkt - Vannforsyning - Område for friluftsliv - Støv og støy, trafikk - Forurenset grunn - Ulykker med farlig gods
- Ulykke ved anleggsgjennomføring - Tiltaket som sabotasje-/terrormål
- Spesielle forhold ved utbygging/gjennomføring
ROS-analyser er gjennomført som en del av forarbeidet til planprogrammet. ROS-analysene vil bli revidert og detaljert som en del av reguleringsplanarbeidet.
Risikoen knytter seg generelt til egenskaper ved omgivelsene og egenskaper ved tiltakene.
Det er vesensforskjellig risiko i utbyggingsfasen i forhold til driftsfasen.
Risiko knyttet til gjennomføringsfasen, dvs. anleggsarbeidene, er uønskete hendelser under håndtering av olje, drivstoff, sprengstoff osv. Det vil også bli utarbeidet en egen
trafikksikkerhetsplan for anleggsfasen som en del av reguleringsplanarbeidet.