Ressursinnsats og aktivitet innen tverrfaglige spesialiserte tjenester til

Det er utarbeidet en opptrappingsplan for rusfeltet som en del av st.prp. nr 1 (2007-2008). Planen uttrykker nasjonale prioriteringer uten at det følges opp med en tydelig og nødvendig

ressursmessig styrking. Det dokumenteres at det har vært en betydelig satsing og prioritering fra de regionale helseforetakene. I perioden 2004 – 2006 er de regionale helseforetakenes budsjetter til rusfeltet økt fra 1,3 mrd til 2,1 mrd kroner, dvs. en økning på 0,8 mrd eller 60 prosent. Dette uttrykker til en viss grad regnskapsmessige effekter bl.a. som følge av at deler av rusfeltet tidligere var budsjettert inn under psykisk helsevern. Beregningsutvalget for spesialisthelsetjenesten dokumenterer imidlertid en prosentvis vekst i ressursbruk til rusbehandling har på 7,7 prosent og 7,8 prosent for hhv. 2005 og 2006, og at veksten således har vært større enn for psykisk helsevern og somatiske tjenester.

Aktivitetsveksten skyldes at området tidligere ikke var gitt tilstrekkelig prioritet og at behovene er synliggjort bl.a. gjennom rettighetsfesting. Evalueringen av rusreformen viser også at det har vært en betydelig økning i antall henvisninger og at det er opprettet mange nye behandlingsplasser.

Det foreligger for øvrig ikke anvendelige data for aktivitetsutvikling eller utvikling i ventetid.

Dette er et satsingsområde i Opptrappingsplanen. Grunnlaget for fremskrivning av aktivitetsutviklingen er derfor foreløpig mangelfullt.

Aktivitetsendring tilbud til rusmiddelmisbrukere 2005-2006 (Kilde: SSB Statistikkbanken 23/11/2007)

2003 2004 2005 2006

Oppholdsdøgn 546 908 561 314

Endring % fra forrige år 2,6 %

Det er fortsatt betydelige utfordringer i årene fremover for å nå de krav og forventninger som følger av rusreformen, både på spesialisthelsetjenestenivå og på kommunalt nivå.

Alle regionale helseforetak har gjennomgått tjenestene og lagt planer for videre utvikling.

Ventetidene innen feltet er generelt for lange, og noen pasientgrupper har for dårlig tilbud.

Planene beskriver behov for en betydelig økning av driftsmidlene samtidig som det er nødvendig med omstillinger i dagens tilbud. Dette kommer i tillegg til de om lag 200 mill. som de regionale helseforetakene allerede har lagt inn for å styrke behandlingstilbudene.

Rammeoverføringene til regionale helseforetak på rus har i hovedsak gått til å opprettholde kapasitet, og til noe styrking av visse deltjenester, men har ikke gitt rom til videre omstilling og utbygging. Det er derfor behov for at Opptrappingsplanen følges opp med en betydelig og målrettet ressursvekst.

Følgende fremheves som særlig viktige faktorer som påvirker aktivitetsnivå og kostnader:

x Økning i etterspørsel etter tjenester på flere områder bl.a. som følge av pasientrettighetslov og annen helselovgivning

x Økte kvalitetskrav

x Implementering av tverrfaglig spesialisert behandling i spesialisthelsetjenesten x Oppfølging av nasjonale mål og strategier om styrking av tilbudene til

rusmiddelmisbrukere

Strukturen på dagens behandlingstilbud er ulik mellom helseregionene, slik at behov for

omstilling og styrking varierer. Gjennomgående bør akuttfunksjoner (inkl avrusning, innleggelser etter tvang) og polikliniske og ambulante tilbud styrkes. Det bør videre være en større

differensiering og styrking av enkelte deler av døgntilbudet.

Som en direkte konsekvens av reformen med krav til helsefaglig kompetanse må eksisterende tjenester gjennomgående styrkes med økt lege- og psykologbemanning, og annen helsefaglig bemanning der det er behov. Her vil det også være behov for å øke antall legehjemler, og å iverksette tiltak for rekruttering av helsepersonell til tjenestene.

Det er behov for nybygg og opprustning av bygningsmassen i et betydelig omfang. Dette gjelder både offentlige og private institusjoner. Sistnevnte vil primært gi økte driftskostnader i form av høyere døgnpriser.

Oppsummert er det behov for at Opptrappingsplanen for tverrfaglig spesialisert behandling av rusmiddelavhengige følges opp med en betydelig og målrettet ressursvekst på samme nivå som de

Side 120 av 121 22.5 Andre økonomiske forhold relatert til statsbudsjettet for 2009

Resonnementene ovenfor er i hovedsak basert på betraktninger om realvekst innen de forskjellige områdene. Det er videre forutsatt at utvikling og spredning av ny teknologi og nye

behandlingsmetoder fortsetter som i dag og at dette vil bidra til vekst på om lag samme nivå i perioden frem mot 2009 som en har hatt de siste par årene. Det forventes også at det i

budsjettbehandlingen tas høyde for andre områder med særlig vekst. For eksempel har Nasjonalt Kunnskapssenter for Helsetjenesten estimert at kostnader til legemidler alene kan utgjøre en økning nasjonalt på 1.6- 3.1 mrd i løpet av de nærmeste årene.

Det vises videre til felles brev av 16.11.2007 fra de regionale helseforetakene til Helse- og

omsorgsdepartementet, vedrørende veksten i pensjonskostnader. Som følge av nye forutsetninger for beregning av pensjonspremie øker utgiftene til de regionale helseforetakene og de private ideelle sykehusene med om lag 3 mrd kroner fra 2007 til 2008. Denne økningen har negative konsekvenser for virksomhetenes driftsresultat, egenkapital og likviditet. Det anmodes i brevet om at disse forholdene kompenseres i 2007 og 2008. Det forusettes også at kostnadsveksten ivaretas i budsjettbehandlingen for 2009.

For å redusere unødvendig usikkerhet og forbedre RHF-enes planlegging og budsjettering anbefales det for øvrig at lånerammene fastlegges for en lengre periode, minimum 3 år, og at fristen for Årlig melding avstemmes med frist for regnskap, dvs. 15. mars.

En ber videre Helse- og omsorgsdepartementet vurdere et rullerende opplegg tilsvarende Norsk veiplan, der større investeringsprosjekter planlegges med inntil 12 års tidshorisont

22.6 Særskilte merknader fra Helse Sør-Øst RHF Finansiering av Nye Ahus

Det vises til Stortingets behandling av St.prp. nr. 1 (2003/2004) og innstilling fra sosialkomiteen (Budsjettinnstilling S. nr. 11) hvor et flertall bl.a. gir uttrykk for at det samlede likviditetsopplegg, herunder betingelsene knyttet til låneopptak og avdragstider må vurderes fram mot at anlegget tas i bruk samt at prosjektet at realiseringen av prosjektet ikke i urimelig grad må gå på bekostning av drift og utvikling av det øvrige spesialisthelsetilbudet til befolkningen i Helse Sør-Øst.

I henhold til tidligere styresak er det beregnet at de årlige driftskostnader innebærer en

underdekning gjennomsnittlig på i underkant av 300 mill. kroner over en periode på 20 år. I de første driftsårene vil denne underdekningen være vesentlig større enn 300 mill.

DEL V – VEDLEGG

VEDLEGG 1:

Rapporteringsskjema investeringskostnader og finansieringsmåte VEDLEGG 2:

Styresak 068/2007 Samlet program for utvikling og omstilling av Helse Sør-Øst

VEDLEGG 3:

Årsmelding fra Pasientombudene i Helse Sør-Øst (separat dokument)

Helse Sør-Øst har et godt samarbeid med pasientombudene i Helse Sør-Øst. Det avholdes faste møter for informasjonsutveksling og utvikling av brukerrettede tiltak.

I henhold til vedtektene for Helse Sør-Øst skal melding fra pasientombudene vedlegges årlig melding.

Pasientombudene i Helse Sør-Øst har utarbeidet hver sin separate melding for 2007. Disse legges ved oversendelsen av Årlig melding til Helse- og omsorgsdepartementet.

Helse Sør-Øst RHFs hovedoppgaver er definert gjennom oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet.

Våre hovedoppgaver er:

• pasientbehandling

• utdanning av helsepersonell

• forskning

• opplæring av pasienter og pårørende

Virksomheten omfatter:

• sykehus

• institusjoner i psykiatrien og innen rusbehandling

• ambulansetjenesten

• nødmeldingstjenesten

• pasienttransport

• opptreningsinstitusjoner

• sykehusapotek

• laboratorier

• Foretaksgruppen har omlag 69 000 medarbeidere (inkl vikarer). Dette tilsvarer omlag 53 000 årsverk.

• Omsetningen i 2006 var 47 milliarder kroner.

• Det er 2,6 millioner mennesker i regionen, dette utgjør 56 % av Norges befolkning.

• Hovedkontoret for Helse Sør-Øst RHF ligger i Hamar. Helseregionen har også administrasjonssted i Skien.

Helse Sør-Øst RHF

Postboks 404, 2303 Hamar Telefon 02411

www.helse-sorost.no