Organisasjonens beskrivelse av seg selv

Kulturopplevelser defineres som viktige i organisasjonen. Både Müller-Nilssen og Holter snakket om det. I årsmeldingene for 2001-2004 nevnes det også. I 2004 står det at kultur sees som opplevelse og velvære, gjerne sammen med sosial deltagelse, men at kultur også forstås som en måte å leve sammen på og som noe som virker dannelses- og relasjonsutviklende. I årsmeldingen for 2007 legges det også vekt på det estetiske som en del av kulturen.

72

10.2.1. ”Forutsetningsproblematikk”

Müller-Nilssen sier at det er avgjørende at en til enhver tid har bevissthet om hvilke verdier og forutsetninger som gjør at man tenker og agerer som man gjør. Han sier: ’’Jeg har alltid sagt at det er rom for mennesker med forskjellig livssyn, men du kan ikke ha et benektende forhold til det vi som organisasjon skal være det grunnleggende i hele vår kultur, fag innbefattet. Du kan ikke være benektende i forhold til det’’ sier han. Han legger til: ’’Du behøver ikke å leve i overensstemmelse med kristen etikk eller noe sånt, men du må akseptere at dette er en del av en kultur vi definerer i denne virksomheten som får konsekvens for hvordan vi forholder oss til brukere først og fremst.’’ Müller-Nilssen omtaler dette som

”forutsetningsproblematikk”.

Brøndal sier at han er i Bymisjonen på grunn av dens enorme spennvidde: ’’Det gjør Bymisjonen til en av den flotteste organisasjonene vi har. Vi får bare være oppmerksom på at vi kan bli litt blinde. Men summa summarum så mener jeg at Kirkens Bymisjon er en god institusjons- og opinionsdanner for det norske samfunn.’’…’’Jeg syns vi balanserer tro og verdier på en all right måte.’’

10.2.2. Fleksibel, lettbent og handlekraftig

Mange har misunt SKBO den fleksibiliteten og handlekraften organisasjonen har, sier Müller–Nilsen. Han sier at noen nok vil påstå at han som generalsekretær utnyttet mulighetene organisasjonen ga til å handle raskt, men at det opplevdes som positivt å kunne gjøre det når en samarbeidet med offentlige organer. Identiteten i organisasjonen ble styrket i løpet av de 24 årene han satt på toppen, sier han. Han legger dog til at den geografiske avstanden fra ledelsen og ut til en del av virksomhetene representerte en utfordring. Müller Nilssen nevner i den sammenheng en analyse av SKBO’s institusjoner like utenfor Moss, gjort av frivillighetsforskeren Håkon Lorentzen. Lorentzen kommer til at det nesten ikke er mulig å se at det som skjer i Moss-regionen har noe med SKBOs sentrale verdidefinisjon å gjøre.

73 Det er rom for å være kritisk innad i organisasjonen, sier Müller-Nilssen, og fortsetter: Noen

’’vil si at jeg var en forholdsvis maktbevisst person som det ikke var greit å komme i konflikt med, men at det var tillatt’’. Han forteller om å få ’så øra flagra’ og at det var han selv som

’inviterte til det’. Han sier at han alltid har invitert folk til å si det de mener og tror at folk også har fulgt den oppfordringen. Han forteller at det hendte at folk engasjerte seg fordi de mente at han og styret var ”ute å kjøre”, men at han i de 24 årene han satt aldri var i noen truet posisjon, mange adskillig diskusjoner og kamper til tross.

Bildet som rampete var tydeligere på 1980–tallet. Bymisjonen er sjelden rampete nå, selv om det er utrolig morsomt når den er det, sier personalsjef Holter.

Brøndal beskriver organisasjonen som handlekraftig og lettbent. Sammenlignet med samfunnet ellers, er organisasjonen mindre byråkratisk, selv om den har blitt mer strømlinjeformet i løpet av årene han har vært med, sier han. Han nevner innføringen av prosedyrenettverk som eksempel. Han forklarer at SKBO lettere fanget strømningene og igangsatte tiltak før. -Endringen kan ha sammenheng med påtrykk utenfra, sier han. Det kan dermed være vanskelig å se hva som er bymisjonsk og hva som er samfunnsutvikling.

Bymisjonen er en krysning mellom næringsliv, ideell og offentlig virksomhet, sier han og legger til at økonomien er god og at det kan ’spes på’ om nødvendig.

10.2.3. Kompromissløs

Holter sier at organisasjonen har litt av det kompromissløse i seg. Det kommer gjerne til uttrykk gjennom enkeltpersoner. Det er også slik, som kompromissløs, at Bymisjonen ligner mest på seg selv: Det å ha noen som tør å stå der og ikke være konforme, og banne i kirken, er fortsatt en viktig egenskap ved denne organisasjonen, mener hun. Hun legger til at organisasjonen har en overvekt av ”halvreligiøse idealister”, idealister som dog nå opptrer med et litt mer ”voksent uttrykk”.

74

10.2.4. Engasjert til stede

Heggland sier at organisasjonen er tydelig og markert til stede på helse- og sosialfeltet og i kirkelandskapet. Bymisjonen er en synlig aktør, kjennetegnet av mye engasjement.

10.2.5. Fri og uavhengig

Heggland sier at organisasjonen legger vekt på det som skjer i møtet med den enkelte bruker, pasient eller besøkende. Han sier at friheten som mange andre ikke har, er viktig og at det samme gjelder det å være juridisk uavhengig: Det er viktig å kunne snakke med hvem det skulle være og å være uavhengig av politiske og byråkratiske strukturer. Etter 155 år med rustiltak, synlig rusproblematikk og hvordan de skal bli møtt og har SKBO vært en viktig del av den offentlige samtalen rundt disse temaene. Han tror at det er viktig for mange som jobber i SKBO, at de erfarer denne type mening med oppdraget.