Når det gjelder forarbeidet til oppgaven så er det tas utgangspunkt i både grounded theory sine faser og forskningsintervjuet sine faser for best mulig validert.. Kvalitativt
forskningsintervju kritikk er at det ikke er en sammenheng mellom hva en informant svarer og hva som faktisk er den autentiske sannheten. Intervju vil ta plass isolert fra de sosiale prosesser kan være et problem. Samtidig kan informantene heller svare hva de ønsker skal
27 være sannheten og ikke hva er sannheten. Ved et godt forberet intervju med dette i menete kan det skape en bedre validitet, men et spørsmål om svaret faktisk har en sammenheng med sannheten i samfunnet vil alltid ligge i bakgrunnen. Dette vil utdypes senere (Charmez, 2014)
I følge Johannessen et al., (2010) har grounded theory fem faser. Fase en er tematisering.
Fase to til fire er datainnsamling, organisering og analyse av data og fasene utføres samtidig.
Fase fem er å sammenligne resultatene med tidligere forskning som i oppgaven blir gjort i kapittel fem. Igjennom prosessen ved et kvalitativt forskningsintervju er det flere faser enn ved grounded theory (Kvale & Brinkmann, 2012). Det velges å bruke forskningsintervjuet sine faser som overskrift for de var mer detaljerte, mens grounded theory sine faser vil bli nevnter underveis og er brukt som en del av forarbeidet.
3.3.1 Tematisering
Første fase er tematisering av intervjuet (Kvale & Brinkmann, 2012) som også er fase 1 i grounded theory. Forskningsspørsmålet som skal besvares gjennom analysen av intervjuet er: Hvordan kompenserer studenter med dysleksi og hvilken rolle spiller motivasjonen til studentene? For å kunne besvare problemstillingen er det viktig å ta høyde for utfordringene også selv om det ikke står i problemstillingen. Alle studenter med dysleksi har forskjellig utfordringer selv det finnes viss likheter fra teorien. Uansett blir det vanskelig for
informantene for snakke om kompensering uten å få utdype utfordringer. Det ble også valgt å ha fokus på både studiehverdagen og eksamenen som begge kan skape ulike utfordringer.
Problemstillingen legger også vekten på motivasjon sin rolle. Det er også et ønske om en del som gir bakgrunn for dysleksi og utdanning, hvor de studerer og hvor lenge de har hatt påvist dysleksi. Derfor førte tematisering førte til deltemaene som skal brukes i intervjuet:
dysleksi og tidligere utdanning, dagens studiedag, vurdering og motivasjon.
3.3.2 Planlegging og utarbeidelse av intervjuguide
Med utgangspunkt i tematisering fortsatte forarbeidet med fase to som er planleggingen av intervjuet. Denne fasen er ikke i grounded theory, men oppleves som en viktig og hjelpsom fase for forskeren. Planleggingen startet med å utforme en intervjuguide som skal brukes under intervjuet. En god intervjuguide i følge grounded theory skaper en ramme og struktur for gjennomførelsen av intervjuet. Det som må unngås mange kategorier og for faste
spørsmål fordi det skaper dårlige svar som kan være konsekvens for analysen. Derfor burde intervjuguide være så fri som mulig (Charmez, 2014). Samtidig påpekes det at en åpenhet i intervjuet kan være er vanskelig for nybegynner. Siden forskeren aldri har intervjuet før skal intervjuguiden gå imot grounded theory og heller ta utgangspunkt i Johannessen, et al., (2010) sine punkter om spørsmål i intervjuguide. Det skaper en trygghet hos intervjuer fordi punktene er oversiktlig og konkrete. Dette igjen kan skape en bedre kvalitet på
datainnsamlingen.
Det vil først være en innledning på intervjuer skal starte med å skape en kontakt og god stemning ved å snakke litt om tema, målet med oppgaven og forskerens egen erfaring med dysleksi. Det vil bli fremhevet behovet for genuine svar og anonymiteten i oppgaven.
Deretter blir det en overgang til spørsmålene. Det første tema er generelt om utdanning og dysleksi. Intervjuguiden starter med korte og konkrete spørsmål som gir informasjonen som behøves for analysering av resten av intervjuet. For å skape en god stemning for
informantene er det er viktig å starte med lette, faktabaserte spørsmål for å etablerer kontakt.
Starte intervju på en enkelt og behagelig måte som vil få informanten til å føle seg komfortable og det blir lettere å svare på tøffere spørsmål etterhvert(Johannessen, et al., 2010). Johannessen, et al., (2010) fremhever betydningen av overgangsspørsmål som i denne intervjuguiden være om informantene føler de må jobbe mer og hardere enn sine
medstudenter uten dysleksi. Her for de fremheve sine utfordringer samt kort oppsummere sin kompenserer. Det kan legge et godt grunnlag for videre i intervjuer Etter
overgangsspørsmålet går intervjuguiden videre til tema to.
Tema to er studiehverdagen til informantene. Her er intervjuguiden utformet med hovedspørsmål som har flere eksempler eller delspørsmål som kan brukes å hjelpe informanten sin besvarelse (Johannessen, et al., 2010). Hovedspørsmålene handler om hvordan studentene gjennomgår pensum som helhet. Det andre er hvordan komme seg igjennom en tekst når målet er å huske innholdet. Delspørsmålene som er under hvert hovedspørsmålene skal brukes med skjønn og utfra konteksten og alle delspørsmålene trenges ikke å stilles. Intervjuguiden blir utformet slik fordi studieteknikker og
kompenseringsstrategier forskjellig fra hver informant og være vanskelig komme på alt som gjøres der og da. Derfor kan det hjelpe informanten å svare ved å høre noen eksempler (Charmez, 2014). Hvordan spørsmålene formuleres er også viktig for å skape en god relasjon mellom informant og forsker, derfor må det reflekteres over om spørsmålene er for private, kan virke sårende eller vanskelige (Kvale & Brinkmann, 2012).
29 Det er viktig med nøkkelspørsmål som går over flere temaer (Johannessen, et al., 2010). Det er to nøkkelspørsmål i deltema to og tre. Det første er hva som er vanskeligst med det område for eksempel hva er vanskeligst med å gjennomgå pensum. Det andre er om informantene gjør noe annerledes enn sine medstudenter innenfor temaet. Det er fordi utfordringene må utdypes for å forstå kompenseringen. Neste spørsmål er ønske om å se om studenter med dysleksi gjør noe annerledes i studiehverdag og ikke bare mer av det samme.
Deltema tre er eksamen og vurdering. Hovedspørsmålene omtaler både spørsmål om oppgaveskriving og eksamen. Spørsmålene går inn på hvordan studentene komme seg gjennom vurderingssituasjonene og bruker samme utforming som tidligere med hovedspørsmål med flere delspørsmål og eksempler
Deltema fire er motivasjon til studiene. I dette tema er det målet å finne ut av målet og motivasjon studentene har med studiet sitt. Det ble valgt å ikke spør direkte om
selvoppfattelse, selv-efficacy og holdninger for det ble regnet med at temaene ville dukke opp indirekte. Spørsmålene handlet om hva som drev dem i studiehverdag for å legge inn den ekstra innsats og klare en studiehverdag med utfordringer.
3.3.3 Prøveintervjuet
Å ha et kvalitativt intervju er en kompleks prosess som perfeksjoneres etter mange års erfaring derfor anbefales det å ha et prøveintervju før selve gjennomførelsen av intervjuene.
For å ta hensyn til grounded theory sitt krav om en naturlig intervjusituasjon for best kvalitet for datainnsamlingen ble det valgt å gjøre et prøveintervju (Charmez, 2014). Da kan
intervjueren kan teste ut sine egne evner samt hvordan spørsmålene fungerer. Det blir viktig fordi hvis det oppstår noen problemer ved intervjuguiden så kan løses før selve intervjuet (Dalen, 2011).
Det ble ønskes å gjennomføre prøveintervjuet med en som også utfyller kriteriene selv det ikke er et krav, men når person trakk seg i siste sekund ble prøveintervjuet gjennomført på en bekjent. Prøveintervjuet gikk greit og var hensiktsmessig for gjennomførelsen videre. Det første problemet som oppsto var at spørsmålene ble gjentakende og svarene ble ofte det samme. Det kan være fordi at prøveintervju informanten ikke hadde dysleksi og måtte finne på svarene,. Samtidig kan det være en fare videre og det ble rettet på noen av spørsmålene.
Et annet problem var at spørsmålene kunne bli ledende spesielt delspørsmålene og
oppfølgingsspørsmål fra intervjuer.. For ledende intervjuer kan være et problem for
kvaliteten på utsagnene til informantene (Johannessen et al., 2010) . Derfor ble intervjueren mer bevisst på hvordan spørsmålene ble stilt. Delen om motivasjon viste seg å være de samme spørsmålene stilt flere ganger og derfor måtte det gjøre endringer på denne delen.
Men alt i alt fungere spørsmålene fint og enda bedre etter prøveintervjuet.
3.3.4 Utvalget
Svaret på problemstilling skal være dypt og fokusere på den subjektive hverdagen til individer. Å gjennomføre og analysere slike intervjuer er svært tids og ressurskrevende (Kvale & Brinkmann, 2012), og tid og ressurser har en masteroppgave lite av. Derfor har studien valgt et lite utvalg på 4-5 personer. Problemstillingen omtaler studenter med dysleksi sin studiehverdag og derfor er hovedkriterier at informantene er studenter og tar høyere utdanning. Når det gjelder om studentene er suksessrike er kriteriet at de har kommet seg gjennom det første året og mestret overgangen til høyere utdanning. Det ble valgt å se vekk fra tidligere studenter på grunn av antakelsen om at hverdagen som studenter ville være fjernere fra minne. Det kan gjøre at vanskelig å formidle kompensering og dataen ville bli annerledes. Når informantene ble oppdaget eller tidligere i tilrettelegging i skolen har ikke betydning for å utvelge for utvalget og det skilles ikke mellom høyskole eller universitet..
Elever fra videregående skole var heller ikke godkjent fordi en videregående skolehverdag er annerledes enn en student. Det hadde vært nyttig for problemstillingen å ha en
kontrollgruppe bestående av studenter uten dysleksi for å kunne se om det var noe forskjell i studeringen av emnene. Det ble bestemt at det ville blir for krevende for en masteroppgave å intervjue og analysere dataen fra to grupper.
3.3.4 Utvelgingsprosessen
Det var en tøff prosess å skaffe seg informanter. Først ble dysleksiforbundet kontaktet og la ut et innlegg om undersøkelsen som gjorde at to personer kontaktet, men ingen utfylte kriteriene. Den ene hadde ikke vært student på et par år, og den andre gikk enda på videregående.
En informant meldte seg frivillig til veilederen. Det ble lagt et innlegg på facebook og der meldte en informant seg. Neste informant meldte seg frivillig gjennom venner. For å skaffe de siste informantene ble det hent opp masse reklameplakater rundt på skoleområdet, uten at
31 noen tok kontakt. Det ble kontaktet tilretteleggelse tjenestene på universitet og høyskolen uten at de kunne hjelpe. Tilslutt ble det lagt ut et innlegg på facebookgruppe for studenter med dysleksi i Oslo, der meldte de to siste informantene seg.