Oppsummering – Universitetet i Oslo og Høgskolen i Nesna

Universitetet i Oslo. Nedgangen gjenspeiles ikke i nedgang i søkertallene. Personer som bare søkte ex. phil. utgjør imidlertid et usikkerhetsmoment når det gjelder søkertallene.

Sammenliknet med Universitetet i Bergen er det vanskelig å forklare nedgangen i

nyrekrutteringen til Universitetet i Oslo, også om vi ser på tallene i lys av departementets måltall og bevilgninger. Begge universiteter hadde en økning i søkertallene, men en helt ulik utviklingen med hensyn til studieplasser og tilbud sendt ut. Universitetet i Bergen hadde en stor økning også i de sistnevnte tallene fra 1999 til 2003, mens Universitetet i Oslo hadde en nedgang.

For Nesna sin del er den svake demografiske utviklingen i Nord-Norge noe av bakgrunnen for nedgangen i tallet på nye studenter ved dette lærestedet, men hovedårsaken er at dette er et lite lærested der studietilbudet i meget stor grad har vært orientert mot lærerutdanning, en

utdanning der det generelt har vært en viss rekrutteringssvikt sammenliknet med andre utdanninger. Dette har rammet noen lite sentrale høgskoler. Høgskolen i Nesna er ikke det lærestedet som har hatt størst nedgang i rekrutteringen til lærerutdanning, men siden

høgskolen er så liten har den i liten grad kunnet kompensere med en økt rekruttering til andre utdanninger.

Referanser

Arnesen, C. Å. (2003): Grunnskolekarakterer våren 2003. Skriftserie 32/2003. Oslo: NIFU.

Berg, Lisbeth (1997): Studieløpet Om tidsbruksvalg, faglige valg og kunnskapsteoretiske valg.

Rapport 3/07. Oslo NIFU.

Bourdieu, P. (1984): Distinction: A Social Critique of the Judgement of Taste. Cambridge, MA.: Harvard University Press.

Bourdieu, P. og J. C. Passeron (1977). Reproduction in Education, Society and Culture.

London: Sage Publications Ltd.

Bourdieu, P. (1996): The Rules of Art. Genesis and Structure of the Literary Field.

Cambridge: Polity Press.

Boudon, R. (1974): Education, Opportunity and Social Inequality. Changing Prospects in Western Society. New York: John Wiley & Sons.

Børing, P. (2004): Studiegjennomføring og studiefrafall ved høgskolene. Skriftserie 15/2004.

Oslo: NIFU.

Hansen, M. N. (1986): Sosiale utdanningsforskjeller. Hvordan er de blitt forklart? Hvordan bør de forklares? Tidsskrift for samfunnsforskning, 27 (1): 3–28.

Hansen, M. N. (1999): Utdanningspolitikk og ulikhet Rekruttering til høyere utdanning 1985–

1996. Tidsskrift for samfunnsforskning. 40 (2): 173–203.

Hansen, M. N.(2005): Utdanning og ulikhet – valg, prestasjoner og sosiale settinger.

Tidsskrift for samfunnsforskning. 46 (2): 133–157.

Helland, H. & V. Opheim (2004): Kartlegging av realkompetansereformen. Skriftserie nr.

6/2004. Oslo: NIFU.

Helland, H. (2005): Realkompetansestudenters bortvalg og studiepoengproduksjon. Rapport 6/2005. Oslo: NIFU STEP.

Hovdhaugen, E. og P. O. Aaamodt (2005): Frafall fra universitetet. En undersøkelse av frafall og fullføring blant førstegnagsregistrerte studenter ved universitet i Bergen, Universitetet i Oslo og Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) høsten 1999. Arbeidsnotat 13/2005. Oslo: NIFU STEP.

Hovland, G. (2000): Hvem ble student under utdanningseksplosjonen? Betydningen av kjønn, sosial bakgrunn, alder, bosted og karakterer fro valg av og opptak i høyere utdanning.

Skriftserie nr. 2/2000. Oslo: NIFU.

Jørgensen, T. (2005): Befolkningens høyeste utdanning. I Utdanning 2005 – deltakelse og kompetanse. Statistiske analyser nr. 74. Oslo–Kongsvinger: Statistisk sentralbyrå.

Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet (1991): Strp. nr. 1 (1992–93),for budsjetterminen 1992.

Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet (1994): Strp. nr. 1 (1994–95),for budsjetterminen 1995.

Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet (1999): St. prp. nr. 1 (1999–2000) for budsjetterminen 2000.

Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet (2000): St. prp. nr. 1 (2000–2001) for budsjetterminen 2001.

Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet (2001): St. prp. nr. 1 (2001–2002) for budsjetterminen 2002.

Knutsen, K. & A. Sørensen & P. O. Aamodt (1993): Endringer i den sosiale rekrutteringen til høyere utdanning etter 1980. Arbeidsnotat. Oslo: NIFU.

Lødding, B. (2005): Fra realfagspoeng til realfagsstudier? Om ordningen med poeng for fordypning i realfag i videregående opplæring. Arbeidsnotat 14/2005. Oslo: NIFU STEP.

Markussen, E. (2003): Valg og bortvalg. Om valg av studieretning i og bortvalg av

videregående opplæring blant 16-åringer i 2002. Første delrapport i prosjektet Bortvalg og kompetanse. Skriftserie 5/2003. Oslo: NIFU.

Mastekaasa, A. og M.N. Hansen (2005): Frafall i høyere utdanning: Hvilken betydning har sosial bakgrunn? I Utdanning 2005 – deltakelse og kompetanse. Statistiske analyser nr 74.

Oslo–Kongsvinger: Statistisk sentralbyrå.

Næss, T. (2003): Studieprogresjon, studieeffektivitet og frafall ved de frie fagstudiene ved universitetene. Skriftserie 16 / 2003. Oslo: NIFU.

Opheim V. & L. A. Støren (2001): Innvandrerungdom og majoritetsungdom gjennom videregående til høyere utdanning. Utdanningsforløp, utdanningsaspirasjoner og realiserte utdanningsvalg. Rapport. 7/2001. Oslo: NIFU.

Opheim, V. (2003): Borte bra, hjemme best? Om geografisk søkermobilitet, valg av

utdanning og lærested blant søkere til høyere utdanning i år 2000. Skriftserie nr. 2/2003.

Oslo: NIFU.

Opheim, V. (2004): Equity in Education. Country Analytical Report. Rapport 7/2004. Oslo:

NIFU.

Ot.prp.nr.58 (1999-2000): Om lov om endring i lov 12. mai 1995 nr. 22 om universiteter og høgskoler.

Roedelé, S. M. og P. O. Aamodt (2001): Studiemobilitet i norsk høyere utdanning. Rapport 9/2001. Oslo: NIFU.

Shavit, Y. og H.-P. Blossfeld (red.) (1993): Persistent Inequality. Changing Educational Attainment in Thirteen Countries. Boulder: Westview Press.

Skjersli, S. & L. A. Støren (1999): Hvor ble de av? Om frafall i søknadsprosessen til høyere utdanning. Skriftserie nr.6/99. Oslo: NIFU.

Skjersli, S. & P. O. Aamodt (1997): ”Effekter av Reform 94 på sosiale skjevheter i valg mellom allmennfag og yrkesfag”. I Lødding, B. & K. Tornes (red.): Idealer og paradokser – aspekter ved gjennomføringen av Reform 94. Oslo: Tano–Aschehoug.

SSB (2005): Statistisk årbok. Oslo–Kongsvinger: Statistisk sentralbyrå.

Støren, L. A., S. Skjersli & P. O. Aamodt (1998): I mål? Evaluering av Reform 94:

Sluttrapport fra NIFUs hovedprosjekt. Rapport 18/98. Oslo: Norsk institutt for studier av forskning og utdanning. Oslo: NIFU.

Støren, L. A. & C. Å. Arnesen (2003): ’Et kjønnsdelt utdanningssystem’. I Statistisk

sentralbyrå: Utdanning 2003 – ressurser, rekruttering og resultater. Statistiske analyser nr. 60. Oslo–Kongsvinger: Statistisk sentralbyrå.

Støren, L. A. (2005a): Ungdom med innvandrerbakgrunn i norsk utdanning – ser vi en fremtidig suksesshistorie?’ I Utdanning 2005 – deltakelse og kompetanse. Statistiske analyser nr 74. Oslo–Kongsvinger: Statistisk sentralbyrå.

Støren, L. A. (2005b): Ungdom med innvandrerbakgrunn i norsk utdanning. Et dokumentasjonsnotat. Arbeidsnotat nr 34. Oslo: NIFU STEP.

Utdannings- og forskningsdepartementet (2002): St. prp. nr. 1 (2002–2003) for budsjetterminen 2003.

Utdannings- og forskningsdepartementet (2003): St. prp. nr. 1 (2003–2004) for budsjetterminen 2004.

Utdannings- og forskningsdepartementet (2004): St. prp. nr. 1 (2004–2005) for budsjetterminen 2005.

Vabø, A. & Aamodt, P. O. (2005): Kvalitetsreformen og universitetene som masseutdanningsinstitusjon. Skriftserie 2/2005. Oslo: NIFU STEP.

Wiers-Jenssen, J (2003): Over bekken etter vann? Hvorfor studere i utlandet når det finnes lignende tilbud i Norge. Skriftserie 26 / 2003. Oslo: NIFU STEP.

Aamodt, P.O. & N. M. Stølen (2003): Vekst i utdanningssystemet. I Utdanning 2003 – ressurser, rekruttering og resultater. Statistiske analyser nr. 60. Oslo–Kongsvinger:

Statistisk sentralbyrå.