Kjønn

Tidligere studier har vist at når det gjelder den horisontale kjønnssegregeringen, det vil si at menn og kvinner velger ulike fag, har tradisjonelle kjønnsforskjeller endret seg i liten grad (Støren og Arnesen 2003). Den vertikale kjønnssegregeringen, det vil si at menn og kvinner har ulik lengde på utdanningen, er imidlertid endret. Nedenfor vil vi gi noen oppdaterte tall om utviklingen når det gjelder den horisontale og vertikale kjønnssegregeringen.

3.5.1 Fortsatt vertikal kjønnssegregering?

Selv om kvinnene for lengst har gått forbi mennene når det gjelder antallet som tar høyere utdanning, har det fram til de aller seneste årene fortsatt vært slik at kvinner i mindre grad enn menn har tatt sikte på de lengste utdanningene. Det har altså vært en viss vertikal

kjønnssegregering, som imidlertid blir stadig mindre – eller borte – ettersom kvinner nå er i flertall også på lengre universitetsstudier. Imidlertid viser de aller nyeste tallene fra SSB¹¹ at det fortsatt er noe flere menn enn kvinner som fullfører høyere grads utdanning. Disse tallene viser at det var 7598 som fullførte en høyere grads utdanning i studieåret 2003/2004, og av disse var 4053 (53 prosent) menn.

11 Kilde: SSB, http://www.ssb.no/emner/04/02/40/eksuvh/tab-2005-05-13-03.html

I vårt datamateriale kan vi, som omtalt tidligere, kartlegge studiemålene til de nye studentene.

Som omtalt innledningsvis i dette kapitlet, vet vi at mange endrer studiemål, og det kan være vanskelig å sammenlikne data over tid på grunn av de strukturelle endringene som kom i 2003 gjennom innføringen av kvalitetsreformen. Imidlertid skulle dette neppe påvirke eventuelle kjønnsforskjeller, slik at dataene kan være egnet til å si noe om kjønnsforskjellene i planlagt utdanningsmål er større eller mindre i 2003 enn i 1991.

Med de nevnte forbeholdene, viser figur 3.5 studiemålet blant nye studenter i 1991 og 2003, det vil si det utdanningsnivået man tok sikte på å fullføre. Det er en klar tendens både i 1991 og i 2003 at andelen som tar sikte på de lengste utdanningene er høyere blant menn enn kvinner. Andelen kvinner som tar sikte på en høyere grads utdanning har økt, men regnet i prosentpoeng har andelen likevel økt mer for menn, slik at forskjellen regnet i prosentpoeng faktisk har økt mellom menn og kvinner.

At andelen som tar sikte på en høyere grad er noe lavere blant kvinner enn menn, kan i noen grad henge sammen med at studiefrekvensen er betydelig høyere for kvinner enn for menn.

Forskjellen er likevel så stor at den tilsier at det fortsatt er slik at flere menn enn kvinner (i absolutte tall) tar høyere grads utdanning. Statistisk sentralbyrås statistikk som vi omtalte over, viser også en viss kjønnsforskjell, men langt mindre forskjeller. Det kan derfor være slik at kvinner har mer beskjedne studiemål enn menn ved starten av studiet, og at kvinner i større grad enn menn oppgraderer sitt studiemål underveis i studiene.

0 10 20 30 40 50 60 70

Forberedende prøver 1-2 årig utdanning 3-4 årig utdanning Høyere grad Forberedende prøver 1-2 årig utdanning 3-4 årig utdanning Høyere grad

Menn Kvinner

Prosent

1991 2003

Figur 3.5 Studiemål etter kjønn. Nye studenter i 1991 og 2003

3.5.2 Ikke mindre horisontal segregering

Størst forskjeller mellom menn og kvinner finner vi når det gjelder hva slags fag de velger (horisontal segregering) (Støren og Arnesen 2003). Dette mønsteret har fortsatt i liten grad endret seg. Figur 3.6 viser kvinneandelen blant nye studenter innenfor ulike fagområder ulike år. Mennene velger fortsatt i svært liten grad studier innenfor helse- og sosialfag, mens kvinnene gjør det i stor grad. Kvinneandelen ligger her på rundt 80 prosent. Også innenfor undervisningsfag er kvinneandelen blant de nye studentene stabilt meget høy. I

naturvitenskapelige fag økte kvinneandelen, tilsynelatende midlertidig, i 1999, men var i 2003 tilbake på om lag samme nivå som i 1991 og 1995. Det fagområdet der vi ser størst endring, er innenfor juss, der kvinneandelen har økt betydelig. I gruppen annet/uoppgitt ser vi en betydelig økning i kvinneandelen, det knytter seg til fagfeltet samferdsels- og sikkerhetsfag og andre servicefag som vi foran har sett favner bare svært få av studentene.

0 10 20 30 40 50 60 70 80 90

Hum aniora

Undervisning Sam

funns

fag Juss

Økon omi/adm

inistrasjon

Naturvitenskap/teknol ogi

Helse-, sosial- og idrettsfag

Ex. phil.

Anne t/uopp

gitt

Prosent 1991

1995 1999 2003

Figur 3.6 Prosentandel kvinner blant nye studenter ulike år, etter fagområde

3.5.3 Kjønn og karakterer fra videregående opplæring

Figur 3.7 viser at kvinnelige nye (unge) studenter hadde litt høyere gjennomsnittskarakterer i videregående opplæring enn mannlige studenter, og at de også hadde bedre karakterer i matematikk. Karakterene i matematikk er basert på gjennomsnittskarakterer til de nye studentene i 2003 i fagene 2MX, 2MY, 2 MZ, 3MX, 3MY og 3MX. Vi har altså valgt å ta med vitnemålskarakterer i matematikk både fra VKI (andre opplæringsår i videregående) og VKII (tredje opplæringsår). Jenter tar sjeldnere matematikk på VKII enn gutter (Lødding 2005), på den annen side er det interessant å ha med gjennomsnittskarakteren også fra VKI, fordi ellers ville vi ikke få med dem med gode karakterer i matematikk som velger bort matematikk på VKII.

4,04 4,17 3,58

3,8

2 2,5 3 3,5 4 4,5 5 5,5 6

Menn Kvinner

Gjennnomsnittlige karakterer i videregående skole

Totalt Matematikk

Figur 3.7 Gjennomsnittskarakter fra videregående opplæring og gjennomsnittskarakterer i matematikk blant nye studenter 2003, etter kjønn

Totalt er tallgrunnlaget forskjellig for jenter og gutter. Mens gjennomsnittskarakterene (alle fag) refererer til opplysninger om 8468 nye mannlige studenter i 2003, refererer de til hele 12106 nye kvinnelige studenter, noe som gjenspeiler den klare overvekten av kvinner blant de nye studentene. Når det gjelder matematikkarakterene, er bildet motsatt, de refererer til 4272 kvinnelige og 5102 mannlige nye studenter i 2003. Dette innebærer at når

gjennomsnittskarakterene i matematikk er best blant kvinnene, kan det til dels komme av at de refererer til en mer selektert gruppe kvinner enn hva de tilsvarende karakterene for de mannlige studentene gjør. Lødding (2005) har for eksempel påvist at de av jentene som går videre med matematikk på VKI (og eventuelt VKII), har langt bedre matematikkarakterer på grunnkurs enn gutter som går videre med matematikk. Et generelt funn hos Lødding var at jenter synes å måtte opp i et høyere prestasjonssjikt i matematikk enn guttene før de velger fordypning eller spesialisering i matematiske, naturvitenskapelige og teknologiske

utdanninger (Lødding 2005:36). Også Støren og Arnesen (2003) viste at

matematikkarakterene hadde langt mindre betydning for jenters valg av høyere utdanning enn for gutters valg. Når resultatene i figur 3.7 ses i forhold til figur 3.6, ser vi en bekreftelse av slike tidligere resultater med hensyn til den relativt sett svake betydningen

matematikkarakterene har for jentenes fagvalg i høyere utdanning. Til tross for gode

karakterer i matematikk, velger de langt sjeldnere naturvitenskapelige og teknologiske fag enn gutter.

3.6 Oppsummering – ambisjoner, faglige preferanser og valg av