• For de aller fleste forbundene er ni av ti stipendiater fortsatt registrert i samme forbund som i 2006. Vi har ikke skilt på om de er medlem eller om de er utmeldt per 1. april 2006.
• Fagforbundet, NSF, FLT, NOPEF og HK har langt flere registrerte stipendiater i 2006 enn de som fikk stipend fra disse forbundene. Det betyr at det har vært overganger til disse fra andre forbund.
• Ser vi på de eksternt rekrutterte stipendiatene, varierer det mellom forbundene om de har korte studier eller helårsstudier. Mens 54 prosent av de eksternt rekrutterte FLTstipendia
tene oppga helårsstudier, var andelen nede i 22 prosent for Fagforbundet. HK og NOPEF legger seg omtrent midt mellom på andel helårsstipendiater. Med unntak av Fagforbundet er andelen med helårsstudier høyere for de eksternt rekrutterte stipendiatene enn for for
bundenes «egne» stipendiater.
• Fellesforbundet har desidert flest stipendiater og er det forbundet som også har avgitt flest stipendiater til andre forbund. Det må nevnes at om lag ni av ti fellesforbundsstipendiater fortsatt er registrert i forbundet i 2006. Det er fordi Fellesforbundet har mange stipendiater at forbundet også avgir flest til de andre forbundene.
Hvilke kjennetegn har stipendiatene?
Ut fra hva søkerne skriver i søknaden, kan vi se hvordan de fordeler seg etter personlige kjenne
tegn. Når det gjelder utdanningsbakgrunn er det trolig noe overrepresentasjon av stipendiater med grunnskole (tabell 3). Dette skyldes at spørsmålsstillingen knyttet til tidligere utdanning er uklar. Det er ikke spurt om høyeste tidligere utdanning, noe som kan medføre at personer med utdanning på videregående opplæringsnivå (tidligere videregående skoler – VGO) også har krysset av på grunnskole. Mens andre som har vært innom VGO ikke har gjort dette, ettersom det forutsettes at man har fullført grunnskolen for å kunne komme inn på VGO.
Problemstillingen knyttet til ferdig avlagt videregående opplæring eller avbrutt videregående opplæring fanges ikke opp. Tilsvarende kan enkelte stipendiater som har flere forskjellige utdanningsbakgrunner ha krysset av på disse – for eksempel kan dette gjelde en stipendiat som har gått på både yrkesfaglig og allmennfaglig studieretning i videregående. Å beskrive stipendiatenes utdanningsbakgrunn har derfor noe begrenset verdi.
Blant stipendiatene har fire av ti avlagte fag eller svennebrev. Her er det klare forskjeller mellom kjønnene, kun hver fjerde kvinnelige stipendiat har fag eller svennebrev. Det er kun tre prosent av stipendiatene som oppgir å ha høyere utdanning når de søker om stipend. Den store majoriteten av stipendiatene har tidligere utdanning på videregående opplæringsnivå, uten at vi med sikkerhet kan si så mye mer om fordelingen mellom de som har vært innom og de som har fullført VGO.
• Fire av fem stipendiater er menn.
• Fire av ti mannlige stipendiater har fag eller svennebrev, mens en av fire kvinnelige stipen
diater har det.
• Det er svært få stipendiater som har høyere utdanning.
Ut fra LOfavørregisteret kan vi se nærmere på hvordan stipendiatene fordeler seg aldersmes
sig. Fordi tiltaksperioden går over hele tidsperioden 1993–2005, har vi valgt å presentere stipendiatene etter fødselsår, ikke etter alder når de søkte om stipend. Derimot er det klart at
Tabell 3 Stipendiater etter tidligere utdanning, etter kjønn. Antall og prosent.
r
16
gjennomsnittsalderen er økt i løpet av perioden. «Gjennomsnittstipendiaten», var i 1995 født i 1960 (35 år), mens gjennomsnittsstipendiaten i 2005 var født i 1966 (39 år).
Blant de forbundsvise forskjellene er det verd å merke seg at EL & IT har mange unge stipendiater. Godt over halvparten av deres stipendiater er under 35 år i 2006. NOPEF og NKIF har også en noe høyere andel unge stipendiater.
• Gjennomsnittsalderen på stipendiatene er økt utover tiltaksperioden.
• EL & IT er registrert med mange unge stipendiater.
Tabell 4 Stipendiater etter forbund 2006 og fødselsår. Antall og prosent.
0
�1 Velger kvinner og menn forskjellige typer tiltak?
I hvilken grad er det så forskjeller mellom kjønnene på hvilke typer tiltak de deltar på? Velger kvinner oftere helårsstudier enn menn, eller er dette likt fordelt?
Det er ikke store forskjeller mellom kjønnene ut etter type tiltak (helårstudium – kortere studium). Vi ser at menn har et par prosentpoeng høyere andel på helårstudium enn kvin
ner. Derimot er det noe større forskjeller på når på døgnet dette skjer, vi ser her at menn i
Tabell 5. Type tiltak og studietidspunktfordelt etter kjønn. Prosent og antall.
Helårsstudium Kortere studium
Kvinner 16 84 4061
Menn 18 82 14949
På dagtid På kveldstid
Kvinner 35 65 4061
Menn 42 58 14949
Tabell 6 Type tiltak etter registrert forbund per 1. april 2006. Prosent og antall.
m
1
sterkere grad utfører tiltaket på dagtid, eller i arbeidstiden, enn det kvinner gjør. To av tre kvinner gjennomfører tiltaket på kveldstid, mot seks av ti menn. Kjønn er kanskje ikke den fremste forklaringsfaktoren i valg av tiltak. Vi skal derfor se litt nærmere på fordelingen mellom lange og korte studier etter registrert forbund i 2006.
I tabell 6 er det derimot forskjeller. Blant de FLTregistrerte viser det seg at 43 prosent var helårsstipendiater, mens bare tre prosent av NTFstipendiatene var det. EL & IT har også en relativt høy andel med helårsstipendiater.
• Det er små forskjeller mellom kjønnene på andel som tar helårstudier.
• Kvinner tenderer i noe sterkere grad å ta tiltaket på kveldstid enn det menn gjør.
• Det er store forskjeller mellom forbundene på andelen som tar heltidsstudier. Godt over fire av ti FLTstipendiater har tatt helårsstudier, mot bare tre prosent av NTF sine stipen
diater.
4 Hvem av stipendiatene er ikke lenger medlem?
Ut fra LOfavørregisteret viser det seg at hver femte stipendiat (21,5 prosent) ikke lenger er medlem av et forbund per 1. april 2006. Ser man på andelen som er utmeldt etter kjønn, er det marginale forskjeller. 21 prosent av de kvinnelige stipendiatene er ikke lenger medlem, mot 22 prosent av de mannlige stipendiatene.
Vi må igjen nevne at vi ikke har noen oversikt over yrkesstatus; om stipendiatene er i arbeid eller om de har trådd ut av yrkeslivet.
Tabell 7 Stipendiatenes tilknytning, etter registrert forbund. Antall og prosent. (Per 1. april 2006)
* Grafisk gikk inn som en del av Fellesforbundet i 2006, mens deres stipendiater er forsvunnet fra forbundet i perioden 1999–2005.
20
Blant forbundene med mange stipendiater ser vi at det er Norsk Treindustriarbeiderforbund (NTAF) som har den sterkeste avgangen. Fire av ti stipendiater er registrert som utmeldte i forbundet. Lavest avgang hadde NOPEF, NNN og Fagforbundet, hvor 15 prosent er utmeldt.
Når det gjelder utmeldelser, er disse klassifisert etter følgende årsaker: død, strøket, overført annet forbund eller aktivt utmeldt.
• Blant de utmeldte stipendiatene er 2 prosent meldt ut på grunn av dødsfall.
• 64 prosent av de stipendiatene er utmeldt med årsak «strøket».
• 5 prosent av de utmeldte stipendiatene er meldt over til andre forbund.
• 29 prosent av stipendiatene er aktivt utmeldt.
Vi skal se nærmere på hvordan de samlede utmeldelsene varierer etter kjennetegn ved stipen
diatene.
For det første, når det gjelder rapportering på kurstype, så varierer denne stort mellom de forskjellige stipendiatene. Enkelte har krysset av på «annen yrkesmessig etter og videre
utdanning» for tiltak som trolig skulle plasseres under «høgskole/universitet» og vice versa.
Tabell 8 Stipendiatene etter kurstype, varighet, studietid og alder, etter medlemsstatus.
Prosent og antall.
l
Vi har ikke foretatt noen omkoding av de 19 000 stipendiatenes svar, men minner om at det kan foreligge underliggende feilføringer for de ulike tiltakene.
Blant de kortere utdanningene viser det seg at stipendiater som oppgir «annen utdanning»
har det laveste frafallet. En av ti stipendiater som oppga dette utdanningstiltaket, er utmeldt.
Annen utdanning rommer flere typer kurs, men det ser ut til at ITkurs, data, datakortet og andre kortere tiltak knyttet til EDB dominerer. Disse kursene skjer i stor utstrekning i regi av AOF.
Blant praksiskandidatene (tidligere §20 kandidater) ser man derimot at i underkant av hver femte stipendiat er utmeldt. Når det gjelder de som oppgir «annen yrkesmessig etter
og videreutdanning», er tre av ti stipendiater ikke lenger medlem. Når det gjelder «annen yrkesmessig etter og videreutdanning» er det som tidligere nevnt store forskjeller i hva de forskjellige stipendiatene legger i dette. Høyest frafall ser vi at det er blant stipendiater som oppgir universitet/høgskole. Hver tredje stipendiat som oppgir dette tiltaket, er ikke lenger medlem.
Hva stipendiatene oppgir som varighet på tiltaket – helårsstudier eller kortere studier – gir trolig mindre feilkilder sammenliknet med det de oppgir på kurstype. Blant de som oppgir heltidsutdanning er fire av ti stipendiater ikke lenger medlem, mot en av seks blant de som oppgir kortere kurs.
• Hver femte stipendiat er ikke lenger medlem av et LOforbund i april 2006.
• Det er ingen forskjeller mellom kvinnelige og mannlige stipendiater på om de fortsatt er medlem.
• Fire av ti stipendiater med helårsstudier er ikke lenger medlem, mot to av ti på de kortere studiene.
• Desto yngre stipendiatene er, desto høyere er andelen som ikke lenger er medlem.
22
5 Hvem skal vi sammenlikne stipendiatene med?
At det er en kontinuerlig strøm av innmeldinger og utmeldinger av medlemmer i en arbeids
takerorganisasjon er ingen nyhet. Dersom vi skal foreta en sammenlikning mellom stipendia
tene og LO medlemmer som både har søkt og som ikke har søkt stipend, velger vi å ta ut de medlemmene som er mest like stipendiatene. Med andre ord forsøker vi å finne medlemmer som har flest like kjennetegn som stipendiatene.
• Vi sammenlikner stipendiatene med medlemmer som fyller de samme kravene som stipen
diatene (forbundstilknytting og tre års medlemskap).
5�1 Hvordan skal vi sammenlikne stipendiatene med de andre medlemmene?
Metoden vi bruker for å få foreta en sammenlikning mellom stipendiatene og referansekate
gorien, kalles propensity score matching. Metoden er utviklet innenfor økonometri, og har i de senere årene blitt tatt i bruk blant annet innenfor effektevalueringer av arbeidsmarkedstiltak (for eksempel Hege Torp 2000, og Raaum 2002). Hovedpoenget med metoden er å sammen
likne hver enkelt stipendiat med en person uten stipend som likner mest mulig. I vårt tilfelle vil hver stipendiat bli forsøkt matchet med et medlem som gir personen en sannsynlighet for å få stipend som er tettest opptil stipendiaten selv. Vi får da en sammenlikningsgruppe med fordeling av kjennetegn som påvirker muligheten for stipend som er svært lik den en finner hos de som har fått stipend.
���������������
���������������������� ���������������
������������������
���������������
������������������
Ved å sammenlikne stipendiatene med en «tvillingbror eller –søster», kontrollerer vi for at andre utenforliggende forhold som også kan forklare forskjeller i medlemsstatus blir så lave som mulig.
For å kunne foreta denne sammenlikningen har vi tatt ut følgende variabler fra LOfavør
registeret:
• Forbund (Fellesforbundet er referansekategori til dummyvariabler).
• Antall år medlemskap i forbundet.
• Kjønn.
• Alder i 2006.
• Eventuelt utmeldingsår.
• Eventuell utmeldingsgrunn.
I tillegg har vi tatt de som er eldre enn 67 år i 2006 ut av analysene.