Det overordnede målet med "information management" (IM) er å sette organisasjonen bedre i stand til å fatte beslutninger som igjen gjør at organisasjonen opererer best mulig i henhold til sine intensjoner. Informasjonen har ingen egenverdi, men er verdifull i konteksten av
organisasjonens beslutninger.
Det nye informasjonslandskapet formes spesielt av de to faktorene: (1) økt
informasjonsproduksjon og (2) økt deling av informasjon. Informasjonen i det nye
informasjonslandskapet vil ha en del egenskaper som ikke alle er intuitive. På generell basis er noen av egenskapene i det nye informasjonslandskapet:
• Mere data
• Flere detaljer
• Fra flere kilder
• “not for purpose”
• Større variasjon i kvalitet og integritet
• Mer ustrukturert informasjon
Nye elementer, som for eksempel forstyrrende teknologier og brukergenerert innhold, vil kunne gi oss informasjon som ”ikke passer inn”. Vi kan raskt oppleve at informasjon og dens kvaliteter og egenskaper ikke matcher det som eksisterende og innarbeidede prosesser, prosedyrer og eksisterende IT-systemer forventer. Eksisterende prosedyrer og IT-systemer kan derfor raskt oppleves som spesielt ressurskrevende og inneffektive. Vi ser spesielt utfordringer forbundet med integritet og kvalitetsvurderinger. En konsistent integritetshåndtering kan det være vanskelig å få til uten en del endringer.
Informasjonsintegritet er ofte implisitt antatt å være høy i dagens løsninger. Dersom systemene mates med informasjon av varierende kvalitet og integritet, risikerer vi å få beslutninger tatt på feil grunnlag. Det er ingen god løsning å utelate informasjon. Selv lavkvalitetsinformasjon kan bidra til bedre beslutninger, men da må beslutningstagerne forstå at det er det de jobber med og inneha mestringsmekanismer som støtter arbeidet med slik informasjon.
Som en konsekvens av egenskaper ved informasjonen i det nye informasjonslandskapet ser vi for oss en økt betydning av tilgjengelighet av tjenester og autentisitet og integritet på systemnivå.
Spesielt vil det være viktig for post-filtrene å vite hvem som gjør hva.
42 FFI-rapport 2010/01732
Vi har sett på pull som en tilnærming for å håndtere usikkerhet og ikke minst den økende kompleksiteten. Samtidig kan det være et bidrag til å legge til rette for nytenkning. Vi skal ikke fullstendig over fra push til pull, men vi må sørge for at ”pull-problemer” blir håndtert med "pull-tilnærminger" i "pull-systemer".
Pull-systemer kjennetegner edge organisasjoner. Dette er aspekter som har konsekvenser også utenfor "information management", ikke minst har dette innvirkning på hvordan vi skal tenker rundt kontroll. For "information management" kan det bety at vi må fokusere mer på
informasjonsmestring og litt mindre på informasjonsstyring.
Som en viktig del av porteføljen av mestringsmekanismer blir teknologiske post-filtere.
Investering på disse områdene kan raskt betales tilbake gjennom bedre og mer effektiv
"information management", men også som muliggjørende teknologi og inkubator for nye
informasjonsprodukter. Disse nye verktøyene, som for eksempel mashup-rammeverk, bør ganske raskt få sin plass i informasjonsinfrastrukturen (INI).
Uttrykt bekymring for information overload er samtidig en bekymring for at "information management" funksjonen ikke vil fungerer eller være tilstrekkelig; at vi ikke mestrer informasjonen.
Vi har i denne rapporten beskrevet utfordringer i det nye informasjonslandskapet og skisserer et sett med mestringsmekanismer. Det er et faktum at vi må kunne håndtere informasjonsintensive omgivelser og det er helt nødvendig å utvikle mestringsmekanismer på mange områder. Det vil være uheldig dersom vi kommer til et punkt hvor vi unnlater å gjøre informasjon tilgjengelig, dele informasjon, eller evner å benytte informasjon, kun fordi vi er bekymret for information overload og overarbeidede information managers.
FFI-rapport 2010/01732 43
Referanser
[1] Hilde Hafnor, "Sluttrapport for 1084 Samhandling i nettverk - eksperimentering (SINETT)", FFI-rapport 2010/01933 ed 2010.
[2] M. Hinton, "Introducing information management: the business approach," Amsterdam:
Elsevier/Butterworth Heinemann, 2006, pp. VI, 212.
[3] B. Detlor, "Information management," 2009, pp. 103-108.
[4] J. G. March, H. Guetzkow, and H. A. Simon, "Organizations," Cambridge, Mass.:
Blackwell Business, 1993, pp. IX, 287.
[5] NATO, "NATO IM Strategic Plan Version 1.1 (Draft)," 2009.
[6] NATO, "NATO Information Management Policy (NIMP)," in ANNEX 1 C-M(2007)0118 2007.
[7] G. E. Moore, "Cramming more components onto integrated circuits,", 38 ed 1965.
[8] Intel Corporation, "Excerpts from A Conversation with Gordon Moore: Moore's Law",
ftp://download.intel.com/museum/Moores_Law/Video-Transcripts/Excepts_A_Conversation_with_Gordon_Moore.pdf, 2005.
[9] Wikipedia, "Moore's Law", http://en.wikipedia.org/wiki/Moore's_law, 2010.
[10] J. Nielsen, "Nielsen's Law of Internet Bandwidth", http://www.useit.com/alertbox/980405.html, 2010.
[11] J. L. Bower and C. M. Christensen, "Disruptive Technologies: Catching the Wave,", 73 ed Harvard Business School Publication Corp., 1995, pp. 43-53.
[12] Forsvarsdepartementet, "Policy for utviklingen mot nettverksbasert Forsvar," 2008.
[13] B. K. Reitan and H. Hafnor, "Sosiale teknologier for samhandling og nettverking: Fra publisering til deltagelse og sosial interaksjon", FFI/RAPPORT-2007/02606 ed 2007.
[14] W. Matthews, "Web 2.0 Systems Are Redesigning U.S Defense," 2008, p. 16
[15] T. O'Reilly, "What Is Web 2.0", O'Reilly, 2005, http://oreilly.com/web2/archive/what-is-web-20.html (02.11.08).
[16] J. Bughin, J. Manyika, and A. Miller, "Building the Web 2.0 Enterprise,", July 2008 ed 2008.
[17] A. P. McAfee, "Enterprise 2.0: The Dawn of Emergent Collaboration,", 47 ed 2006, pp. 21-28.
[18] S. Bailey, "Managing the crowd: rethinking records management for the web 2.0 world,"
London: Facet Publishing, 2008, pp. XIX, 172.
[19] C. Anderson, "The long tail: why the future of business is selling less of more," New York:
Hyperion, 2008, pp. XII, 267.
44 FFI-rapport 2010/01732
[20] J. Surowiecki, "The wisdom of crowds: why the many are smarter than the few and how collective wisdom shapes business, economies, societies, and nations," London: Little, Brown, 2004, pp. XXI, 295.
[21] T. O'Reilly, "The Architecture of Participation", O'Reilly, 2004,
http://www.oreillynet.com/pub/a/oreilly/tim/articles/architecture_of_participation.html (02.11.08).
[22] Aasmund Thuv, "Utvikling av en lettvekts posisjonstjeneste", FFI-notat 2010/01682 ed 2010.
[23] M. K. Fidjeland and B. K. Reitan, "Web-oriented Architecture - Network-based Defence development made easier", FFI-rapport 2009/01784 ed 2009.
[24] Forsvarets Forskningsinstitutt, "Demo 2010" (DVD) 10/01727, 2010.
[25] D. Talbot, "A Technology Surges," 2008,
[26] O.-E. Hedenstad, O. I. Bentstuen, H. Bjordal, A. B. Leere, B. K. Reitan, T.-E. Schjelderup, and O. J. Sendstad, "Prosjekt 1092 NbF Implementeringsplan - anbefalte tiltak", FFI-rapport 2008/01350 (Begrenset) ed 2008.
[27] D. S. Alberts and R. E. Hayes, "Power to the Edge," Washington, D.C.: CCRP Publication Series, 2003.
[28] NATO, "Information Management within NATO - Note by the Secretary," in AC/322-N(2010)0026 2010.
[29] NATO C3 Agency, "NATO Network Enabled Capability Feasibility Study," 2005.
[30] NATO, "NNEC Data Strategy," in EAPC(AC/322-SC/5)N(2005)0018 2005.
[31] J. Hagel III and J. S. Brown, "From Push to Pull: Emerging Models For Mobilizing Resources,", 1 ed 2008.
[32] B. J. Hansen, T. Gagnes, R. Rasmussen, M. Rustad, and G. Sletten, "Semantic technologies", FFI Rapport 2007/02461 ed 2007.
[33] M. K. Fidjeland, B. K. Reitan, B. J. Hansen, J. Halvorsen, T. Langsæter, and H. Hafnor,
"Semantic wiki - collaboration, semantics & semi-structured knowledge", FFI Rapport 2010/00496 ed 2010.
[34] M. Ogrinz, "Mashup patterns: designs and examples for the modern enterprise," Upper Saddle River, N.J.: Addison-Wesley, 2009, pp. XXV, 400.
[35] W. B. Arthur, "The nature of technology: what it is and how it evolves," London: Allen Lane, 2009, pp. V, 246.
[36] "Yahoo! Pipes", Yahoo! Inc, 2007, http://pipes.yahoo.com/pipes/ (10.12.07).
[37] B. K. Reitan, "Mashups - noe for Forsvaret?", FFI-notat 2009/00001 ed 2009.
FFI-rapport 2010/01732 45
Forkortelser
API - Application Programming Interface
CCIR - Commanders Critical Information Requests CEI - Common Environment Interpretation CI - Collective intelligence
CMS - Content Management System
IKT - Informasjons- og kommunikasjonsteknologi IM - "Information Management"
INI - Informasjonsinfrastruktur Nbf - Nettverksbasert forsvar NCW - Network Centric Warfare
NNEC - Nato Network Enabled Capability RSS - Really Simple Syndication SOA - Service Oriented Architecture TIGR - Tactical Ground Reporting System WOA - Web Oriented Architecture
XML - Extended markup language