• No results found

Oppsummering og avslutning v/Ole Peter Resen-Fellie

Stor takk til alle som har satt av dagen til dette seminaret. Det skal være lønnsomt for dere og for oss. Håper at dere har fått noe tilbake!

Håper også at NTNU har fått noen gode innspill.

Hovedinntrykket etter dagens seminar er:

 Grunnforskning må andre ta ansvar for

 Kvalitet er viktig

 Mye forskning er gjennomført, noe har stoppet opp, noe bør tas opp igjen

 Samarbeid både nasjonalt og internasjonalt er viktig og SVV har satset på dette

 Samarbeid er noe som skjer både internt i organisasjonene og i bransjen

 Det vil være veldig positivt å få fram en søknad om økonomisk støtte til et fellesprosjekt. Viktig å få dette presentert for våre ledere og få de til å stå bak en felles satsing.

Takk for et godt seminar!

Hokksund 10. juni 2009

Knut Magne Reitan

Deltakere

 Tore Bråten, Veidekke

 Harald Haug, Skanska

 Erik Brekkli, Mesta

 Rune Dahlen, Tellefsdal AS

 Vidar Jansen, Pon Equipment AS

 Torgeir Vaa, SINTEF

 Hans Petter Kjenseth, Hamar kommune

 Vidar Snerten, Oslo Lufthavn AS

 Harald Norem, tidligere NTNU, nå Statens vegvesen

 Ivar Hol, Statens vegvesen Region midt

 Nils-Erik Bogsrud, Statens vegvesen Region øst

 Roar Støtterud, Statens vegvesen Vegdirektoratet

 Øystein Larsen, Statens vegvesen Vegdirektoratet

 Ole Peter Resen Fellie, Statens vegvesen Vegdirektoratet

 Åge Sivertsen, Tek-T

 Åsmund Espe, Region vest

 Lars Petter Brun, Region nord

 Leif Bakløkk, SVV/Tek-T

 Per Skårland, SVV/reg. vest

 Odd Willy Mathisen, NCC

 Håvard Engen, Mesta

 Helge Mork, NTNU

 Terje Lindland, Trondheim kommune

 Bjørn Søderholm, Avinor

 Thor Øveraasen, Øveraasen

 Are Ellefsrud, Øveraasen

 Kjell Owsinski, Veimas

 Henning Tuvunen, Veimas

 Knut Magne Reitan, Siviling. Reitan AS

Hensikt: Muligheter for bruk av ny teknologi i drift og vedlikehold av veger Tilstede: ØL, LB, BN, AGH fra TekT

KMR fra Siviling. Reitan AS

Kort orientering om aktiviteter i delprosjekt 3 i KDV

I delprosjekt 3 er spesialisering og FoU definert som fokusområder. Under FoU ser vi bl.a. på muligheten for utvikling av utstyr og metoder. I dette ligger også å definere behov for forsøksstrekninger for å kunne teste ulike metoder og utstyr.

Vi arbeider bl.a. med å lage en oversikt over eksisterende utstyr til drift og

vedlikehold og innhente erfaring med hvordan dette fungerer. Hensikten er å få en oversikt over på hvilke områder det er behov for forbedringer eller nytt utstyr. Målet er å få fram produkter som letter hverdagen for driften.

For å få fram nye produkt og nye løsninger er det nødvendig å få til et samarbeid med brukere/entreprenører og leverandører. Her kan Svv bidra ved å tilby kompetanse til en eventuell søknadsprosess for økonomisk støtte til prosjektet samt til

gjennomføring, bl.a. ved å tilby lokaliteter/ strekninger for testing av metoder og utstyr.

Noe av hensikten med møtet er å presentere våre utfordringer for IT-folk slik at de eventuelt kan se områder hvor IT kan bidra til å forbedre utstyr eller metoder.

ITS mot 2020

Et prosjekt her er ”Elektronisk kant- og midtlinje”. Dette er et 3-årig prosjekt der Innovasjon Norge, Vegdirektoratet og produsent/leverandør bidrar med 1 mill. kr hver. Bidraget i prosjektet kan også være i form av arbeidstimer.

Det er viktig å ha et budsjett for FoU-aktiviteter av denne type som ikke er øremerket konkrete prosjekter og som er overførbare.

Prøvestrekning

E6 på strekningen Midtbyen – Klett er nå instrumentert for å fungere som prøvestrekning for ITS mot 2020. Neste år vil det bli ytterligere utvikling på strekningen Klett – Sandmoen som prøvestrekning.

På lengre sikt skal det foretas ombygging av E6 på strekningen Tiller – Melhus.

Denne strekningen kan bli en god prøvestrekning for mange typer oppgaver som forutsetter en trafikkert veg. ITS mot 2020 og KDV bør presentere et felles behov for instrumentering av vegen. Det må minimum legges ned trekkrør for kabeltrekking slik at det er mulig å etablere nødvendig instrumentering for styring, overvåking og

registrering.

Opplegg for en prøvestrekning bør også luftes med andre fagmiljø på TekT. Også SINTEF og NTNU kan være interessert i et samarbeid om dette. Et mulig samarbeid mellom flere miljøer kan tas opp på et tillyst møte mandag 7. sept.

Vegen er under planlegging så vi bør presentere våre ønsker og behov snarest mulig for at de skal bli tatt hensyn til.

Det vil også være behov for prøvestrekning uten trafikk for ulike typer forsøk. For eksempel intelligent belysning og dataoverføring kan med fordel prøves ut på en strekning med lite eller ingen trafikk.

Konkrete aktiviteter

Elektroniske brøytestikk. Elektronske kant- og midtlinjer baserer seg på

transpondere for hver 5 m i kant- og midtlinjer. Transponderne plasseres ca 15 cm under dekkeoverflaten. En slik løsning kan muligens også fungere som brøytestikk, spesielt interessant der det benyttes sideplog. Leverandøren av utstyret har tidligere

erfaring som brøytesjåfør. Han kontaktes for å diskutere denne muligheten. Leif Intelligente kjøretøy. Det er dokumentert at ESP fører til en reduksjon av drepte på

vinterføre mellom 15 og 30 %. Bosch har mye teknologi på dette området.

VTI i Sverige benytter sensorer som registrerer hvordan en bil oppfører seg på vegen.

Signaler fra sensorene blir analysert og dersom bilens bevegelser tilsier at vegen er glatt, kan varsel om dette gå til de som har drift- og vedlikeholdsansvaret.

Det tas kontakt med Sverige og Finland for å få oversikt over hva som foregår angående intelligente kjøretøy, eventuelt kontakt med Volvo. Øystein finner fram et innlegg han har om dette og Anders sender en link til prosjektet i Sverige.

(http://www.sris.nu)

Øystein Anders

Når ITS tas i bruk for fullt vil dette også kunne påvirke krav i vegnormalene. Allerede nå er dette aktuelt for hb 017.

Videre arbeid Prøvestrekning.

Behov og ønsker fra alle fagområder som kan ha nytte av en prøvestrekning samles slik at for eksempel E6 på strekningen Tiller – Melhus kan instrumenteres, eventuelt forberedes for instrumentering for en prøvestrekning. Det må da også sikres adkomst til installasjonene i en driftsfase.

Det utarbeides et notat i samarbeid mellom alle interesserte fagmiljø. KDV-prosjektet har ansvar for dette.

Det avtales møte i høst med Tøndel for å presentere våre ønsker.

Det arbeides også for å etablere prøvestrekninger med lite eller ingen trafikk.

Leif / Knut Magne

Leif Leif/Øystein

IT i drift- og vedlikeholdsutstyr.

Vi må ha øynene åpne for muligheter der IT kan benyttes for å forbedre vanlig utstyr for drift og vedlikehold.

Alle

Det har kommet et konkret ønske om utstyr som kan registrere siktforhold langs veg, bl.a. for å kontrollere at siktforholdene tilfredsstiller kravene til forbikjøringssikt.

Work-shop IT/drift og vedlikehold.

IT-folkene opplever det som tungt i dag å kommunisere på tvers mellom tradisjonelle fag og IT.

Det foreslås å arrangere en Work-shop for å diskutere muligheter i kombinasjon mellom IT og drift- og vedlikeholdsfaget.

Øystein/Leif

11/9-09 KMR