Oppsummering: Karakterers og læresteds betydning for sivilingeniørers

arbeidsmarkedet

I dette kapitlet har vi sett på karakterers og lærestedets betydning for utfallet i arbeidsmarkedet et halvt år etter eksamen for sivilingeniører. Våre analyser viser at karakter oppnådd til sivilingeniøreksamen og hvilket lærested de ble uteksaminert ved, har betydning for deres inntreden på arbeidsmarkedet.

• Vi finner en signifikant sammenheng mellom karakterer og arbeids-markedsstatus et halvt år etter eksamen. Gode karakterer øker sannsynligheten for å være sysselsatt og gode karakterer reduserer sannsynligheten for å være arbeidsledig. Dette resultatet gjelder uansett hvilket lærested de ble uteksaminert fra. Hvilket lærested sivilingeniørene var utdannet ved, synes å ha innvirkning på deres arbeidsmarkedsstatus et halvt år etter eksamen.

Sivilingeniørene uteksaminert ved høgskolene hadde lavere sysselsettingssannsynlighet og høyere arbeidsledighetsrisiko enn ellers like sivilingeniører utdannet ved NTNU. Blant kandidatene fra NTNU var sysselsettingssannsynligheten 0,81 for sivilingeniører med karakterer 2 standardavvik bedre enn gjennomsnittet og 0,73 for dem med karakterer 2 standardavvik dårligere enn gjennomsnittet. Blant sivilingeniørene utdannet ved høgskolene var tilsvarende tall 0,84 og 0,61. Ved de samme karakter-forskjellene økte arbeidsledigheten fra 0,03 til 0,13 blant kandidatene fra NTNU og fra 0,09 til 0,34 blant kandidatene fra høgskolen.

• Sannsynligheten for å være i irrelevant arbeid øker jo dårligere karakterene er.

Dette gjelder for kandidater fra alle læresteder. Kandidatene fra høgskolene hadde signifikant større sannsynlighet for å være i irrelevant arbeid enn kandidatene fra NTNU. For kandidater fra NTNU var sannsynligheten for å være i irrelevant arbeid 0,01 for dem med karakterer 2 standardavvik bedre enn gjennomsnittet og 0,12 for dem med karakterer 2 standardavvik dårligere enn gjennomsnittet. Tilsvarende tall for sivilingeniører utdannet ved høgskolene var 0,02 og 0,24.

• Analysen viser også at det var en sammenheng mellom karakterer og type stilling sivilingeniørene hadde et halvt år etter eksamen. Jo bedre karakterer kandidatene hadde, dess større var sannsynligheten for å være i stipendiatstilling og dess lavere var sannsynligheten for å være i en tilfeldig jobb. Sannsynligheten for å være i fast stilling varierte imidlertid relativt lite med karakterer. Dette gjelder uansett hvilket lærested kandidatene var

uteksaminert ved. Kandidater fra NTNU hadde høyere sannsynlighet for å være i stipendiatstilling og lavere sannsynlighet for å være i tilfeldig arbeid enn sivilingeniører fra høgskolene. Mens sivilingeniører utdannet ved NTNU med karakterer 2 standardavvik bedre enn gjennomsnittet hadde en sannsynligheten for å være i stipendiatstilling på 0,24, var tilsvarende tall for sivilingeniører utdannet ved vitenskapelig høgskole og høgskolene 0,08. Disse forskjellene skyldes trolig at de fleste stipendiater er knyttet til sivilingeniørmiljøet ved NTNU. Når det gjelder tilfeldig arbeid, hadde kandidatene fra NTNU med karakterer 2 standardavvik bedre enn gjennomsnittet en sannsynlighet for å være i tilfeldig arbeid på 0,06, mens tilsvarende tall for kandidater fra høgskolene var 0,12. For sivilingeniører med karakterer to standardavvik dårligere enn gjennomsnittet var tilsvarende tall 0,27 og 0,39.

• Lønnsanalysen viser en sammenheng mellom karakterer og lønn før det er kontrollert for stillingsspesifikke variabler. Når det korrigeres for stillingsspesifikke variabler, reduseres effekten av karakterer og den er ikke lenger signifikant. Dette betyr at karakterer først og fremst har betydning for hva slags type jobber sivilingeniørene går inn i. De med gode karakterer kanaliseres til de best betalte jobbene. Innenfor samme typer jobber avlønnes nyutdannede sivilingeniører imidlertid ikke signifikant forskjellig etter karakterer. Hvilket lærested sivilingeniørene er uteksaminert fra, har også betydning for lønn et halvt år etter eksamen. Denne forskjellen gjelder både før og etter det er kontrollert for stillingsspesifikke variabler. Høyest lønn hadde kandidatene fra NTNU og lavest lønn hadde kandidatene fra vitenskapelig høgskole. Lønnsforskjellen mellom kandidatene fra NTNU og vitenskapelig høgskole reduseres noe, men er fremdeles signifikant, når det kontrolleres for stillingsspesifikke variabler. Dette tyder på at kandidatene fra vitenskapelig høgskole i en viss grad går inn andre typer jobber enn sivilingeniørene fra NTNU og også at de avlønnes noe lavere enn NTNU-kandidatene innenfor samme typer jobber. Når det gjelder forskjellen mellom NTNU-kandidatene og kandidatene fra høgskolene, er forskjellen omtrent den samme uansett om vi har kontrollert for stillingsspesifikke variabler eller ikke.

Dette indikerer at lønnsforskjellen mellom NTNU-kandidatene og høgskolekandidatene først og fremst skyldes at sivilingeniørene fra høgskolene avlønnes lavere enn sivilingeniørene fra NTNU innenfor samme type jobber.

Våre analyser tyder altså på at gode karakterer har betydning for å komme raskt i jobb. Videre indikerer analysene at gode karakterer øker sannsynligheten for å være i relevant jobb. Gode karakterer synes også å øke sannsynligheten for å være i stipendiatstilling og redusere sannsynligheten for å være i tilfeldig arbeid.

Lønnsanalysen viser at sivilingeniører med gode karakterer kanaliseres til de best

betalte jobbene. Innenfor de ulike typer jobber finner vi ingen signifikante sammenheng mellom lønn og karakterer.

Analysene viser at hvilket lærested kandidatene var uteksaminert fra, har betydning for deres arbeidsmarkedstilpasning et halvt år etter eksamen.

Kandidatene ved NTNU hadde høyere sysselsettingssannsynlighet, lavere sannsynlighet for å være i irrelevant arbeid, høyere sannsynlighet for å være i stipendiatstilling og lavere sannsynlighet for å være i tilfeldig arbeid enn kandidatene uteksaminert ved høgskolene. Også når det gjelder lønn var tendensen klar, kandidatene fra høgskolene tjente signifikant mindre enn ellers like kandidater uteksaminert ved NTNU. Når vi sammenligner kandidatene fra vitenskapelig høgskole og NTNU, er ikke forskjellene like klare. Vi finner ingen signifikante forskjeller mellom kandidatene fra de to lærestedene når det gjelder sysselsettingssannsynlighet, sannsynlighet for å være i irrelevant arbeid, eller stillingstype. Imidlertid finner vi klare lønnsforskjeller. Sivilingeniører uteksaminert ved vitenskapelig høgskole tjener signifikant mindre enn sivilingeniører utdannet ved NTNU. Dette har dels sammenheng med at kandidatene fra de to lærestedene kanaliseres til ulike typer jobber, og dels at kandidatene fra vitenskapelig høgskole får lavere lønn enn kandidatene fra NTNU innenfor samme typer stillinger.

Analysene tyder altså på at sivilingeniører utdannet ved høgskolene hadde større arbeidsmarkedsproblemer enn sivilingeniører utdannet ved NTNU.

Kandidatene uteksaminert ved vitenskapelig høgskole synes å komme i en mellomstilling. Det kan være flere årsaker til forskjellene. For det første er det, som vi tidligere har vært inne på, forskjeller i det fagtilbudet som gis ved de ulike lærestedene. NTNU har et betydelig bredere fagtilbud enn de andre lærestedene.

Fagtilbudet ved NTNU er dessuten vel kjent i sivilingeniørmiljøene, og utdanningsinstitusjonen er vel anerkjent. Når det gjelder fagtilbudet ved det som omtales som vitenskapelig høgskole (Landbrukshøgskolen og universitetene i Oslo og Tromsø) og høgskolene, er dette betydelig mer begrenset enn det som gis ved NTNU. Av den grunn kan man forvente at sivilingeniører utdannet ved disse institusjonene er mer sårbare overfor endringer i etterspørselen etter deres type utdanning. Utdanningene ved høgskolene er dessuten tilpasset det regionale arbeidsmarkedet. Denne regionale tilpasningen kan ha ført til at utdanningene er mindre kjent eller oppfattes som lite relevante utenfor regionen.

For det andre kan egenskaper ved kandidatene fra de ulike lærestedene som det ikke er tatt hensyn til i analysen, bidra til forskjeller i arbeidsmarkedsstatus. For eksempel kan det tenkes at kandidater fra høgskolene er mindre mobile enn kandidatene fra NTNU. Kandidatene ved høgskolene og vitenskapelig høgskole var i større grad regionalt rekruttert,²⁷ og det er derfor naturlig at de i større grad

27 Av kandidatene ved NTNU var drøyt en fjerdedel hjemmehørende i Møre og Romsdal eller et av trønderfylkene ved fylte 17 år, mens blant kandidatene ved

enn for eksempel kandidatene fra NTNU ønsker å bli værende i utdanningsregionen. Et annet forhold som muligens kan forklare noe av forskjellene er karakterkravene for å komme inn på sivilingeniørstudiet ved en del studier er strengere ved NTNU enn ved høgskolene (Samordna opptak, 2001).

Dersom det er slik at kandidatene fra NTNU gjennomsnittlig er dyktigere enn kandidatene fra høgskolene, og at dette ikke fanges opp i våre modeller, (dyktighet målt på en annen måte enn gjennom oppnådde karakterer ved sivilingeniørstudiet) kan dette muligens forklare noe av forskjellene i arbeidsmarkedsstatus mellom sivilingeniører fra NTNU og høgskolene.

vitenskapelig høgskole og høgskolene var nesten halvparten rekruttert fra sin hjemstedsregion.

6 Analyse av realister og