Kontrollerte sammenhenger mellom karakterer og lønn

I dette avsnittet skal vi presentere sammenhengen mellom karakterer og lønn med utgangspunkt i modellresultater fra forrige avsnitt. Resultatene i forrige avsnitt tydet på at denne sammenhengen var forskjellig for ulike fagfelt. For humanister og samfunnsvitere fant vi ingen klar sammenheng, mens resultatene som er oppsummert i tabell 4.11 tyder på en viss sammenheng mellom karakterer og lønn for jurister og realister. Figur 4.10 illustrerer denne sammenhengen for disse to faggruppene separat. De to heltrukne linjene viser estimerte sammenhenger fra modell 1 i tabell 4.11, det vil si for en modell uten stillingsspesifikke variabler, for henholdsvis jurister og realister (total effekt). De stiplede linjene viser estimert sammenheng fra modell 2 i tabell 4.11, det vil si en modell hvor stillingsspesifikke variabler er inkludert (direkte effekt). Forskjellen mellom den heltrukne og den stiplede linjen er da den lønnseffekten som kan tilskrives at kandidater med ulik karakteroppnåelse får forskjellige typer jobber (indirekte effekt). I det følgende skal vi kort kommentere sammenhengen mellom karakterer og lønn for de to utdanningsgruppene slik den er illustrert i figur 4.10.

Den sterkeste kvantitative sammenhengen mellom karakterer og nybe-gynnerlønn framkommer for jurister. Den totale lønnseffekten av karakterer, slik den er estimert i figur 4.10, er slik: En typisk juskandidat (med gjennomsnittlige verdier på de øvrige forklaringsvariablene) med et gjennomsnittlig karakternivå oppnår en månedslønn på 17 600 kroner. Dersom alle andre faktorer holdes konstant, øker lønna til 20 200 kroner dersom karakterene er 2 standardavvik

bedre enn gjennomsnittet, mens lønna reduseres til 14 800 kroner dersom karakterene er 2 standardavvik dårligere enn gjennomsnittet. Dette utgjør en endring på 15 prosent oppover og 19 prosent nedover. Lønnsutslaget er noe større i den dårlige enn i den gode delen av karakterskalaen, ettersom modell 1 i tabell 4.11 viser en konkavt fallende sammenheng mellom karakterer og lønn for jurister (men forskjellen er ikke så stor at avviket fra linearitet er tydelig i figur 4.10).

Den totale lønnseffekten av karakterer for jurister kan altså dekomponeres i en direkte del, som skyldes at ellers like kandidater med forskjellige karakterer oppnår ulik lønn innenfor samme type jobber (illustrert ved stiplet linje), og en indirekte del som skyldes at ellers like kandidater med forskjellige karakterer får ulike type jobber med ulikt lønnsnivå. Siden den direkte effekten er slakkere enn den totale effekten, tyder det på at begge effektene bidrar i samme retning. For jurister betyr gode karakterer både høyere lønn kontrollert for stilling, og at kandidater med gode karakterer begynner i stillinger som er høyt lønnet.

Når det gjelder realister, er den estimerte sammenhengen mellom karakterer og lønn langt svakere enn for jurister. Den totale effekten er nærmest horisontal, og den er dessuten ikke signifikant (jf. tabell 4.11). Etter kontroll for stillingsspesifikke variabler framkommer en viss sammenheng mellom karakterer og lønn. Dette tyder på at den direkte og den indirekte effekten av karakterer går i hver sin retning og motvirker hverandre. Realistkandidater med gode karakterer oppnår høyere lønn kontrollert for stillingsspesifikke variabler, men sammenhengen er svak: En typisk realistkandidat (med gjennomsnittlige verdier på de øvrige forklaringsvariablene) med et gjennomsnittlig karakternivå oppnår en månedslønn på 18 500 kroner innenfor en typisk stilling (det vil si med gjennomsnittlige verdier også på de stillingsspesifikke variablene). Dersom alle andre faktorer holdes konstant, øker lønna til 19 400 kroner dersom karakterene er 2 standardavvik bedre enn gjennomsnittet, mens lønna reduseres til 18 200 kroner dersom karakterene er 2 standardavvik dårligere enn gjennomsnittet. Dette utgjør en endring på om lag 5 prosent oppover og under 2 prosent nedover.

Lønnsutslaget er noe større i den gode enn i den dårlige delen av karakterskalaen, ettersom modell 2 i tabell 4.11 viser en (svakt) konvekst fallende sammenheng mellom karakterer og lønn for realister.

Sammenhengen mellom karakterer og lønn for realister blir imidlertid opphevet av at kandidater med gode karakterer synes å begynne i stillinger som er relativt lavt lønnet. Dette kan tolkes i tilknytning til den sammenhengen vi fant i avsnitt 4.2 mellom karakterer og stillingstype: For realister fant vi en sterk sammenheng mellom karakternivå og andelen realister som begynner i en stipendiat- eller annen forskeropplæringsstilling. I realfag er andelen stipendiatstillinger mye høyere enn i andre fag. Samtidig er stipendiatstillinger gjennomgående lavere lønnet enn andre stillinger, 8 prosent lavere enn vanlig fast stilling, både i gjennomsnitt for alle kandidater (tabell 4.10) og for realister isolert (tabell B19 i vedlegg B). Når så mange av de beste kandidatene innenfor realfag går

til slike stillinger, kan det bidra til å forklare hvorfor det totalt sett ikke er noen sammenheng mellom karakterer og lønn blant realistene.

Figur 4.10 Estimert sammenheng mellom karakterer (z-verdi) og lønn.

Jurister og realister

14000 16000 18000 20000 22000

-2 -1 0 1 2

Jurister Realister

Merknad: Estimert lønn er beregnet med utgangspunkt i regresjonsresultatene oppsummert i tabell 4.11 (regresjonsresultatene er presentert i sin helhet i tabell B18 og B19 i vedlegg B) for en ju-rist/realist med gjennomsnittlige verdier innenfor hvert av de to fagfeltene. Heltrukken linje er basert på modell uten stillingsspesifikke variabler (modell 1), stiplet linje på modell med slike variabler inkludert (modell 2).

Oppsummeringsvis fant vi altså er relativt sterk sammenheng mellom karakterer og lønn blant juristene både før og etter kontroll for stillingsspesifikke variabler. Vi fant en tilsvarende svak sammenheng blant realister etter – men ikke før – kontroll for stillingsspesifikke variabler, men vi fant ingen sammenheng blant samfunnsvitere og humanister. Disse resultatene er langt på vei i overensstemmelse med Mastekaasa (2000), som fant sterkest sammenheng mellom karakterer og inntekt for jurister, og ingen sammenheng for samfunnsvitere og grupper av humanister, jf. nærmere omtale av denne studien i avsnitt 2.2.1. Mastekaasa fant samtidig en sammenheng i motsatt retning av forventet for realister, det vi si at de med best karakterer hadde lavest nybegynnerinntekt. Dette kan sammenliknes med vårt resultat om at realistkandidater med de beste karakterene begynner i stillinger som er lavt lønnet. Men vi finner ingen total sammenheng mellom karakterer og

lønn for realister, ettersom den direkte og indirekte karaktereffekten trekker i hver sin retning.

4.4 Oppsummering: Karakterers betydning for