Kapittel 2: Fra privilegert overklassegutt til høykulturelle og europeiske lengsler
2.6 Oppsummering
2.6 Oppsummering
Gjennom perioden jeg har undersøkt så er det liten tvil om at Richard Spencer har oppsøkt innflytelseskilder som peker frem mot antidemokratiske, anti-egalitære, anti-svarte, rasistiske ideer og en generell mistro mot det amerikanske politiske og samfunnsmessige systemet. Fra hans oppvekst i Dallas har han utviklet en aversjon mot amerikansk mentalitet og han har skrytt i hans egen etterpåklokskapens lys at han ble naturlig tiltrukket av raserealister som David Duke. Det er ingenting i kildematerialet før 2008 som indikerer at han selv står for raserealisme. Spencer var mer opptatt av å studere tyske modernitetskritikere og dyrke sin interesse for europeisk kultur. Nietzsche er et forbilde og hans filosofi om den totale reevalueringen av verdier som har preget Europa siden innføringen av kristendommen og spredningen av likhetsideal og demokratiske ideer, har Spencer sin egen tolkning av.
Studieoppholdet i Tyskland synes å styrke lengselen hans etter å tilhøre et sted med en tydelig homogen befolking som deler kulturell og religiøs historie. Opplevelsene han dro med seg fra Sør-Tyskland synes å foregripe hans senere beundring for den franske filosofen Alain de Benoist og hans Det nye høyre. De Benoist var en kritiker av kapitalisme, egalitarianismen og
32 globalisme og spesielt den amerikanske «smeltedigelen». Spencer har allerede i det
gjennomgåtte kildemateriale tydelige sympatier for at kulturer bør leve separat for hverandre for å bevare kulturell særegenhet. Spencer utviklet også en fascinasjon for Carl Schmitt, en liberalismekritiker, som rettferdiggjorde totalitære styresett for å konservere sunne homogene samfunn. Spencer begynte i denne perioden også å lese litteratur fra Jared Taylors AmRen- publikasjoner som forfekter ideer om raseteori og at multikulturelle samfunn har et iboende konfliktpotensial ettersom rasene er forskjellige fra fødselen av. Han blir også opptatt av det meningsløse ved amerikansk utenrikspolitisk intervensjon etter terrorangrepene 11.september.
Det store vendepunktet for meningsytreren Spencer var «Lacrosseskandalen» i 2006. Her ble han for første gang aktiv samfunnsdebattant mot «omvendt rasisme» skapt av et hvitt
skyldfølelse kompleks som han kritiserte media og akademia for. Han kritiserte Duke- universitetet for å fabrikkere en skandale ut fra en politisk korrekt forståelse av å bekjempe strukturell rasisme til og med der det ikke var noe. Dette var det første eksempelet på Spencers kritikk av en samfunnsorden med et dogmatisk syn på multikulturalisme og
særbehandling av svarte amerikanere som manipulerte historien og virkeligheten for å skape politisk aksept. Et system som forskjellsbehandler svarte og neglisjerer hvite.
Det var også på Duke at de første tegnene til Spencers svermerier for en annerledes statskonstruksjon enn de amerikanske forholdene han befant seg i begynte å åpenbare seg.
Nietzsches ideer om en storstilt europeisk konstruksjon minner mye om den etnisk hvite rasestaten Spencer skulle foreslå i 2013 under en AmRen- konferanse, men i 2007 så var ikke denne spesifikke tanken fremtredende. Det er ingen anerkjente Nietzsche-tolkere som
beskriver Nietzsche som etnonasjonalist. Nietzsche var tidlig i forfatterskapet sitt en Wagner- fan og han ønsket en tysk kulturell gjenfødsel, men han var en kritiker av tysk nasjonalisme og spesielt Bismarcks maktpolitikk. I følge Hugo Drochon, professor i politisk teori ved universitetet i Nottingham, så Nietzsche på denne maktpolitikken som basert på nasjonalisme, fremmedfrykt og trangsynthet og at den var et uttrykk for «slavemoral».67 Nietzsche så på denne maktpolitikken som en smålig politikk og så på kolonikappløp og økende nasjonalisme
67 «Neo- Nazis are claiming Nietzsche as their own, bit what does the philosophy really say?», ABC News, oktober 2018.
«Slavemoral» versus «herremoral» er de to begrepene Nietzsche var spesielt opptatt av i Moralens genanologi som historiens to drivkrefter. Han brukte begrepet slavemoral for å forklare kristendommens moraldoktrine.
Slavemoral er de underkuedes moral, som er preget av angst, ydmykhet og medlidenhet. Det motsatte er herremoral som er det frie og sterke menneskets moral som er preget av stolthet og selvtillit.
33 i Europa mot slutten av 1800-tallet som rasistisk og middelmådig og at den var legitimert av massenes behov for å føle makt.68 Nietzsche lengtet etter et annet Europa og det er denne geopolitiske visjonen Spencer har hengt seg opp i. Nietzsche ønsket et nytt Stor- Europa styrt av et aristokrati av en ny hersker- kaste. Nietzsches imperie-konstruksjon skulle bli befolket av en transnasjonal og transraseblandet kaste. Hans ønsketenkning baserer seg på ønsket om en ny «god europeer» som er eksemplifisert med å krysse egenskapene av middelalder teutoniske riddere med jødiske finansmenn som en slags hersker-kaste. Disse skal lede veien for en ny europeisk kultur basert på herremoral.69
Det er innfor rammene av Sørensens radikaliseringsskjema betimelig å plassere Spencers posisjoner innen 2007 som i en mellomposisjon mellom nivå en og to. Han har få tegn til konspirasjonstenkning, men hans misnøye med samfunnsutviklingen bunner ikke i en tro på at elitene er naive eller uvitende. De handler ut fra en bevisst og intendert statlig politikk som neglisjerer og skaper syndebukker av hvite. Det synes styrt av et politisk system som bevisst støtter en multikulturell ideologi og ønsker å diskriminere svarte til fordel for hvite. Spencer er opptatt av diskrimineringen av hvite, sosial urettferdighet, innvandring og at
globaliseringsprosesser som har gått for fort. Han var i denne fasen kun interessert i å kritisere som meningsytrer, og selv om han hadde flere personer i nettverket med et mer uttalt radikalt ståsted, så var han kun en skribent og ikke en politisk aktivist.
68 Drochon 2016: 157
69 Ibid: 160
34