• No results found

Oppsummering:

In document Den store utviskingen (sider 68-72)

Kapittel 4: Alternativ høyre

4.14 Oppsummering:

Alternativ høyre-fanen til Spencer er etter inspirasjon fra konservative revolusjonære tenkere som Julius Evola og Oswald Spengler skapt i et forsøk på å behandle tematikker som er tabu i offentlig akseptert politisk diskurs i perioden for dette kapittelet. Evola kritiserte liberale- demokratier i sin samtid og beskylte dem for å skape samfunn med ensartede mennesker uten kulturelle og historiske røtter. Spengler var opptatt av en videreføring av Herders

kulturfilosofi og brukte den som argumentasjon på at kulturer har best levevilkår når de blir

145 Wilmot Robertson er mannen bak flere innflytelsesrike bøker innad i hvitnasjonalistiske miljøer. Hans The Dispossessed Majority (1972) tar opp nedgangen for den hvite majoritet i USA, mens The Ethnostate (1993) diskuterer hvordan man kan løse den postmoderne raskrisen i verden. Her foreslås en hvit etnostat som løsning og det er her begrepet som Spencer bruker stammer fra.

69 konservert hver for seg. Den europeiske kulturen kan bare revitaliseres for seg selv i

statskunstruksjoner som tar hensyn til den egenart. De Benoists etnopluralisme er en videre fortsettelse av dette. Han kritiserte det Frankrike han så på 60- og 70-tallet som sårbart for global kapitalisme og amerikanisering som skaper pregløse kulturer i identitetskrise. Der De Benoists form for etnopluralisme ikke ønsker å rangere kulturer, så er raserealismen til Spencer mer markert og det er forskjell mellom rasene som igjen impliserer at de ikke kan leve sammen. Spencer forfekter en form for raserealisme i denne første perioden av

altright.com som slekter på rasevitenskapen. Spencer henter inspirasjon fra den europeiske identitærbevegelsen kritikk av omvendt rasisme og hvit frarøvelse. Han deler mange av oppfatningene om at det multikulturelle og liberale samfunnet har delt opp de faste rammene som en gang var knyttet til nasjonalitet, etnisitet, kjønn og kulturarv. Det er venstresiden som har vunnet kulturkampen og de har etablert et statlig og mediemessig dogme som spiller på politisk korrekthet. Spencer er helt i tråd med Spengler når han snakker om europeernes faustiske ånd som særegen og er kulturell pessimist på vegne av hva de materialistiske og globalistiske liberale-demokratiene i USA og Europa gjør for bevaringen av vestlige kulturelle bedrifter, men også hva den gjør med mentaliteten og verdiene til hvite.

Spencer bruker Spengler og hans tanker om at kulturer lever best adskilt og er den eneste måten å skape en koherent kultur. Dette poenget møter vi igjen i de Benoists etnopluralisme.

Spencer bruker det han selv føler for fra de konservative tyske tenkerne, Evola og FNH. Hans form for rasetenking er både biologisk og kulturelt betinget. Den rådende verdensordenen tar ikke hensyn til noen av disse betingelsene. I perioden 2010-14 i knyttet Spencer kontakter med identitære som Markus Willinger fra Génération Identity ved Traditional Britain

Conference og deltok ved Hans Herman-Hoppes Property and Freedom Society-konferansen også med miljøet knyttet til Arktos. Så bevaring av hvit europeisk kultur,

innvandringsfientlighet og et globalt prosjekt med sikte for å jobbe metapolitisk for å opprette geografiske områder til en kollektiv gruppe av hvite utmeislet seg til å bli hovedprosjektet.

Tekstene til Spencer er fylt med negative karakteristikker av andre raser og underbygger hele poenget hans om at den særegne hvite europeiske kulturen må revitaliseres via en form for paneuropeisk nasjonalisme med fokus på rasestater.

Staten har programmer som manipulerer naturlige raserelasjoner og diskriminerer hvite i en slags form for omvendt rasisme. Media skaper presedens om at disse sakene ikke skal berøres og bare aksepteres. Spencer er opptatt av å drive en form for metapolitikk der hans

70 publikasjoner skal få folk til å forandre mening og bygge en opinion for raserealisme. Det demokratiet som driver samfunnets motor har spilt fallitt og må erstattes av noe bedre som tar hensyn til rasenes iboende forskjeller. Spencers store målsetting med altright.com er å

forandre folks oppfatning og sørge for at Overton-vinduet146 blir forflyttet til å gi han rett og mulighet til å snakke med større legitimitet rundt raseforskjeller. Spencer ønsker å jobbe metapolitisk for å bøte på den venstre- dreide omfortolkingen av historien (den som per nå har politisk hegemoni) med å erstatte hvit kultur med multikultur. En må motvirke at svarte blir de nye kolonialistene i en kulturkamp som er drevet av hevn for hvit synd. En må tilbake til et før-liberalt mer elitistisk styrt samfunn som anerkjenner at mennesker ikke er like og at raser ikke er like slik at den hvite familien kan gjenoppdage seg selv. Spencer ønsker et nytt USA som ikke er konstitusjonelt basert på frihet og likhet fordi det har bare ført til omvendt rasisme og sosialt entreprenørskap som går utover hvite. Spencer skrev en post på NPIs hjemmesider i 2013 der han poengterer at de akademikerne og politikerne som er kulturmarxister er opptatt av å bryte ned det de ser på som avatarer av den europeiske

sivilisasjonen og bevisstheten: heteronormative ekteskap og kristne høytider som julen. Dette for å møte minst mulig motstand for sin multikulturelle agenda.147 Dette er en bit av «The Great Erasure».

I sammenheng med Sørensens radikaliseringsskjema så blir konspirasjonene flere og nettstedet altright.com publiserer i perioden undersøkt flere artikler som gjør bruk av både Eurabia- teorien og «den store utskiftningen». Dette er teorier som lett kan underbygge de posisjonene som Spencer enda tydeligere enn tidligere nå står for. I løpet av den første perioden for hans alternative høyre webzine så stod han frem som eksplisitt raserealist, hvit nasjonalist i den forstand at hvite er en folkegruppe som må beskyttes for å videreutvikle seg naturlig og for å kunne bevare sin historie uten at den blir utsatt for hvit frarøvelse. Hans store prosjekt har vært å fremme beviser for raseforskjeller og være en politisk aktivist for en hvit etnostat som er basert på noe annet enn den liberale ordenen. Det han omtaler som europeisk kultur er på et høyre sivilisatorisk nivå og han forfekter på den måten en kulturrasisme også.

Så i løpet av den undersøkte perioden er det klare tegn til å ønske å bytte ut det liberalistiske

146 Wendling 2018: 33

Overton- vinduet er en oppfatning om at det er et relativt smalt vindu for å snakke om et spesielt tema politisk og det å ytre seg om det umulige vil flytte Overton- vinduet. Det vil si at rammene for hva det er akseptabelt å snakke om politisk vil forflytte seg og det som ble ansett for å være radikalt vil forflytte seg mot

hovedstrømmen.

147 «Richard Bertrand Spencer», SPLC, 2017

71 styret i USA med et mer elitistisk før-demokratisk system med helt andre verdier. Det er ikke tegn til appell om voldsbruk, men heller at rasestaten kan bli en realitet via fredfylt etnisk distribusjon. For å legitimere at Spencer er på nivå tre så holder det med å nevne at han ikke bare har lyst til å skifte ut den politiske ordenen, men lage en ny hvit rasestat. Så denne perioden markerer en legitimering av revolusjonær-tenkning og Spencer ultimate mål stod relativt tidlig klar for dagen.

72

In document Den store utviskingen (sider 68-72)