Etter å ha gjennomført intervjuene i denne undersøkelsen satt jeg igjen med et inntrykk av at jeg hadde fått ta del i noe som har utvidet min egen forståelse om migrasjon og unge
migranters virkelighet. De fire informantene hadde mange fortellinger å formidle, og de viste en evne til refleksjon over sin egen situasjon som gjorde samtalene svært interessante.
I intervjuene åpnet informantene opp og ga innsyn i en stor og innholdsrik verden. De teknologiske nyvinningene har bidratt til at informantene har mange kontakter i opprinnelseslandet, og at kontakten oppleves som nær og «dyp». Kompleksiteten i
ungdommenes transnasjonale virkelighet kom tydelig fram. Fortellingene om forholdet til slektninger og venner i opprinnelseslandene eller fra opprinnelseslandene ble en sterk kontrast til informantenes fortellinger om forholdet de har til norske ungdommer på sosiale medier.
Hvilke transnasjonale aktiviteter på sosiale medier deltar så ungdommene i? Ungdommene i undersøkelsen gir uttrykk for at de deltar i et vidt spekter av transnasjonale aktiviteter på sosiale medier. De småprater om dagligdagse temaer og diskuterer framtid i form av utdanning og valg av ektefelle med nære slektninger. I kontakten med vennene i
opprinnelseslandene diskuterer de kulturelle verdier og reflekterer sammen med slektningene og vennene over forskjeller og likheter mellom nasjonene. De setter seg inn i nyheter i opprinnelseslandene og deltar til en viss grad i politiske aktiviteter. Aktivitetene på sosiale medier synliggjør informantenes komplekse forhandlingsgrunnlag om egen identitet. Derimot kan samtalene som ungdommene har med nordmenn om skolearbeid på sosiale medier, knapt betegnes som en transnasjonal aktivitet.
85
Hvordan beskriver og reflekterer ungdommene over de ulike transnasjonale virkelighetene de befinner seg i når de er på sosiale medier? De transnasjonale ungdommene beskriver de ulike virkelighetene de deltar i sammen med kontakter fra opprinnelseslandet på sosiale medier, som tette og nære. Deltakelsen i de transnasjonale virkelighetene er for informantene en måte å holde kontakten med slektninger og venner på, og å holde seg oppdatert om hva som skjer i opprinnelseslandet.
Informantene reflekterer over de ulike transnasjonale virkelighetene de er i på sosiale medier med en blanding av et ønske om nærhet og veiledning i livsspørsmål på den ene siden, og et ønske om individuell utvikling av en selvstendig identitet på den andre siden.
Hvordan forhandler ungdom egen transnasjonale identitet på sosiale medier? De
transnasjonale ungdommene i undersøkelsen forhandler egen transnasjonal identitet i sosiale medier gjennom kontakten med slektninger, venner og andre i opprinnelsesland.
Forhandlingene av egen identitet på sosiale medier skjer gjennom dynamiske prosesser, der de sjonglerer mellom flere kulturer og kulturuttrykk. Informantene gir uttrykk for at de kan manøvrere flere kulturer samtidig. Samtidig som de ivaretar kulturelle verdier fra opprinnelseslandet, bruker de erfaringer fra mottakerlandet. Migrasjonen og den
transnasjonale livsformen gjennom sosiale medier, har gitt dem flere erfaringer og et åpnere perspektiv. Dette uttrykker de blant annet ved den globaliserte måten de presenterer seg selv i profilene på sosiale medier.
Hva karakteriserer sosiale medier som et transnasjonalt rom for disse ungdommene? Sosiale medier blir for disse ungdommene et transnasjonalt rom der de kan vedlikeholde og utvikle kontakter med slektninger og venner fra opprinnelseslandet. I undersøkelsen kom det også fram at informantene til en viss grad opparbeider seg kontakter med nye venner fra
opprinnelseslandet og fra Norge. Ungdommene i undersøkelsen markerer tilhørighet til flere nasjoner. De forteller og reflekterer over det som skjer i Norge, samtidig som de deltar i diskusjoner om det som skjer i opprinnelseslandet. Gjennom å holde kontakten og delta i grupperinger på sosiale medier, gir informantene uttrykk for at de vedlikeholder og utvikler kulturkompetanse og språkkompetanse.
Sosiale medier er en arena for de transnasjonale ungdommene der de vedlikeholder og utvikler ulike relasjoner både til mennesker og nasjoner. I det store og hele er sosiale medier en arena der de transnasjonale ungdommene i denne undersøkelsen forhandler egen identitet.
86 4.4.1 Refleksjon over analysen
Det mest interessante i intervjuene var samtalene om informantenes forhold til slektninger, venner og andre mennesker i opprinnelseslandene. Kan hende ble fokuset lagt for mye på denne delen av den transnasjonale virkeligheten. Men det var fortellingene om kontakten med de som bor langt borte som ble drivkraften i intervjuene, og som jeg ønsket å konsentrere forskningsarbeidet mitt rundt.
Samtalene med informantene skjedde over en kort periode, og jeg hadde ett intervju med hver av informantene. Noen av utsagnene til informantene er farget av hva som var i nyhetsbildet akkurat på det tidspunktet samtalene foregikk. Kanskje ville informantene uttrykt seg
annerledes og at andre refleksjoner ville ha kommet fram, dersom samtalene hadde skjedd på et annet tidspunkt.
Jeg vil også stille spørsmålstegn ved informantenes udelte positive syn på det å bo i Norge.
Snakket de forskeren etter munnen? Sant eller ikke sant, farget av nyhetsbildet eller ikke, det er flere samsvar i fortellingene til informantene. Informantenes beskrivelser av betydningen av kontakten med slektninger og venner samsvarer. Likeså samsvarer utsagnene om antall norske venner og hvordan relasjonen til de norske vennene er på sosiale medier. Inntrykket av kompleksitet i hvordan de forhandler egen identitet, og informantenes opplevelse av
tilhørighet til flere steder, viser også samsvar. Dette gir meg grunn til å tro at funnene er valide.
Noen ganger ble det uklart om informanten snakket om livet på sosiale medier eller livet utenfor. I Aalens bok «En kort bok om sosiale medier» redegjør Aalen for hvordan sosiale medier som en teknologisk oppfinnelse blir en del av hverdagen vår og en gjenspeiling av hvem vi er (Aalen, 2013:28). Sammenblandingen av virkelighetene på sosiale medier og det reelle livet, er de sosiale mediers egenskap og konsekvens som det er vanskelig å komme utenom. Jeg har i behandlingen av materialet prøvd å være tydelig på hva som tilhører sosiale medier og hva som tilhører det virkelige livet. Informantene var noen ganger uklare om hvilken arena de refererte til. Når de sosiale mediene i seg selv skaper uklare skiller, mener jeg at dette er et perspektiv en må ta med i betraktningen ved å bruke sosiale medier som del av et forskningsmateriale.
87
5 Diskusjon
I denne avsluttende delen vil jeg diskutere hva som kan være interessant og nyttig ved mine funn i forhold til annen empiri og teori innenfor feltet. Hovedproblemstillingen i denne oppgaven er: Hva kjennetegner den transnasjonale virkeligheten som unge migranter står i på sosiale medier? Hovedproblemstillingen blir ledende fram mot konklusjonen hvor de viktigste funnene vil bli oppsummert.