Internasjonale forskningsartikler

Engebretsen fant at informantene bruker ulike uttrykksformer på sosiale medier som skript, bilder, musikk og filmer for å forhandle sin egen identitet. Deres egen transnasjonale indre stemme kommer tydelig til uttrykk på bloggene til informantene. De har i tillegg en felles intensjon om å skape et annet bilde av innvandring og migrasjon enn det de norske mediene ofte står for.

Martin Engebretsen fikk liten respons da han søkte etter informanter til denne studien. De tre informantene som han fant til slutt, mente at ungdommer og andre med innvandrerbakgrunn er tilbakeholdne med å eksponere seg selv på sosiale medier. Gjennom sitt arbeide vil

forfatteren undersøke om informantene kan virke som rollemodeller for andre innvandrere og at de på den måten kan være med på å åpne for at andre innvandrere synliggjør flere sider av seg selv i mediene. (Engebretsen, 2015). Dette er et interessant aspekt. I min undersøkelse vil det bli interessant å undersøke om et liknende aspekt kommer fram i informantenes tolkninger og refleksjoner om presentasjonen av seg selv på sosiale medier.

1.2.2 Internasjonale forskningsartikler

Over har jeg redegjort for forskning som har vært utført i Norge. Det er også foretatt mye empirisk forskning utenfor Norge som er relevant for mitt prosjekt. Artiklene under handler om hvordan ungdommer bruker transnasjonale erfaringer som redskap i forhandlingene om sin egen identitet.

Artikkelen « ‘You Can’t Exactly Act American Here In Israel!’: Identity Negotiations of Transnational North American-Israeli Children and Youth» er skrevet av Laura I. Sigad og Rivka A. Eisikovits (2010). Denne artikkelen er interessant for mitt prosjekt fordi den undersøker hvordan transnasjonale ungdommer veksler mellom flere kulturer, og hvilke konsekvenser det har for perspektivet på forhandlingene om egen virkelighet.

Artikkelen belyser gjennom empiriske undersøkelser hvordan transnasjonale ungdommer fra Nord- Amerika forhandler sin identitet etter å ha flyttet til Israel. Barna og ungdommene har daglig kontakt med venner og familie i Nord-Amerika, og forfatterne mener at barna og ungdommene i undersøkelsen har et idealisert og ofte et urealistisk bilde av livet i Nord-Amerika. Forfatterne mener å ha funnet at de unge i undersøkelsen forhandler mellom to kulturer, men at de ikke opplever deltakelse eller tilhørighet til noen av dem. De finner også at

13

vekslingen mellom to kulturer skjer forskjellig i forhold til kjønn. Jentene opplever at de lever i spenningen mellom de to verdenene, mens guttene gir uttrykk for at de opplever å være to steder, men at de vekselsvis er enten i den ene eller i den andre verdenen.

I undersøkelsen kommer det fram at de unge utvikler kulturkompetanse slik at de justerer sin atferd etter hvilken kultur de til enhver tid forholder seg til. Forfatterne mener at disse

transnasjonale unge har oppnådd ferdigheter som er viktige bidrag i et globalt samfunn og til å leve transnasjonale liv. Jeg vil i min undersøkelse se etter tegn på om informantene gir uttrykk for at de har utviklet kulturkompetanse etter at de flyttet til Norge, og om det er noen forskjell i forhold til kjønn når det gjelder opplevelsen av tilhørighet.

Angela W.Y. Shik (2015) har utført en studie av kinesiske ungdommer som har emigrert til Canada. Noen av ungdommene i undersøkelsen var kommet sammen med en eller to av foreldrene og noen av dem var kommet alene, mens foreldrene fremdeles var bosatt i Hong Kong. Bakgrunnen for undersøkelsen var å finne ut hvordan ungdommene opplevde overgangen og hvordan de fant seg til rette i migrasjonsprosessen. Bakgrunnen til

informantene i denne studien likner bakgrunnen til informantene i min studie. Der har også noen kommet alene, mens andre har kommet sammen med foreldrene sine.

De kinesiske ungdommene i studien til Shik ga uttrykk for at de opplevde stor fleksibilitet og frihet i migrasjonsprosessen. Gjennom kontaktene de hadde på internett, reiser, media, i det daglige liv og så videre, følte de ikke press til å identifisere seg verken med den canadiske eller den kinesiske kulturen. Tvert imot var deres sosiale område utvidet til at de både kunne ivareta den kinesiske kulturen samtidig som de etablerte nye nettverk i Canada. Flere av ungdommene ga uttrykk for at migrasjonen hadde ført til at de var blitt utfordret til å løse problemer, og at dette hadde vært viktig byggesteiner og overførbart i forhandlingene om byggingen av egen identitet.

Kinesere er en kjent gruppe migranter som lever transnasjonale liv i mange land, og mange forskere har vist interesse for kinesere i sine studier. I en studie av Rizwangul

NurMuhammad, Heather A. Horst, Evangelia Papoutsaki og Giles Dodson (2015) som er publisert i «Identities», deltar uiguriske informanter. Informantene tilhører en undertrykt minoritetsgruppe i Nordvest-Kina. Denne undersøkelsen likner på mitt prosjekt på den måten at det er sosiale medier og ungdommenes transnasjonale virkelighet som er brukt som

14

utgangspunkt for studien. Forfatterne her undersøkte hvordan uigurisk transnasjonal identitet kommer til uttrykk på Facebook hos unge som lever et liv i diaspora, et land utenfor deres eget.

I studien kommer det fram at ungdommene er ivrige etter å ta vare på sin uiguriske identitet og det uiguriske språket, og de ytrer meninger om politisk frihet og fri religionsutøvelse i Kina. Informantene viser politisk interesse, men forskerne er usikre på om det fører til å samle uigurer i diaspora og om det er med på å skape en sterkere politisk stemme.

Artikkelforfatterne mener at det er viktig å skille mellom hvordan sosial kommunikasjon på internett produserer egne diasporanettverk og hvordan kommunikasjonen er med på å utvikle og vedlikeholde transnasjonale nettverk i diaspora. I denne undersøkelsen opplevde forskerne at de transnasjonale nettverkene var mer opptatt av å ta vare på sin kulturelle identitet. I mitt materiale vil det være interessant å undersøke om informantene gir uttrykk for at de deltar med en politisk stemme på sosiale medier.

Den neste artikkelen skiller seg fra min undersøkelse på samme måte som Engebretsens (2015) materialet ved at den går inn i de ulike tekstene til informantene på sosiale medier.

Allikevel er studien interessant for mitt arbeide fordi den i likhet med min går inn i de ulike temaene på sosiale medier som de transnasjonale ungdommene er opptatt av.

Arikkelen heter «Indnpride: Online spaces of transnational youth as sites of creative and sophisticated literacy and identity work» og er skrevet av forfatterne McGinnis, T.,

Goodstein-Stolzenberg, A. og Saliani, E.C. (2007). Studien likner arbeidet som den norske medieforskeren Engebretsen (2015) har gjort, se over. Den handler om hvordan transnasjonale ungdommer bruker ulike modaliteter på sosiale medier for å forhandle sin egen identitet og diskutere temaer som de er opptatt av. Uttrykkene de bruker og deltakelsen i ulike sosiale nettverk, reflekterer deres liv utenfor nettet. Forfatterne mener at måten deltakerne inntar flere perspektiver, er et karakteristisk kjennetegn for borgere av den globale verden (McGinnis et.al. 2007). I forhold til min studie ser jeg at det vil være interessant å undersøke hvordan informantene forhandler sin identitet og hvilke temaer de er opptatt av å diskutere på sosiale medier.

15

Forskningslitteraturen over belyser flere av områdene som jeg vil behandle i min studie. Blant annet vil jeg undersøke hvilken betydning informantene mener at de transnasjonale

kontaktene deres har for egen utvikling og for hvilke interesser de har.