Opplevd risiko

Bygg- og anleggsbransjen er særskilt konkurransepreget og karakteriseres gjerne av små profittmarginer for de utførende. Dette medfører at de disponible ressursene til å gjennomføre formelle risikovurderinger begrenses. Formelle risikovurderinger gjennomføres av personell som har fått opplæring i bruk av metoder og verktøy til vurdering av risiko. For øvrig gjøres det også intuitive bedømmelse av risiko av personer uten opplæring (Slovic, 1987, p. 280).

Disse vurderingene skilles fra de formelle risikovurderingene siden disse vil basere seg på det enkelte individs opplevelse av risiko. Siden de formelle vurderingene begrenses av

virksomhetens midler vil det være nødvendig å ta høyde for de intuitive vurderingene som gjøres på individuelt nivå i virksomheten.

For de fleste vil en større ulykke med 100 dødsfall og returperiode på 100 år oppleves for å være av større betydning enn en ulykke med ett dødsfall og returperiode på ett år til tross for at antallet dødsfall per år vil være det samme. Flere faktorer påvirker hvordan risiko oppleves som fortrolighet, frivillighet, grad av kontroll, frykt, potensiale for katastrofe, og kunnskap om risikoen (Rausand, 2013, p. 51). Det vil for oppgavens formål være formålstjenlig å gjøre en vurdering av hvilke av disse faktorene som vil spille inn på informantens opplevelse av risiko på deres arbeidsplass. Det tas utgangspunkt i at effekten av disse faktorene er av betydning, men det er ikke avgjort hvorvidt faktorene medfører at risikoen som oppleves av arbeidstakere hos entreprenører blir opplevd risiko høyere eller lavere enn objektiv risiko.

36 Det er forskjellige tilnærminger for å forklare hvordan mennesker gjør ulike bedømmelser av risiko. I psykologien forklares forskjellene gjennom kognitiv bias og negativ affekt.

Antropologien beskriver den opplevde risikoen som et produkt av kulturell tilhørighet og institusjonell mistillit. Det finnes også tverrfaglige modeller som baserer seg på

institusjonsstrukturer, informasjonsprosesser, og sosiale tiltak (Rausand, 2013, p. 51). Det benyttes i denne undersøkelsen et psykologisk utgangspunkt for å vurdere entreprenørens opplevelse av risiko, men det er ikke da sagt at kulturelle forhold er uten betydning.

Bedriftskulturen hos byggherrer, konsulenter, og entreprenører vil naturligvis være forskjellige da disse virksomhetene har egne ansvar og oppgaver i gjennomføringen av et prosjekt. Især vil det være nærliggende å anta at entreprenørvirksomhet krever et bredere spekter av fagkompetanse for utførelsen av selve byggeprosessen og da spesielt i den skarpe enden.

Kunnskap om hvordan risiko oppleves skal kunne bidra til å forbedre kommunikasjon

mellom lovgivende organer og offentligheten gjennom opplæring, forutsetning om respons til ny teknologi, og risikohåndteringsstrategier (Slovic, 1987, p. 280).

Heuristikk

Under evaluering av risiko har lekfolk sjelden et grunnlag i statistikk for å ta beslutninger. I de fleste tilfeller trekkes slutninger basert på hva vedkommende husker å ha hørt eller

observert av risikoen som evalueres. Flere slike regler for å trekke slutninger, dvs. heuristikk, benyttes for å redusere vanskelige problemstillinger til enklere problemstillinger (Kahneman, Tversky, & Slovic, 1982, p. 464).

En heuristikk som har særskilt relevans for opplevelsen av risiko er tilgjengelighet (Tversky

& Kahneman, 1973). Gjennom denne heuristikken betraktes hendelser som er lett å forestille seg eller lette å huske som mer sannsynlige for å inntreffe. Denne heuristikken har en viss grad av validitet siden sjeldne hendelser er vanskeligere å forestille seg eller å huske enn hendelser som forekommer oftere (Kahneman et al., 1982, p. 465). Dessverre danner den tilgjengelige informasjonen om ulykker et forvrengt bilde av de faktiske forholdene til farer (Kahneman et al., 1982, p. 467). Fordi de vanligste ulykkene eller dødsårsakene ikke rapporteres i media i 1:1 forhold til mer uvanlige hendelser vil den uforholdsmessige tilgjengeligheten til informasjon om denne typer hendelser gi et forvrengt inntrykk av risikoen som faktisk er involvert (Kahneman et al., 1982, p. 468).

Selvtillit påvirker også hvordan risiko oppleves. Overdreven selvtillit kan komme av

manglende forståelse av at ens eget kunnskapsgrunnlag i stor grad baserer seg på antagelser (Kahneman et al., 1982, p. 474). Denne heuristikken påvirker også eksperter i sammenhenger hvor de må gjøre egne bedømmelser i stedet for å benytte seg av et datagrunnlag, og i nesten like stor grad som heuristikken påvirker lekfolk (Kahneman et al., 1982, p. 475).

37 I en amerikansk studie fra 1980 (Schwing & Albers, 1980, pp. 181-216) ble det foretatt en undersøkelse av fire forskjellige grupper for å utrede hvordan de forskjellige gruppene opplevde risikoen av 30 ulike teknologier og aktiviteter. Studien tok for seg fire grupper bestående av henholdsvis 30 studenter, 40 medlemmer av organisasjonen League of Women Voters (LWV), 25 forretningsfolk og fagfolk, og 15 spesialister innenfor risikovurdering i forskjellige fagmiljø. Alle deltakerne ble bedt om å ta i betraktning risikoen for å omkomme som en konsekvens av den enkelte teknologien eller aktiviteten med hensyn til forholdene i USA. Tabell 2 viser hvordan de ulike gruppene rangerte aktivitetene og teknologien etter risiko (Schwing & Albers, 1980, p. 190).

Tabell 2 Sortering av aktiviteter og teknologier etter opplevd risiko i forskjellige grupper, utdrag fra Schwing and Albers (1980, p. 191)

Aktivitet/teknologi LWV Studenter Profesjonelle Eksperter

Kjernekraft 1 1 8 20

Kanskje er motorkjøretøy især et interessant eksempel hvor ekspertgruppen prioriterer denne kategorien for å være den mest utsatte. Det framkommer at studenter prioriterer

motorkjøretøy lavest av alle gruppene hvor gruppen med kvinner i LWV prioriterer denne kategorien forholdsvis høyt. Antatt at studentgruppen har lavere gjennomsnittsalder enn de øvrige gruppene i studien er det et samsvar mellom den opplevde risikoen og det vi vet om trafikkulykker i dag. Altså at unge sjåfører er overrepresentert i trafikkulykker i forhold til øvrige aldersgrupper og at menn oftere er involvert enn kvinner. Det må påpekes at dette i seg selv kun er en korrelasjon og ikke nødvendigvis en årsak, og dersom den opplevde risikoen er en faktor vil den heller ikke være den eneste faktoren. For eksempel vil også erfaring være et viktig forhold i tilknytning til yngre sjåfører.

38 Studien ble senere utvidet til 90 farer fra de tidligere 30 aktiviteter og teknologier og

videreført. Den utvidede studien tok også for seg kvalitative egenskaper som kan forbindes med de enkelte farene. Risikoen ved de enkelte farene ble karakterisert etter frivillighet, umiddelbarhet av virkning, kunnskap om risiko, kontroll over risiko, hvor ny risikoen er, potensiale for katastrofe, frykt, og alvorligheten av konsekvensene av deltakerne i undersøkelsen (Schwing & Albers, 1980, p. 195).

Som følge av undersøkelsens resultater trakk studien flere, foreløpige konklusjoner. Bl.a. at opplevd risiko kan kvantifiseres og forutses og at forskjellige grupper av lekfolk har

systematiske forskjeller i sine oppfatninger slik som at forskjellige grupper påvirkes i ulik grad av egenskapene som karakteriserer den enkelte risikoen. Disse egenskapene ved risikoen kan være hvor umiddelbar konsekvensen er, hvor stor grad av frivillighet eller kontroll de involverte har, hvor godt forstått systemets virkninger er, mfl. Lekfolk og eksperters oppfatning er også forskjellige især med hensyn til sannsynlighet og konsekvenser av storulykker, hvor ekspertene i større grad vurderer sannsynligheten til at en storulykke inntreffer mens lekfolk i større grad vurderer konsekvensen dersom en storulykke inntreffer (Schwing & Albers, 1980, p. 211).

Funnene fra studien er vurdert for å være relevant i forhold til oppgavens formål rettet mot å utrede entreprenørenes oppfattelse av sikkerhetskrav da også entreprenørenes

bedriftsorganisasjoner består av forskjellige grupper av mennesker med ulik opplæring i vurdering av risiko, forskjellige ansvarsområder, og arbeidsoppgaver. Det er forutsatt at disse forholdene også vil kunne påvirke hvordan forskjellige aktiviteter og teknologier oppfattes ed hensyn til risiko. Også aktiviteter som konstruksjon og anlegg, og teknologi som

motorkjøretøy er tatt med i den tidligere studien, om enn i korthet.

Beslutningstaking

Heuristikk, partiskhet, og rammeverket for risiko er et av flere områder som det er forsket på med hensyn til risiko og beslutningstaking. Om ikke risiko er hovedtematikken i forskning om beslutningstaking generelt vil det alltid være et element av risiko i beslutningstaking uansett sammenheng, i det aller minste risikoen for å trekke feil beslutning (Breakwell, 2007, p. 78). I overveldende grad konkluderer tidligere forskning med at heuristikken som benyttes for beslutningstaking i sammenhenger som involverer usikkerhet er særdeles partisk i forhold til hva som kan forventes av beslutninger som baserer seg på formelle regler for å anslå sannsynlighet (Breakwell, 2007, p. 106). Altså vil beslutninger med grunnlag i opplevd risiko kunne medføre en svært forskjellig prioritering av tiltak enn beslutningstaking på grunnlag av objektiv risiko siden risiko involverer en usikkerhetsfaktor.

39