Det tilrås vern av 8 nye skogområde som naturreservat. Områdene er Bråstadlia og Brattåshaugen i Gjøvik kommune, Sjoa i Sel kommune, Turrtind og Bjørnhaugen i Nordre Land kommune, Avrillen og Vesleåa i Gran kommune og Larshus i Lunner
kommune. I tillegg utvides naturreservatene Skjellingshovde i Nordre Land, Søndre Land og Sør-Aurdal kommuner og Solbrålia og Stordalsberget i Sør-Fron kommune. Områdene er tilbudt av private skogeier som areal til frivillig vern.
Høring:
Bråstadlia ble sendt på høring i 2014 sammen med 13 andre områder. De øvrige områdene ble sendt på felles høring i 2018.
Verneforslagene ble sendt på høring til berørte grunneiere, rettighetshavere, kommuner og Oppland fylkeskommune, samt til Viken Skog SA, Mjøsen Skog SA, Oppland Bondelag, Oppland Bonde- og Småbrukarlag, Forum for natur og friluftsliv Oppland, Naturvernforbundet i Oppland, Norsk Ornitologisk Forening avd. Oppland, Norges Jeger- og Fiskerforbund Oppland, Oppland Orienteringskrets, Oppland Skikrets, Statens vegvesen Region øst, Statens vegvesen Region sør, Forsvarsbygg, Eidsiva Nett, VOKKS Nett, Eidefoss Nett, Gudbrandsdal Energi Nett, Hadeland Energi Nett AS, Valdres Energi, Sør-Aurdal Energi AS, Hindsæter Fjellhotell, Kile velforening, AVINOR AS, Biologisk institutt UIO, Den Norske Turistforening, Direktoratet for mineralforvaltning med
Bergmesteren for Svalbard, Fakultetet for naturvitenskap og teknologi, Forsvarsbygg, Friluftslivets fellesorganisasjon, Friluftsrådenes Landsforbund, Jernbaneverket, Kjemisk Forbund, Kommunal- og moderniseringsdepartementet, Kommunenes sentralforbund, Kommunesektorens interesse- og arbeidsgiverorganisasjon, Luftfartstilsynet, Natur og Ungdom, NHO Reiseliv, Norges Bondelag, Norges Jeger- og Fiskerforbund, Norges Geologiske Undersøkelser, Norges handikapforbund, Norges
107 idrettsforbund og olympiske og paralympiske komité, Norges Luftsportsforbund, Norges
Miljøvernforbund, Norges Naturvernforbund, Norges Orienteringsforbund, Norges Skogeierforbund, Norges vassdrags- og energidirektorat, Norsk Biologforening, Norsk Bergindustri, Norsk Bonde- og Småbrukarlag, Norsk Botanisk Forening, Norsk Industri, Norsk institutt for naturforskning, Norsk institutt for skog og landskap, Norsk Organisasjon for Terrengsykling, Norsk Orkideforening, Norsk Ornitologisk Forening, Norsk Sau og Geit, Norskog, Norsk Zoologisk Forening, NSB
hovedadministrasjonen, NTNU Fakultetet for naturvitenskap og teknologi, NTNU Ringve botaniske have, NTNU Vitenskapsmuseet, Riksantikvaren, SABIMA, Statens landbruksforvaltning, Statens Kartverk, Statkraft SF, Statnett SF, Stedsnavntjenesten for Østlandet og Agderfylkene, Statskog SF, Universitetet for miljø- og biovitenskap, Universitetets naturhistoriske museer og botanisk hage, Vegdirektoratet, WWF-Norge og Telenor Servicesenter for nettutbygging.
Sammendrag av høringsuttalelsene:
Statnett SF og Eidsiva Nett AS har ingen merknader til verneforslagene.
Språkrådet har kommentarer til enkeltområder.
Riksantikvaren viser til Oppland fylkeskommune for kulturminneforvaltningens uttalelse i denne type saker.
Jernbaneverket anbefaler at Bane NOR føres opp som høringspart siden de eier og drifter toginfrastrukturen.
Direktoratet for mineralforvaltning (DMF) viser til at Regjeringen er opptatt av å legge til rette for framtidig vekst i mineralnæringen. Naturområder som foreslås vernet, kan inneholde mineralforekomster som kan gi grunnlag for framtidig verdiskapning og næringsutvikling.
DMF viser til at de foreslåtte verneområdene ikke utelukker muligheten for eventuell utnyttelse av funn av betydelige mineralressurser dersom slik virksomhet kan skje på en miljømessig forsvarlig måte. DMF påpeker videre at nyere kunnskap om mineralske ressurser innenfor områdene kan danne grunnlag for unntaksbestemmelsen § 48 i naturmangfoldloven.
DMF har konkrete merknader til to av verneforslagene, Sjoa og Vesleåa.
Statens vegvesen, Region øst (SVV) kan ikke se at noen av de planlagte verneområdene berører fylkes- eller riksveg. Dersom det likevel er slik at noen av områdene planlegges inntil riks- eller fylkesveg, dvs. innenfor vegens byggegrense, eller for eksempel i rasområder med behov for sikring, ber SVV om at dette avklares med dem.
Norsk Sau og Geit ber om at Oppland Sau og Geit føres opp som høringsinstans i saker om frivillig vern. De ber Fylkesmannen også vurdere å sette opp aktuelle beitelag/sankelag som har beiteområdet på arealene som foreslås vernet, på adresselista.
Nord-Fron kommune og Søndre Land kommune påpeker at det er uheldig at slike høringer legges ut i ferieperioder med frister som umuliggjør både grundig administrativ
saksbehandling og lokalpolitisk påvirkning av verneforslagene. Kommunene uttalelser seg videre om enkeltområder.
Uttalelser som kun angår de enkelte områdene er kommentert under omtalen av disse.
108
33. Bråstadlia, Gjøvik kommune
Totalareal 179 daa, hvorav 177 daa med produktiv skog.
Verneforslaget ble sendt på høring i 2014 sammen med 13 andre områder i Oppland fylke. Fylkesmannen tilrådde at vernesaken ble utsatt i påvente av konseptvalgutredning for framtidig riksvei 4 mellom Gjøvik og Mjøsbrua.
Verneformål og særskilte verneverdier
Formålet med naturreservatet er å bevare en variert og godt arrondert skog med dominans av rike skog- og vegetasjonstyper der deler har naturskogpreg. Videre er formålet med
naturreservatet å bevare et område med særlig verdi for biologisk mangfold i form av naturtyper, økosystemer, plante- og dyrearter og naturlige økologiske prosesser.
Lågurtskog dominerer området. Det er også forekomst av rik sumpskog, og langs Mjøsa er det strandenger og strandskog som er typiske for områdene langs innsjøen. Området har mye død ved i små dimensjoner i tillegg til noe gammelskog med forekomst av grov, død ved. Det er et stort lauvskoginnslag med til dels edellauvskog. Området er interessant for vedboende sopp og insektfauna knyttet til grov, død ved av gran, furu og bjørk. Området er representativt for sørboreal til boreonemoral skog langs Mjøsa. Området består av gammel barskog der hoveddelen settes til gammel granskog, men i større deler av området med betydelig innslag hengebjørk og andre boreale lauvtrær. Det er også bestand med edellauvtrær, bl.a. lind.
Nordøst i området på berg ned mot Mjøsa er det innslag av storvokst furu som når 80 cm i diameter ved brysthøyde. Det er også grovvokst gran i dette området, samt noen grove læger av furu og gran. Hogstpåvirkningen er økende sørover i området. Mest urørt er den nordøstre delen nede ved Mjøsa. Bråstadlia er godt arrondert. Området er relativt sterkt påvirket av hogst, men nordlig del har gammelskogkvaliteter. Restaureringspotensialet er godt da området er i en alder hvor død ved mengden av gran, furu og bjørk vil øke raskt de nærmeste tiårene.
Ut fra de kriterier som finnes for verdisetting og med vekt på at området er lite, vurderes samlet verdi til å være én stjerne, lokalt verdifullt (*). I forhold til mangelanalysen for skogvern vil Bråstadlia bidra til inndekning av lågurtgranskog, rik sumpskog, edellauvskog og generelt lavereliggende skog og rike skogtyper.
Inngrepsstatus:
En gammel, gjengrodd bit av den tidligere hovedvegen langs Mjøsa går gjennom området i nord. Området grenser inntil riksveg 4 i vest og til noen hytter ned mot Mjøsa i øst. Fire av hyttene har adkomst gjennom forslag til verneområde fra riksveg 4.
Sammendrag av høringsuttalelsene:
Det ble mottatt i alt 15 uttalelser til hele verneplanen. For uttalelser som går på generelle forhold, vises til kap. 6.
Eidsiva Nett AS har ingen anlegg i området nå. De påpeker at erfaringsmessig vil noen hytteeiere, som i dag har hytter langs Mjøsa, på sikt ha ønske om å koble seg på nettet.
Språkrådet har ingen merknader til navneforslaget.
Statens vegvesen viser til at i forbindelse med kommende nasjonal transportplan for perioden 2018-2027 har Samferdselsdepartementet bedt Statens vegvesen om å utføre en
109
konseptvalgutredning (KVU) for riksveg 4 på strekningen fra Lygna til Mjøsbrua. KVUen skal være ferdig seinest våren 2016, og skal se nærmere på ulike løsninger for utbedring og omlegging av dagens trasé. Statens vegvesen mener et vern av Bråstadlia kan legge sterke føringer for mulige løsninger og trasévalg for en framtidig riksveg 4 mellom Gjøvik og Mjøsbrua. Konsekvensene av dette er ikke vurdert i verneforslaget. Statens vegvesen mener derfor at et vernevedtak for Bråstadlia må avventes inntil nærmere utredninger/avklaringer for framtidig riksveg 4 er gjennomført.
Fylkesmannens kommentarer til høringsuttalelsene:
Fylkesmannen vurderte at at det var behov for nærmere avklaringer omkring traséspørsmål ved en framtidig utbedring og mulig omlegging av riksveg 4, og tilrådde i sin tilråding i 2014 at verneforslaget for Bråstadlia ble utsatt i påvente av en konseptvalgutredning for riksveg 4.
I sin tilråding i 2018, skriver Fylkesmannen: "Statens vegvesen sendte i januar 2017 rapport for konseptvalgutredningen for transportsystemet Jaren (Oslo) – Gjøvik – Moelv på høring.
Utredningen omfatter både veg (riksveg 4) og jernbane. På strekningen mellom Gjøvik og Mjøsbrua er det gitt en anbefaling om kun ett alternativ for riksveg 4 (Vestkorridoren). Denne korridoren ligger i utgangspunktet vest for nåværende riksveg 4. Den vil derfor ikke berøre verneforslaget for Bråstadlia. Den foreliggende utredningen er likevel på et lavt
detaljeringsnivå. Det kan derfor ikke utelukkes at en framtidig utbygging av riksveg 4 vil kunne berøre verneforslaget. Samtidig vurderer Fylkesmannen det fullt mulig at en framtidig trasé for riksvegen kan legges utenom Bråstadlia. Et eventuelt vernevedtak vil derfor ikke forhindre en framtidig utbygging av riksveg 4. Konseptvalgutredningen er for tiden til behandling i Samferdselsdepartementet som har utredningen til en ekstern kvalitetssikring.
Konsulentene støtter anbefalingene om en ny Vestkorridor.
Konseptvalgutredningen har valgt å gå videre med en løsning som innebærer en sammenkobling mellom Gjøvikbanen og Dovrebanen. Fylkesmannen mener en slik sammenkobling er viktig ut fra klimahensyn og regional utvikling. Det foreligger i
utredningen tre aktuelle hovedalternativer der det ene vil berøre verneforslaget, mens de to andre kan gå utenom. Det er knyttet stor usikkerhet til om, og i tilfelle hvordan, en eventuell framtidig sammenkobling mellom Gjøvikbanen og Dovrebanen vil foregå. En slik utbygging vil uansett ligge langt fram i tid.
I skogvernet er det en stor mangel på rike, lavereliggende områder på det sentrale Østlandet med et stort restaureringspotensial for ulike naturtyper og arter. Bråstadlia representerer slike områder på en god måte. Uten et vernevedtak vil det imidlertid ikke være mulig å ivareta verneverdiene i området med de tidshorisonter som foreligger om framtidige avklaringer om traseer for utbygging av veg og jernbane. Grunneier vil ikke kunne forholde seg til en slik uavklart situasjon i lengre tid. Det har nå gått 4 år siden verneforslaget var på høring. Uten en avklaring av vernespørsmålet nå vil grunneier måtte foreta hogst for å ivareta de økonomiske verdiene i området.
De store verneverdiene knyttet til Bråstadlia vil være ett av flere viktige hensyn i
konsekvensvurderingene for både veg og jernbane på den aktuelle strekningen. Bråstadlia og verneverdiene i området vil derfor uansett et vernevedtak eller ikke ha betydning ved
omlegging av riksveg 4 og en eventuell framtidig utbygging av en jernbaneforbindelse
mellom Gjøvik og Moelv. Fylkesmannen vil også vise til at dersom en framtidig utbygging av
110
veg og jernbane skulle komme til å måtte berøre Bråstadlia naturreservat, finnes det en
generell unntaksbestemmelse i verneforskriften som gir hjemmel for tiltak som har tilsvarende samfunnsinteresse som et naturreservat. Riksveger og jernbane er slike tiltak.
Etter tidligere avtale med Statens vegvesen er det i verneforskriften tatt inn bestemmelser som hjemler adgang til rydding av vegetasjon som utgjør en sikkerhetsrisiko langs riksveg 4, og for tiltak i forbindelse med nødvendig vedlikehold av vegen. I søndre del av området, der vernegrensa ligger opp mot vegbanen, er grensa lagt 14 meter fra midten av vegen (sikkerhetssone pluss 2 meter).
Fylkesmannens tilråding:
Fylkesmannen tilrår vern av Bråstadlia naturreservat i samsvar med vedlagte utkast til verneforskrift og kart med grense.
Miljødirektoratets tilråding:
Miljødirektoratet har omtalt spørsmål knyttet til forskriften i kap 7. Miljødirektoratet støtter Fylkesmannens vurdering av avgrensning av verneområdet.
Miljødirektoratet tilrår enkelte endringer i forslag til forskrift for å tilpasse forskriften til mal uten at dette endrer restriksjonsnivået.
Tilråding Bråstadlia:
Miljødirektoratet slutter seg til Fylkesmannens forslag til verneform og avgrensing av verneområdet.
Det er foreslått noen mindre endringer i forskriften etter høring.
Miljødirektoratet viser for øvrig til de generelle kommentarene i kap. 7 og slutter seg til Fylkesmannens tilråding og tilrår vern av Bråstadlia som naturreservat.
34. Brattåshaugen, Gjøvik kommune
Totalareal 560 daa, hvorav 469 daa med produktiv skog.
Verneformål og særskilte verneverdier
Formålet med naturreservatet er å bevare et område med en bestemt type natur i form av gammel granskog som blant annet har rike forekomster av den truede arten huldrestry.
Videre har området særlig betydning for biologisk mangfold ved at det inneholder en del død ved og gamle trær og som er livsmiljø for truede lav- og sopparter. Det er en målsetting å beholde verneverdiene i mest mulig urørt tilstand, og eventuelt videreutvikle dem.
Brattåshaugen utgjør en nordvendt og delvis sørvendt li på kjølområdet mellom Snertingdalen i sør og Vismunda i nord. Området er grandominert med frodig blåbærskog som vanligste vegetasjonstype. Det er også innslag av noe rikere skog (småbregnegranskog) og
myrkantskog i tillegg til mellomrik myr. Hovednaturtypen er gammel høgereliggende granskog. Det er også en del ungskog i området. I deler av området er det noe liggende og stående død ved. Det viktigste grunnlaget for verneverdiene i området er den forholdsvis rike
111
forekomsten av huldrestry. Arten finnes spredt, men i gode bestander i den nordre delen av området. Det er potensiale for andre lavarter i området og for forekomst av dødvedarter.
Brattåshaugen er vurdert som regionalt verneverdig, **. Den viktigste bakgrunnen for denne vurderingen er forekomsten av den strekt truete arten huldrestry. Området oppfyller den generelle mangelen i skogvernet om å huse en viktig forekomst av en truet art.
Planstatus
Ca. 180 dekar i søndre del av områder er i gjeldende kommuneplan for Gjøvik kommune vist som «Nåværende fritidsbebyggelse». Vi har fått opplyst i kommunen at dette må bero på en feil. Arealet skulle vært avsatt til «LNFR for spredt fritidsbebyggelse». Hele det avsatte arealet er på ca. 750 dekar. Området må uansett gjennom en reguleringsplanprosess før det kan bebygges. Grunneierne har opplyst at det ikke er planer om utbygging innenfor området som foreslås som naturreservat. Resten av området i verneforslaget er vist som LNF i kommuneplanen.
Inngrepsstatus:
Brukerinteressene i området er knyttet til skogbruk, beite, jakt og annet friluftsliv. Det er ei lita bu i søndre kant av området. I nordre del av området går det en skogsbilveg som betjener skogarealer vest for verneforslaget. Dette er en mye brukt gjennomfartsveg. Det er viktig at denne kan vedlikeholdes og eventuelt opprustes til en standard som er nødvendig, og som det er behov for, slik at vegen kan fylle sin funksjon som transportveg for de områder og
tømmerkvanta som sokner til vegen. Det er en egen hjemmel for dette i utkast til verneforskrift. Langs vegen er det en liten snuplass omtrent midt på området. Denne
snuplassen er en del av eksisterende veg og kan brukes og vedlikeholdes som en del av denne.
Det er i det siste gjort mindre opprustingsarbeider på vegen. Dette ligger innenfor det som ville blitt tillatt etter et eventuelt vern. Det er to eksisterende traktorveger i området. Disse er avmerket på vernekartet. Den søndre traktorvegen ender opp i nærheten av bua i området og ei hytte utenfor (sør for) verneforslaget. Det er en hjemmel i utkast til verneforskrift for å kunne benytte denne traktorvegen for transport av ved, materialer, varer og utstyr til bua og hytta.
Sammendrag av høringsuttalelsene:
Språkrådet har ingen merknader til skrivemåten Brattåshaugen.
Fylkesmannens kommentarer:
Det er ingen innspill som går spesifikt på dette området som må kommenteres.
Fylkesmannens tilråding:
Fylkesmannen tilrår vern av Brattåshaugen naturreservat i samsvar med vedlagte forslag til verneforskrift og kart med grense.
Miljødirektoratets tilråding:
Miljødirektoratet har omtalt spørsmål knyttet til forskriften i kap 7. Miljødirektoratet støtter Fylkesmannens vurdering av avgrensning av verneområdet.
112
Miljødirektoratet tilrår enkelte endringer i forslag til forskrift for å tilpasse forskriften til mal uten at dette endrer restriksjonsnivået.
Tilråding Brattåshaugen:
Miljødirektoratet slutter seg til Fylkesmannens forslag til verneform og avgrensing av verneområdet.
Det er foreslått noen mindre endringer i forskriften etter høring.
Miljødirektoratet viser for øvrig til de generelle kommentarene i kap. 7 og slutter seg til Fylkesmannens tilråding og tilrår vern av Brattåshaugen som naturreservat.
35. Utvidelse av Solbrålia og Stordalsberget naturreservat, Sør-Fron kommune
Nytt verneareal: 215 daa, hvorav 112 daa med produktiv skog. Nytt totalareal: 1.117 daa.
Området ligger på østsida av Gudbrandsdalen i Sør-Fron kommune på grensa til Nord-Fron.
Verneformål og særskilte verneverdier
Formålet med naturreservatet er å bevare en bestemt type natur i form av velutviklet
kalkgranskog, lågurtskog med både gran, bjørk og furu, høgstaudeskog, gråor-heggeskog og hengebjørkskog, samt kalkrike sørberg-, bergvegg- og rasmarknaturtyper og
naturbeitemarker. Videre har området særlig betydning for naturmangfold ved at det er et viktig leveområde for sjeldne og truede arter, deriblant et ekstremt mangfold av insektarter samt et rikt artsmangfold av karplanter, kalkberglav, mykorrhizasopp og fugl som bl.a.
spetter. Området har i tillegg spesielle kulturbetingede elementer og kulturpregede
vegetasjonssamfunn. Det er en målsetting å beholde verneverdiene i best mulig tilstand, og eventuelt videreutvikle dem.
Området består av mer eller mindre skogkledd rasmark, bergvegger og noe skog på ikke fullt så bratt mark. Områder er i stor grad sørvendt og strekker seg over 250 høgdemeter. Flere store sør- og østvendte bergvegger dominerer området. Ekstremtørre enger på små hyller i bergveggen på finkornet, kalkrikt forvitringsmateriale er utbredt. Nedenfor bergveggene er det finkornet til mer grov rasmark som delvis er vegetasjonsløs, men som i partier går over i sammenhengende skog. Flere krevende tørrengarter er påvist i rasmarka. Skogen nedenfor bergveggen har en dominans av gråor, men med en del innslag av hegg. Høgstaudevegetasjon er her dominerende. Over bergveggene er furu, gran og bjørk dominerende med gradvis overgang til furuskog. Øst for og nedenfor bebyggelsen på Øvre Skar er det naturbeitemark i god hevd med stort mangfold av karplanter og flere rødlistede insekter. Mesteparten av området ovenfor Øvre Skar er lite påvirket, men i alle fall deler av rasmarkene har vært brukt ekstensivt som beiteareal og muligens slåtteareal i tidligere tider. I dag er deler av rasmarkene i ferd med å gro igjen. Det lille som er av skog innenfor rasmarkene har noe eksponert dødved med en viss dødvedkontinuitet. Gråorskogen øst i rasmarka har mye dødved i ulike
nedbrytningsstadier og skogen må betegnes som middels gammel til gammel uten nyere inngrep. Skogen over bergveggene er i snitt noe gammel med få spor etter tidligere hogster.
Dødvedmengden er noe lav med lokalt en del dødved av bjørk. Lavfuruskogen har minst død
113
ved, men noen av trærne her er nok minst et par hundre år gamle. Ni rødlistearter er med sikkerhet påvist. Potensialet for ytterligere rødlistearter er høyt, og da særlig blant visse grupper av insekter og lav.
Skogkvalitetene innenfor verneforslaget ville isolert sett ligget mellom en lokal og regional verdi (*-**). Store naturverdier er knyttet til de mer eller mindre åpne rasmarkene og bergveggene med mange påviste rødlistearter og et godt potensial for langt flere.
Naturverdiene her vurderes som nasjonalt verdifulle (***). Sammen med beitemarkene rundt Øvre Skar og eksisterende naturreservat gjør at verdien av Øvre Skar heves noe. Området gis verdien nasjonalt viktig (***). Ekstremtørre, sørvendte lisider med godt utviklede forekomster av bergvegger, rasmarker, tørrenger og tilhørende eldre skog, er mangelfullt dekket opp i vernesammenheng. Øvre Skar vurderes å oppfylle kravet til høy mangeloppfyllelse, og da særlig som følge av at området fanger opp gode forekomster av et truet artsmangfold.
Inngrepsstatus:
Brukerinteressene i området er knyttet til skogbruk, beite, jakt og annet friluftsliv.
Pilegrimsleden går gjennom området og tunet på Øvre Skar. Peer Gynt stien (DNT) går også
Pilegrimsleden går gjennom området og tunet på Øvre Skar. Peer Gynt stien (DNT) går også