Studien er utformet på bakgrunn av et begrenset utvalg på fem informanter, og
utvalgsstørrelsen kan fremstå som en begrensning ved oppgaven. Et større utvalg og flere læreres erfaringer og refleksjoner kunne belyst problemstillingen på en rikere måte. Et bredt utvalg som gjenspeiler større geografisk spredning kunne kanskje medvirket til at resultatene ville ha større overførbarhet til flere skoler. De fem lærerne som er intervjuet, har alle ønsket å stille som informanter i undersøkelsen. Dette innebærer at lærerne har erfaringer med tema og har lyst til å fortelle om dette. Det er sannsynlig at flere lærere ved skolene som ble
74
kontaktet også har relevante erfaringer. Det kan ikke utelukkes at disse lærerne ikke ønsket å stille som informanter grunnet negative erfaringer eller opplevelse av manglende kompetanse.
Lærerne i studien fremstår som engasjerte i sin rolle med å ivareta elever som opplever vold i hjemmet. Deres oppmerksomme holdning kan være et resultat av nettopp erfaringene med utsatte elever, og lærerne kan tenkes å ha reflektert mer rundt tema for undersøkelsen enn mange andre lærere har. Dermed er det en viss mulighet for at disse lærerne som gruppe har holdninger og synspunkter rundt oppgavens tema som ikke speiler holdningene til flertallet av kontaktlærere.
Lærerne uttaler seg om en rekke forhold som omhandler skolens ledelse og
barneverntjenesten, og det er bare lærernes egne opplevelser som kommer frem her. En begrensning ved oppgaven kan derfor være at resultatene fra undersøkelsen bare speiler en enkelt faggruppes opplevelser av fenomenet som studeres. I den sammenheng kunne det vært interessant å undersøke hvordan barnevernansatte og personer i skoleledelsen opplever samarbeidet mellom skolen og barneverntjenesten. Funnene i undersøkelsen tyder på at lærernes samarbeid med barnevernet kan stoppe opp dersom kommunikasjonen kun dreier seg rundt at lærerne skal formidle informasjon om eleven. Lærerne anser toveis
informasjonsutveksling som avgjørende for at de skal kunne ivareta elevenes behov på en best mulig måte. Mange opplever at barnevernansatte ikke kan eller ønsker å gi informasjon om elevenes situasjon og behov. I videre forskning kunne det vært verdifullt å undersøke
nærmere hvordan informasjon og taushetsplikt oppleves av barnevernansatte som samarbeider med skoler rundt elever som opplever vold eller annen grov omsorgssvikt i hjemmet.
Høyt faglig trykk og resultatfokus kan representere noen av lærernes utfordringer i arbeidet med å skulle ivareta utsatte elever. Kontaktlæreres oppgaver stiller høye krav til
arbeidskapasitet innen det faglige området. Mangel på tid og kapasitet i skolehverdagen kan medføre at oppgavene med å oppdage og ivareta utsatte elever ikke gis tilstrekkelig fokus. I tillegg fremstår samarbeidet med foreldre som har utsatt sitt barn for vold, som en etisk og kommunikasjonsmessig utfordring for lærerne i undersøkelsen. Funnene viser at lærerne opplever seg avhengige av at flere av skolens ansatte tar ansvar for utsatte elevers trivsel, fungering og utvikling. Dette ser ut til å være avgjørende for at lærerne skal kunne fokusere på alle sine andre arbeidsoppgaver. Elevene denne oppgaven handler om, kan være
traumatiserte, ha vansker med relasjoner, og være i risiko for å utvikle alvorlige psykiske og sosiale problemer. Kontaktlærere har sjelden utdanning og erfaring som kvalifiserer til å alene
75 skulle ha ansvar for alle forhold rundt elever som opplever vold i hjemmet. I likhet med tidligere forskning (Øverlien & Moen, 2016), viser funnene i denne undersøkelsen at lærere opplever å få for lite kunnskap i utdanningen om vold i hjemmet og hvordan de kan hjelpe utsatte elever. Institusjoner som utdanner lærere må sørge for at studentene får slik kunnskap, og bør også sørge for å trygge lærerstudenter i hvordan de kan samtale med barn om
vanskelige temaer og ved bekymring. Ikke alle lærere har nødvendigvis
grunnskolelærerutdanning, noe som videre understreker den enkelte skoles ansvar for at ansatte har kunnskap om mulige tegn til at barn lever i potensielt skadelige
omsorgssituasjoner. I tillegg bør det være klare retningslinjer ved den enkelte skole for drøfting av mistanker og bekymringsmeldinger.
Funnene i undersøkelsen viser at lærerne opplever behov for flerfaglig kompetanse i skolen når det gjelder ivaretakelse av elever som opplever vold i hjemmet. Lærerne i undersøkelsen har ulike erfaringer med hvorvidt det finnes ansatte på skolen med spesifikk kompetanse i hvordan man kan oppdage og ivareta utsatte elever. Sosiallærers kunnskap og kompetanse har vært til stor nytte for flere lærere i både avdekking og ivaretakelse av elever som opplever vold i hjemmet. At en slik fagressurs har bidratt med viktig støtte for flere av lærerne, ser ut til å ha betydning for lærernes evner til å ivareta elevene. Også eksterne instanser som barnevernet, PPT og skolehelsetjenesten kan bidra med relevant kunnskap. Kontakten og samarbeidet med disse instansene fremstår som viktige ressurser for å utvikle læreres kunnskap og kompetanse om vold i hjemmet, og hvordan en kan oppdage og ivareta disse elevene. Funnene tyder samtidig på at de flerfaglige ressursene kan være utnyttet i for liten grad i skolen, og at det ikke er tilstrekkelig fokus på eksterne instansers mulige rolle når det gjelder læreres kunnskap om elever som opplever vold i hjemmet.
76
Litteraturliste
Barnekonvensjonen. (2003). FNs konvensjon om barnets rettigheter: Vedtatt av De forente nasjoner 20. november 1989, ratifisert av Norge 8. januar 1991: Revidert oversettelse mars 2003 med tilleggsprotokoller. Oslo: Barne- og familiedepartementet. Hentet fra https://www.regjeringen.no/globalassets/upload/kilde/bfd/bro/2004/0004/ddd/pdfv/178 931-fns_barnekonvensjon.pdf
Barne- og likestillingsdepartementet. (2005). Formidling av opplysninger og samarbeid der barn utsettes for vold i familien. Veileder Q-1088B. Hentet fra:
https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/formidling-av-opplysninger-og-samarbeid-/id88169/
Barne- og likestillingsdepartementet. (2016). Opptrappingsplan mot vold og overgrep (2017-2021). (Prop. 12 S 2016-2017). Hentet fra
https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/prop.-12-s-20162017/id2517407/sec1 Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet. (2013). Barndommen kommer ikke i
reprise: Strategi for å bekjempe vold og seksuelle overgrep mot barn og ungdom (2014-2017). Hentet fra
https://www.regjeringen.no/globalassets/upload/bld/strategi_overgrep_m.bokmerker_r evidert.pdf
Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet. (2014). En god barndom varer livet ut.
Tiltaksplan for å bekjempe vold og overgrep mot barn og ungdom (2014-2017). Hentet fra https://www.regjeringen.no/globalassets/upload/bld/foa/bld_overgrep_web.pdf Barnelova. (1981). Lov om barn og foreldre av 8. april 1981 nr. 7.
Barneombudet. (2018). «Hadde vi fått hjelp tidligere, hadde alt vært annerledes». Erfaringer fra barn og unge utsatt for vold og overgrep – 2018. Hentet fra
http://barneombudet.no/wp-content/uploads/2018/03/Barn_og_unge_vold_og_overgrep.pdf Barnevernloven. (1992). Lov om barneverntjenester av 17. juli 1992 nr. 100.
77 Befring, E. (2015). Forskningsmetoder i utdanningsvitenskap. Oslo: Cappelen Damm
Akademisk
Befring, E. & Duesund L. (2012). Relasjonsvansker. Psykososial problematferd. I Befring, E.
& Tangen, R. (Red.), Spesialpedagogikk (5. utg.) (s. 448-469). Oslo: Cappelen Damm Berg, N. B. J. (2005). Elev og menneske. Psykisk helse i skolen. Oslo: Gyldendal Akademisk Blindheim, A. (2011). Hvordan traumatisering påvirker hjernen. I Heltne, U. & Steinsvåg,
P-Ø. (Red.), Barn som lever med vold i familien. Grunnlag for beskyttelse og hjelp (s.
51-59). Oslo: Universitetsforlaget
Braarud, H. C. & Raundalen, M. (2011). Familievold og barns utvikling: Kunnskap fra
forskning og praksis. I Heltne, U. & Steinsvåg, P-Ø. (Red.), Barn som lever med vold i familien. Grunnlag for beskyttelse og hjelp (s. 41-50). Oslo: Universitetsforlaget Buli-Holmberg, J. & Ekeberg, T. R. (2009). Likeverdig og tilpasset opplæring i en skole for
alle. Oslo: Universitetsforlaget
Christoffersen, L. & Johannessen, A. (2012). Forskningsmetode for lærerutdanningene. Oslo:
Abstrakt forlag
Cook, A., Spinazzola, J., Ford, J., Lanktree, C., Blaustein, M., Cloitre, … van der Kolk, B.A.
(2005). Complex trauma in children and adolescents. Psychiatric Annals, 35(5), 390–
398. Hentet fra https://doi.org/10.1002/jclp.21990
Corbin, J. & Strauss, A. (2008). Basics of Qualitative Research: Techniques and Procedures for Developing Grounded Theory (3. utg.). Hentet fra
http://methods.sagepub.com/book/basics-of-qualitative-research
Dalen, M. (2011). Intervju som forskningsmetode (2. utg.). Oslo: Universitetsforlaget Drugli, M. B. (2013). Atferdsvansker hos barn. Evidensbasert kunnskap og praksis. Oslo:
Cappelen Damm Akademiske
Dyb, G. & Stensland, S. Ø. (2016). Helseplager som følge av traumatiske hendelser og utvikling av posttraumatiske stressreaksjoner. I Øverlien, C., Hauge, M-I. & Schultz, J-H. (Red.), Barn, vold og traumer. Møter med unge i utsatte livssituasjoner (s. 45-62). Oslo: Universitetsforlaget
78
Dyregrov, A. (2000). Barn og traumer. En håndbok for foreldre og hjelpere. Bergen:
Fagbokforlaget
Edwards, V. J., Holden, G. W., Felitti, V. J. & Anda, R. F. (2003). Relationship Between Multiple Forms of Childhood Maltreatment and Adult Mental Health in Community Respondents: Results From the Adverse Childhood Experiences Study. The American journal of psychiatry, 160(8), 1453-1460. Hentet fra
https://doi.org/10.1176/appi.ajp.160.8.1453
Finkelhor, D., Ormrod, R. K. & Turner, H. A. (2007). Poly-victimization: A neglected component in child victimization. Child Abuse & Neglect: The International Journal, 31 (1), 7-26. Hentet fra https://doi.org/10.1016/j.chiabu.2006.06.008
Fjelldal, C. & Follesø, R. (2016). Jeg kommer aldri til å glemme blikkene! I Follesø, R., Halås, C. & Anvik, C. (Red.), Sett, hørt og forstått. Om profesjonelle møter med unge i sårbare livssituasjoner (s. 48-61). Oslo: Universitetsforlaget
Fjelltun. A-M. S. (2016). Vold mot barn i minoritetsfamilier. I Mevik, K., Lillevik. O. G. &
Edvardsen, O. (Red.), Vold mot barn. Teoretiske, juridiske og praktiske tilnærminger (s. 68-81). Oslo: Gyldendal Akademisk
Forskrift til opplæringslova. (2006). Forskrift til opplæringslova. Hentet fra https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2006-06-23-724
Gamst, K. (2017). Profesjonelle barnesamtaler. Å ta barn på alvor. (2. utg.). Oslo:
Universitetsforlaget
Hauge, M-I., Schultz, J-H. & Øverlien, C. (2016). Møter med barn i utsatte livssituasjoner.
Fra forskning til praktiske tiltak. I Øverlien, C., Hauge, M-I. & Schultz, J-H. (Red), Barn, vold og traumer. Møter med unge i utsatte livssituasjoner (s. 11-20). Oslo:
Universitetsforlaget
Isdal, P. (2000). Meningen med volden. Oslo: Kommuneforlaget
Johannessen, A., Tufte, P. A., & Christoffersen, L. (2016). Introduksjon til samfunnsvitenskapelig metode (5. utg.). Oslo: Abstrakt forlag
79 Justis- og beredskapsdepartementet. (2013a). Forebygging og bekjempelse av vold i nære
relasjoner. Det handler om å leve. (Meld. St. 15 2012-2013). Hentet fra
https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/meld-st-15-20122013/id716442/sec1 Justis- og beredskapsdepartementet. (2013b). Et liv uten vold. Handlingsplan mot vold i nære
relasjoner 2014-2017. Hentet fra https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/et-liv-uten-vold/id733697/
Jørgensen, T. W. & Lillevik, O. G. (2016). Traumebevisst omsorg i arbeid med voldsutsatte barn. I Mevik, K., Lillevik. O. G. & Edvardsen, O. (Red.), Vold mot barn. Teoretiske, juridiske og praktiske tilnærminger (s. 186-206). Oslo: Gyldendal Akademisk
Killen, K. (2015). Sveket I. Risiko og omsorgssvikt – et helseproblem og tverrfaglig ansvar.
(5. utg.). Oslo: Kommuneforlaget
Kvale, S., & Brinkmann, S. (2015). Det kvalitative forskningsintervju (3 utg.). Oslo:
Gyldendal Akademisk
Langballe, Å. (2011). Den dialogiske barnesamtalen. Hvordan snakke med barn om sensitive temaer. Oslo: Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress. Hentet fra https://www.nkvts.no/rapport/den-dialogiske-barnesamtalen-hvordan-snakke-med-barn-om-sensitive-temaer/
Lillevik, O. G. (2016). Perspektiver på vold mot barn. I Mevik, K., Lillevik. O. G. &
Edvardsen, O. (Red.), Vold mot barn. Teoretiske, juridiske og praktiske tilnærminger (s. 18-36). Oslo: Gyldendal Akademisk
Mossige, S. & Stefansen, K. (Red.) (2016). Vold og overgrep mot barn og unge. omfang og utviklingstrekk 2007-2015. (NOVA rapport 5/2016). Oslo: Norsk institutt for
forskning om oppvekst, velferd og aldring
Myhre, A. K. (2016). Hvordan se det vi ikke ønsker å se – fysiske og psykososiale symptomer. I Mevik, K., Lillevik. O. G., & Edvardsen, O. (Red), Vold mot barn.
Teoretiske, juridiske og praktiske tilnærminger (s. 100-116). Oslo: Gyldendal Akademisk
Myhre, M. C., Thoresen, S., Hjemdal, O. K. (2015). Vold og voldtekt i oppveksten: En nasjonal intervjuundersøkelse av 16- og 17-åringer. Oslo: Nasjonalt kunnskapssenter
80
om vold og traumatisk stress. (Rapport 1/15). Hentet fra
https://www.nkvts.no/content/uploads/2015/08/vold_voldtekt_i_oppveksten1.pdf NESH (2016). Forskningsetiske retningslinjer for samfunnsvitenskap, humaniora, juss og
teologi. Oslo: De nasjonale forskningsetiske komiteene
Nilsen, V. & Vogt, A. (2008). Samarbeid om behandling eller tiltak. I Haugen, R. (Red), Barn og unges læringsmiljø 3. Med vekt på sosiale og emosjonelle vansker. Kristiansand:
Høyskoleforlaget
Nordahl, T., Sørlie, M.-A., Manger, T., & Tveit, A. (2005). Atferdsproblemer blant barn og unge. Teoretiske og praktiske tilnærminger. Bergen: Fagbokforlaget
Nordanger & Braarud (2017). Utviklingstraumer. Regulering som nøkkelbegrep i en ny traumepsykologi. Bergen: Fagbokforlaget
NOU 2017: 12. (2017). Svikt og svik. Gjennomgang av saker hvor barn har vært utsatt for vold, seksuelle overgrep og omsorgssvikt. Hentet fra
https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/nou-2017-12/id2558211/sec1
Oehlberg, B. (2011). Schools as a Context of Trauma Prevention. I Ardino, V. (Red.), Post-Traumatic Syndromes in Childhood and Adolescence. A Handbook of Research and Practice (s. 233-242). Chichester: Wiley-Blackwell
Ogden, T. (2015). Sosial kompetanse og problematferd blant barn og unge. Oslo: Gyldendal Akademisk
Opplæringslova. (1998). Lov om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa av 17. juli 1998 nr. 61.
Raundalen, M. (2011). Vi må snakke med barna om volden. I Heltne, U. & Steinsvåg, P-Ø.
(Red.), Barn som lever med vold i familien. Grunnlag for beskyttelse og hjelp (s. 174-183). Oslo: Universitetsforlaget
Raundalen, M. & Schultz, J-H. (2006). Krisepedagogikk. Oslo: Universitetsforlaget Raundalen, M. & Schultz, J-H. (2016). Seksuelle overgrep og vold. Forebyggende
undervisning i skolen. Oslo: Universitetsforlaget
81 Schultz, J-H. & Langballe, Å. (2016). Læringssamtalen – læreren som ressurs for
traumatiserte elever. I Øverlien, C., Hauge, M-I. & Schultz, J-H. (Red.), Barn, vold og traumer. Møter med unge i utsatte livssituasjoner (s. 220-236). Oslo:
Universitetsforlaget
Skjørten, K., Hauge, M-I., Langballe, Å., Schultz, J-H. & Øverlien, C. (2016). Å se det utsatte barnet. I Øverlien, C., Hauge, M-I. & Schultz, J-H. (Red.), Barn, vold og traumer.
Møter med unge i utsatte livssituasjoner (s. 93-107). Oslo: Universitetsforlaget Sommerfeldt, M. B., Hauge, M. I., & Øverlien, C. (2014). Minoritetsetniske barn og unge og
vold i hjemmet. Utsatthet og sosialfaglig arbeid. Oslo, Norge: Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress. (Rapport 3/2014).
Sterne, A., Poole, L., Chadwick, D., Lawler, C. & Dodd, L. W. (2010). Domestic Violence and Children. A handbook for early years settings. London: Routledge
Straffeloven. (2005). Lov om straff av 20. mai 2005 nr. 28.
Thagaard, T. (2013). Systematikk og innlevelse. En innføring i kvalitativ metode. Bergen:
Fagbokforlaget
Thoresen, S. & Hjemdal, O. K. (2014). Vold og voldtekt i Norge. En nasjonal forekomststudie av vold i et livsløpsperspektiv. Oslo: Nasjonalt kunnskapssenter for vold og traumatisk stress.
Thoresen, S. & Myhre, M. C. (2016). Tiden leger ikke alle sår. Vold og traumer i et
livsløpsperspektiv. I Øverlien, C., Hauge, M-I. & Schultz, J-H. (Red.), Barn, vold og traumer. Møter med unge i utsatte livssituasjoner (s. 150-166). Oslo:
Universitetsforlaget
Thorkildsen, I. M. (2015). Du ser det ikke før du tror det. Et kampskrift for barns rettigheter.
Bergen: Vigmostad & Bjørke
Tjora, A. (2017). Kvalitative forskningsmetoder i praksis (3. utg.). Oslo: Gyldendal Akademisk
82
Torsteinson, S. (2011). Små barn utsatt for familievold. Fokus på diagnoser, psykobiologi og tilknytningspsykologi. I Heltne, U. & Steinsvåg, P-Ø. (Red.), Barn som lever med vold i familien. Grunnlag for beskyttelse og hjelp (s. 60-73). Oslo: Universitetsforlaget Utdanningsdirektoratet. (2012). Skolepersonalets opplysningsplikt til barneverntjenesten
(Rundskriv Udir-10-2012). Hentet fra https://www.udir.no/regelverk-og-tilsyn/finn-regelverk/etter-tema/Ovrige-tema/Udir-10-2012/
Utdanningsdirektoratet. (2017). Skolemiljø (Rundskriv Udir-3-2017). Hentet fra
https://www.udir.no/regelverk-og-tilsyn/finn-regelverk/etter-tema/Laringsmiljo/skolemiljo-udir-3-2017/
Weele, J. v. d., Ansar, N. & Castro, Y. (2011). Møte med foreldre som bruker oppdragervold- erfaringer fra arbeid med minoritetsforeldre. I Heltne, U. & Steinsvåg, P-Ø. (Red.), Barn som lever med vold i familien. Grunnlag for beskyttelse og hjelp (s. 120-136).
Oslo: Universitetsforlaget
WHO. (2002). World report of violence and health. Geneva: World Health Organization.
Hentet fra http://apps.who.int/iris/bitstream/10665/42495/1/9241545615_eng.pdf Øverlien, C. (2012). Vold i hjemmet. Barns strategier. Oslo: Universitetsforlaget
Øverlien, C. (2015). Ungdom, vold og overgrep. Skolen som forebygger og hjelper. Oslo:
Universitetsforlaget
Øverlien, C. & Moen, L. H. (2016). «Takk for at du spør!». En oppfølgingsstudie om kunnskap om vold og overgrep blant blivende barnevernspedagoger,
grunnskolelærere og førskolelærere. (Rapport 3/2016). Oslo: Nasjonalt kunnskapssenter for vold og traumatisk stress
Øverlien, C. & Sogn, H. (2007). Kunnskap gir mot til å se og trygghet til å handle. (Rapport 3/2007). Oslo: Nasjonalt kunnskapssenter for vold og traumatisk stress
Aakvaag, H. F., Thoresen, S. & Øverlien, C. (2016). Vold og overgrep mot barn og unge.
Definisjoner og typologisering. I Øverlien, C., Hauge, M-I. & Schultz, J-H. (Red.), Barn, vold og traumer. Møter med unge i utsatte livssituasjoner (s. 265-280). Oslo:
Universitetsforlaget
83