Det var linjelederne som var ansvarlige for oppfølging, opplæring og tilrettelegging.
Flere steder hadde dette fungert godt, og trainee-perioden hadde gitt involverte aktører positive erfaringer. I andre virksomheter hadde manglende oppfølging og tilretteleg-ging fra linjeleder ført til frustrasjon hos traineene. Traineene hadde i varierende grad tidligere arbeidserfaring og funksjonsnedsettelse som krevde fysisk tilrettelegging.
Linje lederne fikk derfor svært ulike erfaringer med oppfølgings- og tilretteleggings-behov. Som vist i figur 4.2 var majoriteten av linjelederne forberedt på at traineen ville ha behov for mye oppfølging for å mestre tiltenkte arbeidsoppgaver. 12 av 15 linjeledere oppga at traineen i stor grad eller i noen grad ville ha behov for mye oppfølging. Tabell 5.1 viser i hvor stor grad linjelederne mente at deltakelse i trainee-programmet førte til at de fikk mer ekstraarbeid enn forespeilet med oppfølging av trainee og tilrettelegging av arbeidssituasjonen. 1 av 5 mente at dette passet ganske bra, mens nesten halvparten mente at det passet mindre bra. Svarfordelingen vises i tabell 5.1.
Tabell 5�1 Antall linjeledere som mente at tilrettelegging og oppfølging har gitt dem mer ekstraarbeid enn forespeilet� N = 15�
Passer ganske bra 3
Passer mindre bra 7
Passer ikke 5
Totalt 15
Fem av tolv traineer hadde behov for fysisk tilrettelegging på arbeidsplassen (Reegård mfl. 2009). De fleste stedene hadde dette fungert greit, og det var traineen selv som i hovedsak tok hånd om egen fysisk tilrettelegging. Én linjeleder oppga at han hadde hatt problemer med å få bistand til fysisk tilrettelegging:
«Det var usikkerhet rundt hva vi skulle ta, og hva Hjelpemiddelsentralen skulle ta.
Det tok utrolig lang tid, og det var veldig kronglete. Vi fikk ingen hjelp og så ikke mye til den lovte prioriteringen.»17 (sitat linjeleder)
I stedet fikk flere linjeledere erfaring med organisatorisk tilrettelegging, det vil si til-rettelegging i form av fleksibel arbeidstid, redusert arbeidstid og mulighet til å jobbe hjemmefra. Tre av tolv traineer oppga at de hadde behov for å jobbe redusert tid (Reegård mfl. 2009). Følgende sitat illustrerer dette:
«Traineen hadde behov for noen pustepauser, gå seg en tur osv. Han arbeidet hjemme fra én dag i uka på grunn av lang reisevei. Dette fungerte fint, og vi hadde god dialog på dette. Men i begynnelsen hendte det at traineen ikke tok nok pauser, men etter hvert ble han flinkere til å be om dette.» (sitat linjeleder)
Flere direktorat hadde støttet seg til egen personalavdeling i forbindelse med oppfølging av traineene. Det var også mange som hadde funnet en fadder for traineen internt i avdelingen, som er en del av ordinær prosess ved nyansettelser.
I arbeidshverdagen kom funksjonsnedsettelsen i bakgrunnen. Flere steder ble funk-sjonsnedsettelsens betydning opphevet, spesielt i de virksomhetene der man fant god match mellom traineens kompetanse og arbeidsoppgavene. Dette var også intensjonen med trainee-programmet – funksjonsnedsettelse var premisset for å komme inn, men traineenes kompetanse og deres mulighet til å vise seg frem for arbeidsgiver skulle deretter stå i fokus. Linjelederne på sin side vektla traineens kompetanse og ferdig-heter – «han var en dyktig medarbeider som tilfeldigvis hadde ryggproblemer» (sitat linjeleder) (Reegård mfl. 2009:51). Dersom sider ved arbeidsforholdet hadde fungert mindre godt, var det ikke funksjonsnedsettelsen som ble trukket frem som årsak til dette. Både kollegaer og linjeledere oppga at eventuelle problemer og frustrasjoner heller ofte dreide seg om manglende formell kompetanse, manglende arbeidserfaring og kunnskap om krav i arbeidslivet eller manglende sosial kompetanse (Reegård mfl.
2009).
Linjeledersamlingene
Linjelederne ble av Difi oppfattet som svært sentrale i dette trainee-programmet – «linjelederne er krumtappen» (sitat informant i Difi). Målet med linjeledersamlingene
var blant annet å få linjelederne til å forstå at de var nøkkelpersoner, samt gi dem inn-sikt i hva dette programmet innebar, og hvordan det var bygget opp. Det ble holdt to
17 NAV-direktør Tor Saglie sendte ut brev til aktuelle hjelpemiddelsentraler og ba dem om å prioritere
deltakere i direktoratenes trainee-program.
samlinger for linjelederne: et oppstartsmøte i august 2008 og et midtveismøte i april 2009. Enkelte av linjelederne vi intervjuet, fant det noe vanskelig å huske detaljer fra den første linjeledersamlingen, da det snart er to år siden.
På den første linjeledersamlingen orienterte Difi om innholdet i programmet (fag-lige samlinger for traineene, mentorsamlinger og linjeledersamlinger). På de øvrige linjeledersamlingene var erfaringsutveksling et viktig punkt, og Difi videreformidlet generelle problemstillinger som kom opp på trainee- og mentorsamlingene. Anbe-falinger og råd, som å gi klar beskjed til traineen om eventuell videre tilsetting, gi traineene oppgaver å vokse på samt følge opp traineene og gi dem tilbakemeldinger, ble gitt fra Difi.
Linjeledernes vurdering av linjeledersamlingene
Linjelederne hadde blandede erfaringer med linjeledersamlingene. Linjelederne oppga at de hadde en svært hektisk arbeidshverdag, og at samlingene tok mye tid. Spesielt den siste linjeledersamlingen ble av mange nedprioritert. Noen linjeledere byttet på med andre på avdelingen eller ansatte i personalavdelingen om å delta på linjeleder-samlingene. En linjeleder hadde funnet en annen ansatt i avdelingen som ble traineens kontaktperson under trainee-perioden, og som også deltok på linjeledersamlingene.
Enkelte deltok også kun på deler av samlingene. Sitatet under viser en linjeleders oppfatning om at samlingene var tidkrevende:
«Møtene tok mye tid. Det tok hele dagen – med lunsj, reising og så videre. Det var mye tid. Men det handler ikke om at vi ikke tok traineen seriøst.» (sitat linje-leder)
Informanten som siteres over, syntes linjeledersamlingene kunne reduseres til ett møte før traineen kom inn i avdelingen, med tips om hva det er lurt å tenke på. Dette kunne for eksempel være et frokostmøte på et par timer. En annen informant mente at det var litt «overkill» med så mange møter, og at møtene var langdryge. Det var få linjeledere som sa at de ikke fikk tilstrekkelig informasjon om trainee-programmet på informasjonsmøtene og linjeledersamlingene – snarere tvert om. Flere oppga at det var mye generell informasjon, men da informasjon som ikke var relevant for dem og deres trainee.
Videre fortalte Difi på orienteringsmøtet i forbindelse med rekrutteringsprosessen at mange av traineene kunne trenge litt ekstra oppfølging, støtte og bistand. Traineene hadde søkt seg til dette programmet som var målrettet mot funksjonshemmede, og mye tyder på at de forventet en viss tilrettelegging, støtte og oppfølging. Enkelte av linjelederne reagerte på dette og oppfattet det som «stakkarsliggjøring» av traineene – «det var mye snakk om utfordringer og problemer ved å ta inn en trainee» (sitat
linjeleder).
Andre linjeledere var mer positive i sin vurdering av linjeledersamlingene og mente de hadde hatt stort utbytte av deltakelse. Enkelte satte spesielt pris på at linjeleder-samlingene ga mulighet til å utveksle erfaringer med andre linjeledere og hvordan de hadde løst felles utfordringer. Der noen mente det var for mye generell informasjon, syntes andre dette var nyttig. Difi og Helsedirektoratet ga informasjon om hvor og hvordan man kunne søke om tilretteleggingstilskudd, og selv om dette ikke var relevant for alle, var det informanter som fant dette nyttig. En annen informant mente det kunne være aktuelt at ansatte i HR-avdelinger eller personalavdelinger kom og snakket om rekruttering av funksjonshemmede generelt. Linjelederne deltok i programmet med ulike utgangspunkt, motivasjoner for deltakelse og erfaring med ansatte med funksjonsnedsettelser. Dette ble en av Difis største utfordringer da de skulle utforme linjeledersamlingene.
Formålet med å sende ut et nytt spørreskjema til direktorat som har deltatt i ord-ningen, var først og fremst å fremskaffe mer kunnskap om hvordan de opplevde Difis rolle i gjennomføringen av programmet. I hvilken grad har Difi klart å støtte opp under gjennomføringen av programmet? Har innholdet i programmet vært i tråd med traineenes og deltakende virksomheters behov? Var Difis rolle i den første fasen hensiktsmessig med tanke på å oppnå et godt samsvar mellom traineenes kompetanse og oppgaver i avdelingene?
I spørreskjemaet som gikk ut til de deltakende virksomhetene, spurte vi i hvilken grad de opplevde Difis tilbud om linjeledersamlinger som viktig for avdelingens engasjement i trainee-ordningen. Fem linjeledere opplevde samlingene som ganske viktige, mens to opplevde dem som ikke særlig viktige. Med andre ord opplevde ingen av de syv lederne linjeledersamlingene som meget viktige. Fire deltok på én linje-ledersamling, mens tre deltok på to. Dette bildet bekreftes i de kvalitative intervjuene med linjelederne.
Det at ingen opplevde linjeledersamlingene som meget viktige, må imidlertid ikke nødvendigvis tolkes dit hen at samlingene ikke var vellykkede. Dette dreier seg i stor grad også om hvilke forventninger direktoratene hadde til disse samlingene, samt hva som var Helsedirektoratet og Difis målsettinger med linjeledersamlingene i utgangs-punktet. Linjeledersamlingene var primært tiltenkt en støtte- og veiledningsfunksjon overfor linjelederne. Dette innebærer at linjeledersamlingene i seg selv ikke kunne løse alle utfordringer innenfor trainee-ordningen. Dette betyr også at det ikke var linje-ledersamlingene som skulle være «bærebjelken» i (gjennomføringen) av ordningen – virksomhetenes egen vilje, innsats og ønske om å lykkes måtte ligge i bunnen. Det at ingen vurderte samlingene som meget viktige, kan derfor henge sammen med at de heller ikke hadde forventninger om at samlingene skulle være meget viktige. I tabell 5.2 har vi presentert mer detaljerte påstander om linjeledersamlingenes funksjon som
faglig arena som linjelederne ble bedt om å ta stilling til.
Tabell 5�2 Linjelederes vurdering av linjeledersamlingene� N = 7� Linjeledersamlingene ga meg økt kunnskap om
tilretteleggingsmuligheter i arbeidslivet for personer med ulike former for nedsatt funksjonsevne�
4 3
Linjeledersamlingene ga meg økt kunnskap om hvordan jeg kunne utforme et godt trainee-opplegg i min virksomhet�
2 5
Linjeledersamlingene ga meg mulighet til å ta opp utfordringer som gjaldt vår deltakelse i trainee-ordningen�
1 3 2 1
Linjeledersamlingene tok opp temaer jeg opplevde som viktige for oss i vår oppfølging av traineen og i utformingen av trainee-opplegget i virksomheten�
3 2
Linjeledersamlingene var en egnet arena til å utveksle erfaringer med andre virksomheter som deltok i trainee-programmet�
6 1
Også her ser vi at linjelederne typisk mente at samlingene hadde vært en «ganske viktig»
arena. Samtidig ser vi at flere svarte «verken enig eller uenig». Gitt at linjeledersamlin-gene skulle ha en viktig funksjon i å understøtte direktoratene i deres gjennomføring av ordningen, er det interessant at såpass mange mente at linjeledersamlingene som faglig arena ikke utgjorde noen forskjell, verken i den ene eller andre retningen. Selv om det for noen kan henge sammen med at de heller ikke hadde noen spesielle forventninger til samlingene (og slik sett var fornøyde), så kan tallene vise til et forbedringspotensial for innholdet i linjeledersamlinger i eventuelle fremtidige trainee-ordninger. Flere linjeledere ga altså uttrykk for at linjeledersamlingene i for liten grad var relevante for den situasjonen de befant seg i, og forhold knyttet til deres trainee. Linjelederne ser ut til å ønske seg større målretting av innholdet på samlingene. Samtidig vil dette ha vært utfordrende for Difi å gjennomføre, da både traineene og linjelederne utgjorde en heterogen gruppe med svært ulike behov for informasjon og bistand.