luftkvalitet i byområder
Innledning
Målet med Riksrevisjonens undersøkelse var å vurdere myndighetenes arbeid med å sikre god luftkvalitet i byområder. Undersøkelsen belyste myndighetenes oppfølging av forurensningsnivåene i 14 norske kommuner og byområder, som hadde en samlet befolkning på 1,9 millioner. Disse var omfattet av undersøkelsen fordi de hadde så høye konsentrasjonsnivåer av svevestøv (PM10) og/eller nitrogendioksid (NO2) at de var pålagt å overvåke forurensningsnivåene.
Dokument 3:3 (2015–2016) Riksrevisjonens undersøkelse av myndighetenes arbeid med å sikre god luftkvalitet i byområder ble overlevert Stortinget 4. november 2015.
Kontroll- og konstitusjonskomiteen ga sin innstilling 15. mars 2016, jf. Innst. 212 S (2015–2016). Stortinget behandlet saken 5. april 2016.
Riksrevisjonens undersøkelse viste at den lokale luftkvaliteten ikke var i tråd med fastsatte mål, og at målstrukturen på området var uoversiktlig. Undersøkelsen viste videre svakheter ved kommunenes etterlevelse og Miljødirektoratets oppfølging av forurensningsforskriften, og at sentrale transportpolitiske virkemidler ikke i stor nok grad ble brukt for å sikre god luftkvalitet. Fordelingen av ansvar og oppgaver på tvers av sektorer og forvaltningsnivåer gjorde det også krevende å nå målene for lokal luftkvalitet.
Riksrevisjonen anbefalte i Dokument 3:3 (2015–2016) at Klima- og miljødepartementet
• forenkler målstrukturen
• sørger for at Miljødirektoratet forsterker sin veiledning og oppfølging av kommunene som forurensningsmyndighet
• i samarbeid med Samferdselsdepartementet og Statens vegvesen gjør det klarere for kommunene hvilke tiltak som er tilgjengelige og praktisk gjennomførbare, og hvilken effekt de vil ha på den lokale luftkvaliteten
1. og Samferdselsdepartementet går gjennom oppgave- og ansvarsfordelingen mellom aktuelle sektorer og forvaltningsnivåer med sikte på en mer effektiv virkemiddelbruk og måloppnåelse
Kontroll- og konstitusjonskomiteen viste i Innst. 212 S (2015–2016) til at den deler Riksrevisjonens oppfatning av at det er alvorlig at både grenseverdier og nasjonale mål overskrides i mange kommuner.
Komiteen merket seg at ansvaret for å følge opp lokal forurensning er spredt på flere sektorer og forvaltningsnivåer. Den viste til at Stortinget under behandlingen av Nasjonal transportplan, jf. Innst. 450 S (2012–2013), pekte på at både statlige og lokale myndigheter har et stort ansvar for å legge til rette for tiltak som samlet forbedrer både luftkvalitet og framkommelighet.
Komiteen stilte seg bak Riksrevisjonens bemerkning om hvorvidt fordelingen av roller og ansvar mellom sektorer og forvaltningsnivåer kan åpne for et spill som lett kan føre
til pulverisering av ansvar og manglende evne til å beslutte og å sette i verk effektive tiltak. Komiteen mente at det er behov for å gå gjennom organisering og ansvar for å sikre effektiv virkemiddelbruk og måloppnåelse.
Komiteen pekte også på at målstrukturen for lokal luftkvalitet gir ulike mål med ulik status, og var enig i Riksrevisjonens vurdering om at dette skaper et uoversiktlig bilde.
Dette er krevende for lokale myndigheter å forholde seg til, og ifølge komiteen viser det at det er behov for å forenkle målstrukturen.
Komiteen sa seg enig i at vanskelige målkonflikter kan oppstå i forbindelse med å sikre god luftkvalitet i byområder. Likevel presiserte komiteen at befolkningens krav på ren luft, også i byene, er et overordnet miljøgode i arbeidet for en god folkehelse. Når lovverket fastsetter bindende grenseverdier for svevestøv og nitrogendioksid, må disse følges. Komiteen ba om at de juridisk bindende grenseverdiene følges opp i praksis.
Departementets oppfølging
Riksrevisjonen ba i brev av 12. mars 2019 Klima- og miljødepartementet om å
redegjøre for endringer og tiltak som er satt i verk etter at Stortinget behandlet saken i april 2016, og resultatene av disse.
Departementet svarte i brev av 2. mai 2019, der departementet blant annet framhevet at luftkvaliteten i byene er forbedret de seneste årene. Departementet påpeker at kjøretøy med forbrenningsmotor er en av de viktigste årsakene til dårlig luftkvalitet i byområdene. For å stimulere til at flere velger kollektivløsninger, sykler og går, har regjeringen økt investeringene til både jernbaneformål og til byvekstavtaler, bymiljøavtaler og belønningsordninger. I tillegg viser departementet til en ambisiøs politikk for å legge til rette for en rask omstilling til null- og lavutslippskjøretøy i transportsektoren. Videre redegjør departementet i brevet for oppfølgingen av Riksrevisjonens konkrete anbefalinger.
Tiltak for å forenkle målstrukturen for lokal luftkvalitet
Forurensningsforskriften fastsetter juridisk bindende grenseverdier for konsentrasjoner av blant annet svevestøv (PM10 og PM2,5) og nitrogendioksid (NO2). For de tre
komponentene har regjeringen i tillegg fastsatt nasjonale mål. De nasjonale målene er ikke rettslig bindende, men angir ifølge Klima- og miljødepartementet ambisjonsnivået for luftkvaliteten i Norge. Det er videre utarbeidet luftkvalitetskriterier, som er
Folkehelseinstituttets og Miljødirektoratets anbefalte konsentrasjonsnivåer av ulike luftforurensningskomponenter basert på eksisterende kunnskap om helseeffekter.
Departementet viser til at de nasjonale målene må veies opp mot andre politiske mål på miljøområdet og innenfor transportsektoren. Blant annet kan det være en
målkonflikt mellom reduksjon av klimagassutslipp og lokal luftkvalitet, og mellom luftkvalitet og trafikksikkerhet.
Klima- og miljødepartementet framhever at faglig forsvarlige forenklinger av
målstrukturen er gjennomført. Høsten 2016 innførte regjeringen nye nasjonale mål for luftkvalitet med sikte på å forenkle målstrukturen. Etter dette korresponderer nasjonale mål med luftkvalitetskriteriene. Det nasjonale målet for nitrogendioksid (NO2)
sammenfaller også med den juridisk bindende grenseverdien.
For svevestøv (PM10 og PM2,5) er det fortsatt et gap mellom den juridisk bindende grenseverdien og luftkvalitetskriteriene. Gapet er imidlertid redusert etter at
grenseverdiene for svevestøv ble skjerpet fra 1. januar 2016. I tillegg er en videre skjerping under utredning, jf. oppdragsbrev fra Klima- og miljødepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet og Samferdselsdepartementet til Miljødirektoratet,
Vegdirektoratet og Folkehelseinstituttet om revisjon av grenseverdiene for svevestøv av 14. mai 2018. Oppdraget om å utrede grenseverdiene for svevestøv hadde i utgangspunktet frist 1. juni 2019, men fristen har blitt utsatt til 1. november 2019, jf.
brev fra Klima- og miljødepartementet til Riksrevisjonen 23. august 2019.
Departementet opplyser at det deler direktoratenes vurdering av at det er viktig at en eventuell ytterligere skjerping av grenseverdiene for svevestøv baseres på et solid faglig fundert grunnlag.
Departementet viser videre til at Miljødirektoratet, Vegdirektoratet og Folkehelse-instituttet har utredet nye grenser for luftkvalitetssoner i retningslinje for behandling av luftkvalitet i arealplanlegging (T-1520). Retningslinjen fra 2012 inneholder anbefalte luftforurensningsgrenser ved planlegging av ny eller utvidelse av eksisterende
virksomhet eller bebyggelse og inkluderer definerte grenser for luftkvalitetssoner – gul og rød sone. I gul sone bør kommunene vise varsomhet med å tillate etablering av bebyggelse som er følsom for luftforurensning. Områder i rød sone er lite egnet for følsom bebyggelse på grunn av høye luftforurensningsnivåer. Eksempler på følsom bebyggelse er helseinstitusjoner, barnehager, lekeplasser og utendørs idrettsanlegg.
Etatenes forslag til nye grenser for luftkvalitetssoner sikrer ifølge departementet en harmonisering med grenseverdiene, luftkvalitetskriteriene og de nasjonale målene.
Etatene har imidlertid anbefalt å vente med å gjennomføre de nye grensene til en helhetlig gjennomgang av retningslinje T-1520 er gjennomført. På bakgrunn av denne vurderingen har etatene fått i oppdrag å gå gjennom og evaluere T-1520 innen 1. desember 2020 og foreslå en revisjon av retningslinjen, inkludert konsekvens-utredning innen 1. desember 2021, jf. oppdragsbrev fra Klima- og miljødepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet og Samferdselsdepartementet til Miljødirektoratet, Vegdirektoratet og Folkehelseinstituttet, 22. mars 2019.
Klima- og miljødepartementet peker på at til tross for forenklinger består målstrukturen fremdeles av flere nivåer og midlingstider7. Departementet vurderer det likevel slik at det er vanskelig å fullt ut harmonisere de ulike nivåene. Nivåene i forurensnings-forskriften (grenseverdi, målsetningsverdi, øvre og nedre vurderingsterskel,
alarmterskel, informasjonsterskel) er forankret i EUs luftkvalitetsdirektiv og kan dermed ikke fjernes eller forenkles. Luftkvalitetskriteriene er nødvendige for å kunne gjøre vurderinger av helseeffekter, og de nasjonale målene er med på å målrette arbeidet for å sikre trygg luft. Grensene for luftkvalitetssoner i T-1520 er nødvendig for å sikre god luftkvalitet der folk oppholder seg.
Tiltak for å forsterke oppfølgingen overfor kommunene
Klima- og miljødepartementet opplyser at Miljødirektoratets arbeid med å veilede kommunene som forurensningsmyndighet retter seg mot kommunenes oppgaver etter de juridisk forpliktende grenseverdiene etter forurensningsforskriften, og ikke etter de nasjonale målene. Samtidig er det ifølge departementet nær sammenheng mellom dem.
Departementet viser til at en tett oppfølging av kommunene er viktig. Som en følge av Riksrevisjonens undersøkelse og en dom i EFTA-domstolen har Miljødirektoratet fulgt opp kommunene tettere. Miljødirektoratet følger skriftlig opp kommuner som bryter eller står i fare for å bryte grenseverdiene, og kommuner som er pålagt å overvåke
7) En midlingstid kan for eksempel være 24 timer eller ett år, og det er en tallverdi for luftkvalitet oppgitt som et gjennomsnitt
luftkvaliteten. Kommunene veiledes også gjennom skriftlige veiledere og møter om pliktene i forurensingsforskriftens kapittel 7 om lokal luftkvalitet. Klima- og
miljødepartementet opplyser videre at det har satt i gang et arbeid gjennom
Miljødirektoratet for å foreslå endringer i forurensingsforskriftens kapittel 7, blant annet med formål om å tydeliggjøre plikter og myndighetsfordeling. Forslaget fra direktoratet ble levert 28. juni 2019 og er under behandling i departementet, jf. brev fra Klima- og miljødepartementet til Riksrevisjonen 23. august 2019. I tillegg har Miljødirektoratet lagt mer vekt på veiledning om og saksbehandling av kommunenes tiltaksutredninger, for å sikre at de er i tråd med kravene i forurensningsforskriften.
Klima- og miljødepartementet opplyser at Miljødirektoratet i det kommende året vil legge vekt på å forbedre og gjøre veiledningen mer målrettet. Revisjon og digitalisering av veiledere er ifølge departementet en del av et større digitaliserings- og
forenklingsarbeid som på sikt vil bidra til at kommunene kan gjennomføre pliktene sine på en mer effektiv måte.
Klima- og miljødepartementet viser også til at det statlige og tverrfaglige samarbeidet om lokal luftkvalitet er blitt sterkere. Departementet opplyser i den sammenheng om ulike verktøy og tjenester som har blitt gjort tilgjengelige for kommunene.
Departementet viser blant annet til at den første versjonen av et nasjonalt
beregningsverktøy for lokal luftkvalitet (NBV) ble klart i 2017. Verktøyet skal gjøre det enklere for kommuner og anleggseiere å etterleve kravene i regelverket om lokal luftkvalitet. Løsningen ble utviklet for 14 kommuner og byområder på oppdrag fra Miljødirektoratet og Vegdirektoratet, i samarbeid med Helsedirektoratet og Folkehelseinstituttet.
Disse etatene har sammen med Meteorologisk institutt også etablert
«Luftsamarbeidet» for ytterligere å samordne det statlige ansvaret knyttet til luftkvalitetsmåledata, luftkvalitetsvarsler, beregningsverktøy og informasjon.
Samarbeidet muliggjør bedre tilrettelegging av tjenester og verktøy for publikum og lokale og regionale myndigheter, og en samordnet og effektiv ressursbruk.
En landsdekkende varslingstjeneste for lokal luftkvalitet, Luftkvalitet i Norge
(luftkvalitet.miljostatus.no), ble åpnet for kommunene i november 2018, og for publikum i januar 2019. Tjenesten er ifølge departementet unik i europeisk sammenheng og viser varsling av lokal luftkvalitet to døgn framover i tid i kart og grafer, og den formidler kvalitetssikret informasjon til publikum. Tjenesten forenkler kommunenes arbeid med å informere publikum om hvordan luftkvaliteten er der de bor og ferdes, og gir spesifikke helseråd til ulike sårbare grupper. Kommuner og andre interessenter har også blitt involvert i utviklingen av varslingstjenesten.
Klima- og miljødepartementet opplyser videre at «Luftsamarbeidet» nå arbeider med å utvikle en fagbrukertjeneste med utgangspunkt i behovene til fagbrukere og
saksbehandlere i forvaltningen. Denne tjenesten skal gi støtte til kommunenes arbeid med å sette inn treffsikre, langsiktige tiltak for bedret luftkvalitet. Langsiktige tiltak reduserer antall hendelser der det blir nødvendig å sette i verk strakstiltak.
Miljødirektoratet og Vegdirektoratet arrangerer også to ganger i året Bedre byluftforum som retter seg mot kommuner, forsknings- og konsulentmiljøet. De siste årene har de to direktoratene også arrangert egne møter mellom stat og kommune for å sikre godt samarbeid og god veiledning, og sørge for medvirkning fra kommunalt nivå.
Arbeidet med å klargjøre for kommunene hvilke tiltak som er egnet for å sikre god lokal luftkvalitet
Klima- og miljødepartementet opplyser at Miljødirektoratet er opptatt av god veiledning for å klargjøre kommunenes handlingsrom når det gjelder lokal luftkvalitet. Direktoratet arbeider også med å forsterke og digitalisere veiledningen.
Departementet viser videre til at Miljødirektoratet legger opp til å styrke fylkesmannens arbeid med luftkvalitet. Direktoratet utvikler også rutiner for god koordinering mellom kommunene og konsesjonsmyndighet for industri i saker hvor konsesjonspliktig industri bidrar til dårlig luftkvalitet. Videre har Miljødirektoratet satt i gang oppdatering av kunnskapsgrunnlaget for verdsettingsfaktorer, som har stor betydning for de samfunnsøkonomiske vurderingene av lokal luftkvalitet.
Klima- og miljødepartementet påpeker at i tillegg til å sørge for god veiledning er det avgjørende å sikre at kommunene har en bred og sammensatt virkemiddelpakke.
Departementet viser til at regjeringen har innført en rekke nye virkemidler på området og opprettholdt de eksisterende. Virkemidlene departementet nevner, er
• adgang til å etablere lavutslippssoner for biler
• adgang til å innføre piggdekkgebyr
• midlertidig trafikkregulering/forbud mot bruk av bestemte kjøretøygrupper
• tids- og miljødifferensierte bompengetakster i bomringer i byområder
• midlertidige beredskapstakster i byområder
• miljøfartsgrenser
• adgang til å avvise skip i havn på dager med høy forurensning
• adgang til å stille miljøkrav til drosjer
• miljøkrav ved offentlige anskaffelser av kjøretøy
Noen nye virkemidler som også kan ha en effekt på lokal luftkvalitet, er ifølge departementet til vurdering av regjeringen. Disse inkluderer en utredning av satellittbasert veiprising for tunge kjøretøy, et prøveprosjekt med dynamiske fartsgrenser i byene og krav om nullutslippstransport i leveranser til det offentlige.
Gjennomgang av oppgave- og ansvarsfordeling mellom aktuelle sektorer og forvaltningsnivåer
Klima- og miljødepartementet opplyser at Miljødirektoratet i 2017 fikk i oppdrag å vurdere myndighetsfordeling, oppgavefordeling og ansvarsfordeling når det gjelder lokal luftkvalitet. Direktoratet leverte rapporten Myndighetsfordeling og roller – lokal luftkvalitet i februar 2018. Rapporten belyste blant annet hvorvidt eventuelle endringer i utformingen eller praktiseringen av forurensningsforskriftens kapittel 7 om lokal
luftkvalitet kunne bidra til å styrke gjennomføringsevnen på området. Miljødirektoratet konkluderer i rapporten med at kommunen fortsatt bør være forurensningsmyndighet for lokal luftkvalitet, men at kommunene i større grad bør ta i bruk tilgjengelige virkemidler. Departementet støtter denne vurderingen.
Departementet viser videre til at Miljødirektoratet gjennom arbeidet med rapporten avdekket behov for endringer i forskriften for blant annet å klargjøre eksisterende plikter og gjøre dagens myndighetsfordeling tydeligere. Direktoratet ble derfor bedt om å utarbeide et forslag til endringer i forurensningsforskriftens kapittel 7 om lokal luftkvalitet, jf. brev fra Klima- og miljødepartementet til Miljødirektoratet 9. november 2018. Som nevnt i punkt 2.2 har Miljødirektoratet utarbeidet et forslag som er under behandling i departementet.
Miljødirektoratet anbefaler videre i rapporten å gjøre en helhetlig vurdering av hvordan virkemidlene som har betydning for lokal luftkvalitet, fungerer sammen – etter at de nylig introduserte virkemidlene har fått virke en tid.
Miljødirektoratet peker også på behovet for en helhetlig gjennomgang av kravene til overvåking av luftkvalitet i forskriften. Direktoratet anbefaler imidlertid at en slik vurdering avventes til det landsdekkende beregningsverktøyet urban European Monitoring and Evaluation Programme (uEMEP)8 er ferdig.
Status og utvikling på området
Ifølge Klima- og miljødepartementet har det generelt vært en positiv utvikling i den lokale luftkvaliteten i Norge, både når det gjelder svevestøv (PM10 og PM2,5) og nitrogendioksid (NO2). Departementet opplyser at det for første gang i 2018 ikke var noen brudd på grenseverdiene i forurensningsforskriften, heller ikke for NO2.
Dokumentasjon fra departementet viser at gjennomsnittlig årlig konsentrasjonsnivå av nitrogendioksid har blitt redusert i seks byer (Oslo, Bergen, Trondheim, Stavanger, Kristiansand og Drammen). Oslo og Bergen hadde brudd på forurensningsforskriftens grenseverdi for årlig gjennomsnittskonsentrasjon i perioden 2014–2017. Oslo brøt grenseverdien hvert år i perioden, og Bergen brøt den i 2014 og 2016. I 2018 var det imidlertid ingen byer som brøt denne grenseverdien.9 Oslo hadde også brudd på grenseverdien for timekonsentrasjon av nitrogendioksid i 2015 og 2016.10
Departementet viser også til at nivåene av svevestøv er blitt lavere de siste 20 årene, og at de i stor grad påvirkes av meteorologiske forhold som varierer fra år til år.
Dokumentasjonen fra Klima- og miljødepartementet viser at fire kommuner11 overskred gjeldende grenseverdi for gjennomsnittlig konsentrasjonsnivå per døgn i perioden 2016–2018.12 Tre av de fire kommunene som overskred grenseverdien for svevestøv, er kommuner som har begynt å måle den lokale luftkvaliteten de senere årene.
Departementet har ikke oversendt dokumentasjon over måloppnåelsen for det nasjonale målet for svevestøv. Offentlig tilgjengelig statistikk viser at fire kommuner overskred det nasjonale målet for PM10, og to kommuner overskred det nasjonale målet for PM2,5 i 2016 og/eller 2017.13,14
De nasjonale målene angir gjennomsnittlige årlige konsentrasjoner av nitrogendioksid (NO2) og svevestøv (PM10 og PM2,5). Målene ble revidert i 2016 og sammenfaller nå med Folkehelseinstituttets anbefalinger for årlige gjennomsnittskonsentrasjoner av NO2,PM10 og PM2,5. Folkehelseinstituttets anbefalinger er satt så lavt at de aller fleste kan utsettes for disse forurensningsnivåene uten at det oppstår skadevirkninger på helsa. For NO2 samsvarer forurensningsforskriftens grenseverdi for årlige
gjennomsnittskonsentrasjoner med både det nasjonale målet og Folkehelseinstituttets
8) uEMEP er et overvåkingsprogram under konvensjonen for langtransportert luftforurensning som på sikt skal levere tjenester for hele landet slik som nasjonalt beregningsverktøy for lokal luftkvalitet (NBV).
9) Dataene for NO2 i 2018 er imidlertid foreløpige, med unntak av Oslo hvor dataene er ferdig kvalitetssikret. Dataene for 2018 omfatter 12 byområder.
10) Det går ikke fram av miljøstatus.no hvilke byområder som brøt grenseverdien for timekonsentrasjoner av NO2 i 2017 og 2018. https://www.miljostatus.no/tema/luftforurensning/lokal-luftforurensning/ [Hentedato 12. juni 2019].
11) Departementet har sendt dokumentasjon på nivået av svevestøv (PM10) i ti kommuner i perioden 2013–2017 og foreløpige tall for 14 kommuner i 2018. Totalt er det ett eller flere datapunkter for 17 kommuner.
12) All dokumentasjon gjelder sammenligning av svevestøvnivået med forurensningsforskriftens grenseverdi for
gjennomsnittlige døgnkonsentrasjoner (maksimalt 30 dager i året med et gjennomsnittlig konsentrasjonsnivå av PM10 på 50 µg/m3).
13) https://www.miljostatus.no/nasjonale-mal/indikator/4.4.1 [Hentedato 12. juni 2019].
14) https://www.miljostatus.no/nasjonale-mal/indikator/4.4.2 [Hentedato 12. juni 2019].
anbefalinger. Når det gjelder timekonsentrasjon av NO2 og døgnkonsentrasjon av PM10, tillater forurensningsforskriften fremdeles et høyere konsentrasjonsnivå enn det Folkehelseinstituttet anbefaler.
Siden Riksrevisjonens undersøkelse av myndighetenes arbeid med å sikre god
luftkvalitet i byområder ble publisert i 2015, har antall kommuner med målestasjoner for luftkvalitet økt fra 14 til 24 kommuner i 2017. De aller fleste av disse kommunene overvåker konsentrasjonsnivået av både nitrogendioksid (NO2) og svevestøv (PM10 og PM2,5).15
Riksrevisjonens vurdering
Riksrevisjonen merker seg at Klima- og miljødepartementet har satt i verk flere tiltak for å følge opp Riksrevisjonens anbefalinger og kontroll- og konstitusjonskomiteens merknader, jf. Innst. 212 S (2015–2015). Riksrevisjonen registrerer at den lokale luftkvaliteten har blitt bedre, men at det fremdeles er behov for å følge utviklingen tett og sette i verk tiltak i de kommunene som bryter grenseverdiene i
forurensningsforskriften.
Riksrevisjonen registrerer videre at målstrukturen har blitt noe forenklet, og at grenseverdiene for svevestøv ble skjerpet i 2016.
Riksrevisjonen merker seg at Miljødirektoratet har hatt en tettere veiledning og
oppfølging av kommunene blant annet som en følge av Riksrevisjonens undersøkelse.
Videre har det statlige og tverrfaglige samarbeidet om lokal luftkvalitet blitt sterkere, og ulike verktøy og tjenester har som en følge av dette blitt gjort tilgjengelige for
kommunene. Samtidig merker Riksrevisjonen seg at kommunene, ifølge
Miljødirektoratet, i større grad bør utnytte virkemidlene sine. Riksrevisjonen vil i den forbindelse påpeke betydningen av at statlige myndigheter viderefører og forsterker arbeidet med å veilede og følge opp kommunenes arbeid med å forbedre luftkvaliteten.
Riksrevisjonen peker også på betydningen av at statlige myndigheter vurderer nye virkemidler for å bedre luftkvaliteten.
Samlet sett vurderer Riksrevisjonen de tiltakene som er satt i verk, som positive. Det er fortsatt behov for at Klima- og miljødepartementet følger opp at målene for den lokale luftkvaliteten nås.
Saken er avsluttet.