Det er tydelig i studiens funn at sykepleierne yter egennyttig omsorg, hvor de gir omsorg til pasienten uten å kreve noe tilbake. Dette kan sees i sammenheng med slik omsorgsfilosofen Kari Martinsen, har beskrevet det. Hun beskriver også at det er opp til den enkelte å besvare behovet til den hjelpetrengende med omsorg. Sykepleien har ifølge Martinsen med seg omsorg som en grunnholdning. (Kristoffersen, 2016, s.56-57). Sykepleierne forteller at de jobber med faglige vurderinger i samtalen og beskriver hvordan de yter omsorg. Pasienten er på avstand og det er opp til den enkelte sykepleier å velge hvilken omsorg som skal ytes.
Funn viser at det ofte er vanskelig å få pasientene til å uttrykke hva de trenger hjelp til. Det tyder på at sykepleieren i disse situasjonene er usikre på om de yter riktig omsorg for pasienten. Den omsorgen sykepleierne på helsevaken utøver kan settes inn i alle de tre dimensjonene som Martinsen deler omsorgsbegrepet inn i. Omsorgens relasjonelle, praktiske og moralske side (Kristoffersen, 2016, s.60-63). Pasienten bruker alarmen og ut ifra funn ser vi at sykepleieren får den spontane primære moralen som tilsier at man vil hjelpe personen.
Sykepleieren vil videre handle moralsk ut ifra de reglene og prinsippene som er skapt på
57 helsevakten. Den relasjonelle siden er omsorg hvor sykepleieren engasjeres seg for å skape tillit til å finne ut hva pasienten trenger hjelp til. Det kommer frem i intervjuene at denne relasjonelle omsorgen i mange tilfeller ikke er så lett å praktisere. Sykepleierne jobber for å skape en tillit til pasienten, men i mange tilfeller er det krevende da de ikke kjenner
pasienten. Omsorgens praktiske side blir brukt i mange tilfeller. Pasienten trenger hjelp og sykepleieren på helsevakten sender helsepersonell for å utføre praktisk grunnleggende sykepleie. Oppsummert ser vi at den moralske og praktiske omsorgen sikres, og at den relasjonelle omsorgen ofte er krevende å praktisere. Informantene fra denne studien viste seg alle for å være sykepleiere som utøver en bevisst bruk av både relasjonell, praktisk og
moralsk omsorg. Informantene var alle plukket ut til å delta i studien da forespørselen om deltagelse gikk via leder. Det kan tenkes at funnene viser det som optimalt sett viser hvor bevisst sykepleierne er på omsorgen som ytes over alarmen. Dette med tanke på at det er opp til den enkelte hvordan pasienten sitt hjelpebehov besvares med omsorg (Martinsen, 2003, s.74).
Med sin kompetanse skal sykepleierne vurdere hvem som klarer seg selv ut ifra det de beskriver over alarmen. Dette beskrives som en blanding av å støtte og sette grenser for pasienten. Martinsen (2003) beskrev denne måten å jobbe på som en egenomsorgs-sentrert sykepleie, hvor den som klarer seg selv er verdsatt høyest (Martinsen, 2003, s.67). Tvert imot vil denne måte å utøve omsorg på, kunne skape mestring hos pasienten og frigjøre tid til de som ikke klarer seg selv. Ifølge de yrkesetiske retningslinjene for sykepleie har pasienten rett til faglig forsvarlig og omsorgsfull hjelp, og pasienten sin sikkerhet skal ivaretas i møte med den teknologiske utviklingen (Norsk sykepleierforbund, 2019). Informantene beskriver tydelig at de jobber for å ivareta de yrkesetiske retningslinjene.
Det vises i funn hvordan pasienten sin trygghet kan være påvirket når de bruker alarmen. De uklare beskrivelsene for hva slags type hjelp de trenger kan tyde på svekket grunntrygghet, som handler om å stole på seg selv og å vite hva man vil. Pasienten kjenner på at noe ikke er bra, men er usikker på hva dette kan være og har ifølge funn ofte vanskelig for å uttrykke denne utryggheten. De som bruker alarmen befinner seg i en situasjon hvor opplevelsen av trygghet kan være endret. Den situasjonsrelaterte tryggheten og hvordan den blir påvirket, kommer an på den enkeltes individuelle opplevelse (Segesten, 1994, s.24).
Funn beskriver hvordan samtalene over trygghetsalarmen er påvirket av pasienten sin grunntrygghet og situasjonsrelaterte trygghet. Dette kan overføres til Segesten (1994) sin
58 modell som tar for seg de ulike elementene rundt opplevelsen av trygghet. Pasienten opplever en forstyrrelse som ifølge funn kan beskrives som «jeg trenger hjelp». Sykepleieren på helsevakten bruker samtalen til å finne faktorer som kan elimineres. Pasienten sin reaksjon håndteres av sykepleieren og det skapes ny trygghet (Segesten, 1994, s.31). Bruk av velferdsteknologi skal bidra til å gi økt trygghet for de som er syke og med nedsatt
funksjonsevne (Grimsbø, 2016, s. 312). Denne pasientgruppen er ifølge funn ofte uklare i sin kommunikasjon og sykepleieren forstår ikke hjelpebehovet. Selv om pasienten har klart å kontakte hjelp ved å trykke på alarmen, ønkser sykepleieren ifølge funn å ha et kamera for å se pasienten. Dette for å sikre at rett omsorg og trygghet blir bevart i bruk av teknologi.
I Maslows behovshierarkiteori er det nederste nivået de fysiologiske behovene og trygghet kommer på nivå 2. De fysiologiske behovene må ifølge Maslow først tilfredsstilles før
trygghet på nivå 2 gjør seg gjeldende (Hedegaard, 2019, s.76). Ifølge funn sikrer sykepleieren at pasienten får hjelp. De trygger pasienten på dette i samtalen og det kan tenkes at ny
trygghet allerede skapes her, før pasienten får hjelp med de fysiologiske behovene.
Sykepleieren skaper trygghet for pasienten som vet at hjelpen er på vei. Hvordan denne tryggheten, omsorgen og teknologi veves sammen forklarer informantene som et selvstendig arbeid de hver og en føler seg frem på. Holdninger og evne til å forstå pasienten er nyttig erfaring sykepleierne reflekterer rundt. Bredden og variasjonen i pasientgruppen som sykepleierne møter over trygghetsalarmen, viser seg og være den samme på disse ulike helsevaktene i Norge. Det viser hvordan vi kan dra nytte av felles kunnskap og erfaringer i møte med pasienten som uttrykker uklare behov over trygghetsalarmen.
6.0 Konklusjon
I denne studien har målet vært å få innsikt i sykepleiernes erfaringer og refleksjoner rundt arbeidet på helsevaktene. Dette gjøres med fokus på samtalen hvor pasienten som bruker sin trygghetsalarm, uttrykker behovene sine uklart.
Gjennom studien har det kommet tydelig frem at det i samtalen over trygghetsalarmen er hørselen sammen med erfaring og teoretisk kunnskap, som er redskapene sykepleieren har å bruke. Sykepleierne reflekterer rundt utfordringene ved å være sykepleier uten å kunne se pasienten. Dette er refleksjoner om samtaler over alarmen hvor pasienten uttrykker uklare
59 behov, og de aktivt må tolke situasjonen. Totalt sett er det flere aspekter som spiller inn.
Samtalen påvirkes av den tekniske kvaliteten og av hvilke opplysninger om pasienten som er tilgjengelig. Sykepleierne har erfaring med at pasienten ofte har en begrenset evne til å kommunisere. En bevisst kommunikasjon med konkrete og lukkede spørsmål, fungere godt i møte med denne pasienten. En sanselig forståelse og evne til innsikt i pasienten sin
livsverden, påvirker samtalen og resultatet av den. Sykepleierne lytter for å kunne gi rett omsorg til pasienten som uttrykker seg uklart, og klarer i mange tilfeller å lytte seg frem til hjelpebehovet. Denne lyttende omsorgen balanseres mellom å gi den rette omsorgen, og samtidig ikke bruke unødvendige ressurser. Helsepersonell blir ofte sent hjem til pasienten som uttrykker uklare behov. Dette behovet viser seg som en blanding av fysiske og psykiske symptomer, som det kan være vanskelig å tolke. Det psykososiale behovet ligger ofte skjult hos pasienten, beskrevet av fysiske symptomer.
Det fungerer godt å utøve den praktiske og moralske omsorgen over alarmen. Den relasjonelle omsorgen er det krevende å utøve til ukjente pasienter som uttrykker uklare behov. Sett under ett har sykepleierne et stort ansvar med å hjelpe pasientene som bruker sin trygghetsalarm. Alt i alt skapes det trygghet ved at sykepleierne sørger for at pasientene får så god som mulig hjelp, selv på et uklart grunnlag. Det krever kunnskap og ferdigheter for å forstå pasienten sin situasjon. I dette arbeidet viser det seg å være en fordel med lang
praksiserfaring, hvor den kliniske kompetansen har blitt utviklet over tid. Optimalt sett vil en kombinasjon av å jobbe ute i praksis og med samtaler på avstand, være å foretrekke.
Informantene i denne studien sa alle at de ble mer reflektert over arbeidet de utfører ved å bli intervjuet. Dette tyder på at det er positivt å reflektere rundt de erfaringene hver enkelt har, slik at en sammen utvikle arbeidet som utføres i positiv retning.
I en videre undersøkelse ville det vært interessant å intervjue de personene som har
trygghetsalarm. Da kunne man fått et innblikk i deres erfaringer og refleksjoner rundt bruken av trygghetsalarmen. Det kunne også vært interessant å trekke inn pasientene sin
psykososiale situasjon. Dette med tanke på at det er vanskelig å fange opp denne
informasjonen i en samtale over alarmen. Det psykososiale arbeidet er et viktig aspekt som det er av stor betydning å ha fokus på.
60
Litteraturliste
Austgard, K. I. B. (2010) Omsorgsfilosofi i praksis. Å tenke med filosofen Kari Martinsen i sykepleien (2.utg.). Oslo: J. W. Cappelens Forlag A.S.
Benner, P. (1995). Fra novise til ekspert. Oslo: TANO Forlag A.S.
Birkeland, A. (2013). Eldre, ensomhet og hjemmesykepleie. Sykepleien forskning, 8(2), 114-122. Hentet fra https://sykepleien.no/forskning/2013/04/eldre-ensomhet-og-hjemmesykepleie Brinkmann, S. & Kvale, S. (2009). Det kvalitative forskningsintervju (2. utg.). Oslo:
Gyldendal Norsk Forlag AS.
Brevik, K/Helsedirektoratet. (2016). Anbefalinger om responstjenester for trygghetsskapende teknologier (IS – 2552). Hentet fra https://www.helsedirektoratet.no/rapporter/anbefalinger-
om-responstjenester-for-trygghetsskapende-teknologier/Anbefalinger%20om%20responstjenester%20for%20trygghetsskapende%20tekn
ologier.pdf/_/attachment/inline/3e5757e2-0d8b-40fa-badf-a11b388448a6:4c3be032b13124491068af14e813662b49cbb05a/Anbefalinger%20om%20res ponstjenester%20for%20trygghetsskapende%20teknologier.pdf
Det kongelige Helse- og omsorgsdepartement. (2006). Mestring, muligheter og mening.
Framtidas omsorgsutfordringer (Meld. St. 25 (2005-2006)). Hentet fra
https://www.regjeringen.no/contentassets/16e39820de5c485da382fd99165afaf7/no/pdfs/stm2 00520060025000dddpdfs.pdf
Det kongelige Helse- og omsorgsdepartement. (2009). Samhandlingsreformen. Rett behandling -på rett sted – til rett tid (Meld. St. 47 (2008-2009)). Hentet fra
https://www.regjeringen.no/contentassets/d4f0e16ad32e4bbd8d8ab5c21445a5dc/no/pdfs/stm 200820090047000dddpdfs.pdf
61 Det kongelige Helse- og omsorgsdepartement. (2013). Morgendagens omsorg (Meld. St. 29 (2012-2013)). Hentet fra
https://www.regjeringen.no/contentassets/34c8183cc5cd43e2bd341e34e326dbd8/no/pdfs/stm 201220130029000dddpdfs.pdf
Det kongelige Helse- og omsorgsdepartement. (2018). Leve hele livet. En kvalitetsreform for eldre (Meld. St. 15 (2017-2018)). Hentet fra
https://www.regjeringen.no/contentassets/196f99e63aa14f849c4e4b9b9906a3f8/no/pdfs/stm2 01720180015000dddpdfs.pdf
De nasjonale forskningsetiske komiteene. (2016, 31. Mai). Generelle forskningsetiske retningslinjer. Hentet fra https://www.etikkom.no/forskningsetiske-retningslinjer/generelle-forskningsetiske-retningslinjer/
Devik, A. S. & Hellzen, O. (2012). Velferdsteknologi og hjemmeboende eldre (Rapportnummer 79). Hentet fra https://core.ac.uk/download/pdf/52062846.pdf
Eide, H. & Eide, T. (2012). Kommunikasjon i relasjoner: samhandling, konfliktløsning, etikk (2 utg.). Oslo: Gyldendal Akademiske.
Grisot, M., Kempton, M. A., Hagen, L. & Aanestad, M. (2019) Data-work for personalized care: Examining nurses`practices in remote monitoring of chronic patients. Health
Informatics Journal, 25(3), 608-616. https://doi.org/10.1177/1460458219833110
Grimsbø, G. H. (2016). Digitale tjenester i pasientomsorgen. N. J. Kristoffersen, F. Nortvedt, E. A. Skaug & G. H. Grimsbø (Red.), Grunnleggende sykepleie: sykepleie – fag og funksjon (Bind 1. s. 311-335). Oslo: Gyldendal Norsk Forlag AS.
Hedegaard, H. H. (2019). Motivation. Motivationsteori og praktisk anvendelse (2. Utg.).
Denmark: Hans Reitzels Forlag.
Helgesen, A. K. (2016). Sosial kontakt. I N.N. Kristoffersen, F. Nortvedt, E. A. Skaug & G.
G. Hjelmeland (Red.), 3 Grunnleggende sykepleie: Pasientfenomener, samfunn og mestring (utg. 3. s. 141-167). Oslo: Gyldendal Norsk Forlag AS.
62 Helsedirektoratet. (2019, 27. April). Om Nasjonalt velferdsteknologiprogram. Hentet fra https://www.helsedirektoratet.no/tema/velferdsteknologi/velferdsteknologi
Helsedirektoratet. (2012). Velferdsteknologi. Fagrapport om implementering av velferdsteknologi i de kommunale helse- og omsorgstjenestene 2013-2030. Hentet fra https://www.helsedirektoratet.no/rapporter/implementering-av-velferdsteknologi-i-de-
kommunale-helse-og-omsorgstjenestene-2013- 2030/Implementering%20av%20velferdsteknologi%20i%20de%20kommunale%20helse- og%20omsorgstjenestene%202013-2030.pdf/_/attachment/inline/cf340308-0cb8-4a88-a6d7-4754ef126db9:6f3a196c2d353a9ef04c772f7cc0a2cb9d955087/Implementering%20av%20vel ferdsteknologi%20i%20de%20kommunale%20helse-og%20omsorgstjenestene%202013-2030.pdf
Isaksen, J., Paulsen K., Skarli, J., Stokke, R. & Melby, L. (2017). Hvilken nytte har hjemmeboende med hjelpebehov av velferdsteknologi? Tidsskrift for omsorgsforskning, 3(02), 117-126.
https://www.idunn.no/tidsskrift_for_omsorgsforskning/2017/02/hvilken_nytte_har_hjemmeb oende_med_hjelpebehov_av_velferdst
Johannessen, A., Tufte, P. A. & Christoffersen, L. (2016). Introduksjon til samfunnsvitenskapelig metode (5. Utg.). Oslo: Abstrakt forlag AS.
Kristoffersen, J. N., Nortvedt, F., Skaug, E.A. & Grimsbø, G. H. (2016) Grunnleggende sykepleie 1 (3.utgave.). Oslo: Gyldendal Norsk Forlag AS.
Kristoffersen, N. J. (2016). Sykepleiefagets teoretiske utvikling: En historisk reise. N. J.
Kristoffersen, F. Nortvedt, E. A. Skaug & G. H. Grimsbø (Red.), Grunnleggende sykepleie:
pasientfenomener, samfunn og mestring. (Bind 3. s. 15-80). Oslo: Gyldendal Norsk Forlag AS.
Kirkevold, M. (2001). Sykepleieteorier – analyse og evaluering (2. Utg.). Oslo: Gyldendal Norsk forlag AS (Kirkevold, 2001, s.168)
Larsen, A. K. (2017). En enklere metode. Veiledning i samfunnsvitenskapelig forskningsmetode (2. Utgave). Oslo: Universitetsforlaget.
63
Lundberg, L. (2018, 15. Mars). Flere kommuner bruker velferdsteknologi. Hentet fra
https://forskning.no/aldring-helsepolitikk-partner/flere-kommuner-bruker-velferdsteknologi/282315
Martinsen, K. (2003). Omsorg, sykepleie og medisin (2.utg.). Oslo: Universitetsforlaget.
Malterud, K. (2017). Kvalitative forskningsmetoder for medisin og helsefag (4. Utg.). Oslo:
Universitetsforlaget.
Norsk sykepleierforbund. (2019, våren). Yrkesetiske retningslinjer for sykepleiere. Hentet fra https://www.nsf.no/vis-artikkel/2193841/17036/Yrkesetiske-retningslinjer-for-sykepleiere
NOU 2011: 11. (2011). Innovasjon i omsorg. Hentet fra
https://www.regjeringen.no/contentassets/5fd24706b4474177bec0938582e3964a/no/pdfs/nou 201120110011000dddpdfs.pdf
Norsk senter for forskningsdata. (2018, 31. August). Samtykke. Hentet fra https://nsd.no/personvernombud/hjelp/samtykke.html
Næringslivets hovedorganisasjon. (2018, september). Verden og oss. Næringslivets perspektivmelding 2018. Hentet fra https://www.nho.no/publikasjoner/p/naringslivets-perspektivmelding/digitalisering/
Råheim, M. (2002). Kroppsfenomenologi- innsikt relevant for klinisk praksis. Tidsskriftet Den norske legeforening, (25) 2477-2480. Hentet fra
https://tidsskriftet.no/2002/10/kronikk/kroppsfenomenologi-innsikt-relevant-klinisk-praksis Roberts, C., Mort, M. & Milligan, C. (2012). Calling for care: «Disembodied» Work, teleoperators and older people living at home. Sociology. 46(3), 490-506.
https://doi.org/10.1177/0038038511422551
Sander, K. (2019, 07. desember). Fenomenologi og fenomenologisk design/analyse. Hentet fra https://estudie.no/fenomenologisk-design/
64 Sànchez, V. G., Anker-Hansen, C., Taylor, I. & Eilertsen, G. (2019). Older people`s attitudes and perspectives of welfare technology in Norway. Journal of Multidisciplinary Healthcare, 841-853. https://doi.org/10.2147/JMDH.S219458
Segesten, K. (1994). Patienters upplevelser av trygghet og otrygghet. Gøteborg: Segesten Forlag AB.
Svalastog, L. A., Kristoffersen, J. N. & Strømmen, L. H. (2019) Psykososialt arbeid.
Kunnskap, verdier og samfunn (Utg.1). Oslo: Gyldendal Akademisk.
Sensio. (2019) Våre løsninger. Trygghetsalarm. Hentet fra
https://sensio.no/velferdsteknologi/vare-losninger/trygghetsalarm/
Statistisk sentralbyrå. (2009) Hvem er de ensomme? Hentet fra:
https://www.ssb.no/sosiale-forhold-og-kriminalitet/artikler-og-publikasjoner/hvem-er-de-ensomme
Statistisk sentralbyrå. (2018) Dette er Norge 2018. Hentet fra
https://www.ssb.no/befolkning/artikler-og-publikasjoner/_attachment/359877%20%20%20?_ts=166ca623630
Skærbæk, E. & Nissen, M. (2014). Psykososialt arbeid, Fortellinger, medvirkning og fellesskap (utg.1). Oslo: Gyldendal Norsk Forlag AS.
Tøndel, G. (2018). Omsorgens materialitet: trygghet, teknologi og alderdom. Tidsskrift for omsorgsforskning, 03(4), 287-297. Hentet
fra https://www.idunn.no/tidsskrift_for_omsorgsforskning/2018/03/omsorgens_materialitet_t rygghetteknologi_og_alderdom
65 Vedlegg 1