Før omgrupperingen vil kontantstrømmen ha et kreditorperspektiv. En kontantstrømoppstilling følger opprinnelig norsk god regnskapsskikk og IFRS, der fokuset er likviditetsbeholdning (Knivsflå, 2018, F5). Kontantstrømmen har også blitt omgruppert slik som resultat og balansen.
Frie kontanter generert fra drift, fratrukket nyinvesteringer og oppgradering, er hovedfokuset for en investor. Investor er interessert i frie kontanter etter at nødvendig vedlikehold og investeringer i driftsmidler er foretatt. Fri kontantstrøm til egenkapital skal være lik netto utbetalt utbytte. Omgruppert kontantstrøm for XXL er vist i tabell 5-14.
Netto driftskapital- BALANSE Symbol 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018T Netto driftsrelaterte anleggsmidler NAM 2838 2620 3321 3376 3468 3616 3809 3758
(+) Driftsrelatert arbeidskapital DAK 429 539 694 944 1022 1602 2039 2123
(=) Netto driftseiendeler NDE 3267 3159 4015 4320 4490 5218 5848 5881
Egenkapital EK 674 434 1173 3219 3366 3608 3845 3702
(+) Netto finansiell gjeld NFG 2593 2726 2842 1103 1124 1612 2001 2177
(=) Netto driftskapital NDK 3267 3160 4015 4322 4490 5220 5846 5879
Figur 5-9 Omgruppering sysselsatt kapital til netto driftskapital
Analyse av målefeil og justering
Finansregnskapet har som målsetning å gi beslutningsdyktig finansiell informasjon, og formålet skal betjene både investor og kreditor. Det skilles mellom god regnskapsskikk og IFRS, som er henholdsvis resultatorientert og balanseorientert. I balanseorientert fokus er det eiendeler og forpliktelser som er utgangspunktet. En eiendel er en ressurs kontrollert av foretaket som stammer fra tidligere hendelser, og hvor det er sannsynlig at de økonomiske fordelene tilfaller foretaket. En forpliktelse er en eksisterende plikt som stammer fra tidligere hendelser, hvis oppgjør vil medføre at det er sannsynlig at foretaket må avgi økonomiske ressurser (Kvifte &
Johnsen, 2014).
Rammeverket har retningslinjer som produsentene av finansregnskapet må følge, men det kan oppstå målefeil. Målefeil betyr at det er avvik mellom verdiene som blir rapport og de reelle verdiene i virksomheten (Knivsflå, 2018, F5). Det må derfor foretas en gjennomgang av konsernregnskapet for å finne potensielle målefeil. Noen av regnskapspostene vurderes ut ifra en skjønnsmessig vurdering. Eksempelvis ved innregning, måling, avskriving og nedskriving (Fardal, 2007).
Det skilles mellom tre type målefeil. Type 1 er omtalt som en god målefeil, og betyr at rentabiliteten som er rapport er høyere enn avkastningskravet. En type 1 feil betyr at den er informativ og gir en helt riktig rentabilitetsmåling (Knivsflå, 2018, F7). En type 2 feil er underrapportering av balanseføring, og følgelig blir rentabilitet overvurdert. Konservative regnskapsregler egner seg dårlig i rentabilitetsanalyse. Type 3 feil knytter seg til brudd på regnskapsreglene, altså uredelighet. Det betyr at reell rentabilitet avviker fra rapporterte tall fordi regnskapsprodusent har vært kreativ i bokføringen til egen vinning (Knivsflå, 2018, F7).
Tabell 5-14 Omgruppering av KS
For å fjerne feil i regnskapet foretas det en justering. En justering skal gi et bedre bilde av de underliggende verdiene i regnskapet (Knivsflå, 2018, F7). Tilgangen på informasjon for en ekstern investor er mindre enn for regnskapsprodusenten i selskapet. Avviket kan derfor antas som støy. Det er ulike meninger knyttet til støy. Penman (2013) er kritisk til justering siden dette kan føre til økt støy. Palepu (2016) mener derimot at det er nødvendig med justering og at offentlig regnskapstall ikke alltid er riktig regnskapsført.
Sannsynligheten for at det foreligger type 3 feil er liten, da revisor har godkjent regnskapet. Det er derimot slik at en revisor fremlegger en revisjonsberetning som kun gir betryggende sikkerhet, men ikke garanti for at det ikke foreligger misligheter i regnskapet (ISA 200, 2009).
Manipulering av inntekter og kostnader kan forekomme, og det har vært flere regnskapsskandaler i Norge, blant annet med Sponsor Service og Finance Credit (Heskestad, u.d.). Selv om det er regnskapsprinsipper og estimater som skal følges så kan det oppstå manipulering og foretas subjektive vurderinger (Gjesdal, 2003). Poster der det vanligvis utøves skjønn er blant annet ved forpliktelser, avsetninger, pensjon og lignende.
5.5.1.1 Kapitalisering av markedsføringskostnader
XXL bruker mye penger på markedsføring for å kapre markedsandeler (XXL ASA, 2018a).
Det gjelder eksempelvis aviser, TV-reklame og digital markedsføring.
Markedsføringskostnadene i 2017 var på nesten 500 millioner kroner. Som det fremkommer fra resultatregnskapet så har markedsføring blitt direkte kostnadsført, siden eiendelsdefinisjonen ikke omfavner markedsføring sett fra det konseptuelle rammeverket knyttet til IFRS. Markedsføringskostnaden blir i justeringen flyttet fra andre driftskostnader til avskriving. Dette har ingen påvirkning på netto driftsresultat (Knivsflå, 2018, F8). Effekten av kapitaliseringen fører til økt balanse, men selve nettoeffekten på kostnaden er null.
Avskrivingen beløper seg til samme kostnad som tilbakeføres direkte. For at markedsføring skal være en eiendel er det krav om sannsynlig fremtidig inntekt, og det er rimelig å anta at ikke all markedsføring vil generere inntekt. 60 prosent investeres i merkevarebygging. Varigheten på merkevare beregnes til å være 6 år, altså forventet brukstid. Nedenfor viser tabell 5-15 hvordan markedsføringskostnadene fordeles over analyseperioden. Merkevarekapitalen som fremkommer av justeringen forutsettes å være i en ”steady state”, og det innebærer at tilbakeføring av kostnader er lik avskrivinger (Knivsflå, 2018, F8). Resultat vil derfor ikke påvirkes av justeringen. Formålet med kapitaliseringen er at de underliggende verdiene skal fremkomme i rentabilitetsanalysen, senere i kapittel 8.
Tabell 5-15 Markedsføringsinvestering, Tall i MNOK
I tabell 5-15 se vi at XXL i snitt bruker 207 millioner kroner på markedsføring.
Markedsføringsbehovet samsvarer med den strategiske analysen tidligere i oppgaven, hvor vi fant at XXL har økt antallet varehus i løpet av analyseperioden, samt økt vekst innen nettsalget, hvilket vil øke markedsføringsbudsjettene. I vår analyse setter vi en gjenværende levetid på 6 år på merkevarekapitalen. I årsrapporten har immaterielle eiendeler ulik levetid. Varemerket har en udefinert levetid, men det testes for verdifall hvert år (XXL ASA, 2018a). Tabell 5-16 viser at effekten er null på driftsresultatet, men at både egenkapitalen og driftseiendelene øker.
Tabell 5-16 Justering av merkevarekapital, tall i MNOK
5.5.1.2 Kapitalisering av leiekostnader
IAS 17 blir erstattet med IFRS 16 januar 2019 (IFRS 16). Dagens regler skiller mellom finansielle eller operasjonelle leieavtaler. Reglene i IAS 17 krever ikke at eiendeler eller forpliktelser som er leid skal innregnes i balansen. Det er et estimat på at rundt 85 prosent ikke er innregnet i balansen når det rapporteres etter IAS 17. Når et selskap klassifiserer en eiendel eller forpliktelse som operasjonell leie kan det kostnadsføres direkte, og balansen vil derfor fremstå slankere, slik at et selskap vil ønskelig klassifisere leieavtaler som operasjonell leieavtale, og følgelig reduseres netto driftskapital. Etter justering av regnskapet blir blant annet
2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018T
Utgifter til markedsføring 84 95 125 166 205 251 280 327
Inngående merkevarekapital 1243 1243 1243 1243 1243 1243 1243 1243
(+) Balanseføring av markedsføring 84 95 125 166 205 251 280 327
(-) Avskriving=utgift 84 95 125 166 205 251 280 327
(=) Utgående merkevarekapital 1243 1243 1243 1243 1243 1243 1243 1243
(=) Virkning på driftseiendeler 1243 1243 1243 1243 1243 1243 1243 1243
(-) Virkning på utsatt skatt 298 298 298 298 298 298 298 298
(=) Virkning på EK 945 945 945 945 945 945 945 945
Tilbakeføring av markedsføring 84 95 125 166 205 251 280 327
(-) Avskriving av merkevarekapital 84 95 125 166 205 251 280 327
(=) Virkning på driftsresultat 0 0 0 0 0 0 0 0
(-) Virkning på driftsskatt 0 0 0 0 0 0 0 0
(=) Virkning på netto driftsresultat 0 0 0 0 0 0 0 0
2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018T Snitt
Markedsføringkostnader 159 209 277 341 419 467 545 345
(-) Estimerte periodekorrekte utgifter (40%) 64 84 111 136 168 187 218 138
(=) Investering i marekdsføring (60%) 95 125 166 205 251 280 327 207
Merkevarekapital (snitt*6 år) 1243
operasjonell leie en balansepost gitt noen kriterier. Det er derimot mange subjektive justeringer, og eksterne analytikere har ikke tilgang på lik informasjon som regnskapsprodusenten. En investor vil måtte bruke skjønn i sine vurderinger. Det kan skape skjevheter i estimater mellom de ulike analytikerne (IFRS 16).
Den nye standarden, IFRS 16, vil omforme de fleste operasjonelle leieavtaler til finansielle leieavtaler. XXL leier mange varehus, og i årsrapporten fremkommer det at IFRS 16 skal integreres fra 1.1.2019 i regnskapet, og dermed vil en slik balanseføring av leie være proaktivt (XXL ASA, 2018a).
I justeringen allokeres operasjonell leie av varehus til finansiell leie. Ved slik balanseføring av operasjonelle leieavtaler øker balansen. XXL leier mer enn 75 varehus, og en slik justering vil kunne gi en mer gjennomgående inntjening for fremtiden, og kan være til hjelp i oppgavens fremtidsprognoser.
Leieretten inngår som eiendel, mens leiekravet blir gjeld. Slik som ved markedsføringskostnadene antar vi ”steady state”, og at leieavtalens leierett og leiekrav er lik hverandre. Det betyr at egenkapitalen ikke endres. Størrelsen på leierett og leiekrav beregnes ved bruk av en kapitaliseringsfaktor.
Kapitaliseringsfaktor uttrykkes ved formelen:
𝐾𝑎𝑝𝑖𝑡𝑎𝑙𝑖𝑠𝑒𝑟𝑖𝑛𝑔𝑠𝑓𝑎𝑘𝑡𝑜𝑟 = 1
𝑟− ( 1
𝑟 ∗ (1 + 𝑟)𝑇) r= rente på finansiell gjeld og T=levetid
Gjennomsnittlig leiekostnad er 434 millioner kroner. Leiekostnaden vil øke i fremtiden som følge av ekspansjonsplanene, jf. kapittel 4. Leieretten og leiekravet beregnes gjennom å multiplisere snitt på kostnadsført leie med kapitaliseringsfaktoren (Knivsflå, 2018, F8). Videre må renten på leiekravet finnes. Både finanskostnad og finansiell gjeld benyttes i beregningen.
Renten finner vi ved å dele finanskostnad på finansiell gjeld, jf. tabell 5-18.
Tabell 5-17 Kostnadsført leie, tall i MNOK
Tabell 5-18 Renteberegning finansiell gjeld
XXL har leiekontrakter som strekker seg over flere år med mulighet for opsjon (XXL ASA, 2018a). Levetiden settes til 7 år. Kapitaliseringsfaktoren blir 5,5. Utregning uttrykkes følgende:
𝐾𝑎𝑝𝑖𝑡𝑎𝑙𝑖𝑠𝑒𝑟𝑖𝑛𝑔𝑠𝑓𝑎𝑘𝑡𝑜𝑟 = 1
0,06− ( 1
0,06 ∗ (1 + 0,06)7) = 𝟓, 𝟓𝟎 𝐸𝑠𝑡𝑖𝑚𝑒𝑟𝑡 𝑔𝑗𝑒𝑛𝑛𝑜𝑚𝑠𝑛𝑖𝑡𝑡𝑙𝑖𝑔 𝑙𝑒𝑖𝑒𝑘𝑎𝑝𝑖𝑡𝑎𝑙 = 5,50 ∗ 434 = 𝟐𝟑𝟖𝟒
Estimert leiekapital er på rundt 2,4 milliarder kroner. Tabell 5-19 viser inngående leierett og leiekrav.
Tabell 5-19 Endring i balanse som følge av justering av operasjonell leie, Tall i MNOK
Effekten som følge av justeringen fremkommer i tabell 5-20 (resultat) og 5-21 (balanse).
2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018T Snitt
Finanskostnad (F) 233 249 194 49 27 42 46
Finansiell gjeld (FG) 2732 2846 1103 1124 1614 2005 2180
Rente (r) 0,09 0,09 0,18 0,04 0,02 0,02 0,02 0,06
2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018T
Inngående leierett 2384 2384 2384 2384 2384 2384 2384
(+) Ny leie (leieutgift - rentekostnad) 47 60 -94 332 477 522 617
(-) avskriving (=avskrivingskomponent) 47 60 -94 332 477 522 617
(=) Utgående leierett 2384 2384 2384 2384 2384 2384 2384
Inngående leiekrav 2384 2384 2384 2384 2384 2384 2384
(+) Nye krav=leieutgift-leiekostnad 47 60 -94 332 477 522 617
(-) Avdrag - Avskrivingskomponent 47 60 -94 332 477 522 617
(=) Utgående leiekrav 2384 2384 2384 2384 2384 2384 2384
Leie på rentekravet=Leiekrav 01.01*rente 203 209 419 104 40 50 50
Tabell 5-20 Effekt på resultat, Tall i MNOK