Omfang

og «negativ sosial kontroll» tilhører et rettsområde som ikke er utredet eller avklart. Det kan synes som om begrepet «etterlatt i utlandet» brukes for å favne både forhold som regnes som lovbrudd og forhold som tilhører foreldres rett til å bestemme over sine barn, og begre-pet «negativ sosial kontroll» brukes både om forhold som er straffbare og om forhold som ligger utenfor strafferettens område. Mot denne bakgrunn vurderer ekspertgruppa at det er et sterkt behov for nærmere rettslig utredning av hva ufrivillige utenlandsopphold og negativ sosial kontroll innebærer i lys av norsk lovverk, med vekt på barn og foreldres rettigheter og straffeloven (se kapittel 7).

Friberg og Bjørnset har i sin studie Migrasjon, foreldreskap og sosial kontroll (2019:76)¹⁰⁴ spurt ungdom om de har gått på skole i utlandet i løpet av oppveksten. Forskerne finner at norsk-so-maliske unge skiller seg ut. Knappe fire av ti ungdommer som var født i Norge eller kommet til Norge før skolealder, oppga at de hadde gått på skole i andre land enn Norge. Andelen i alle andre grupper var betydelig lavere. Studien sier ingenting om hva slags skolegang det dreier seg om, eller om det var frivillig eller ikke, men forskerne sier følgende:

Vi vet ikke hva slags skolegang disse svarene dreier seg om, eller hvor den fant sted, men overrepresentasjonen i den somaliske gruppen henger sannsynligvis sammen med praksisen med såkalte «kulturrehabiliteringsreiser» der uregjerlige barn sendes til hjem-landet for en periode. De fleste snakket om å sende barna for å bo hos slektninger, men kommersielle «koranskoler» som retter seg spesifikt mot bekymrede foreldre i Vesten, er også kjent blant foreldre. En del vi snakket med, hadde blitt skremt av NRKs avsløringer av vold og overgrep mot norsksomaliske barn på slike koranskoler, men mange hadde ikke hørt om disse oppslagene, og flere var positive til at dette kunne være et godt virke-middel dersom de unge har begynt å vanke i et «dårlig miljø». Flere la imidlertid vekt på at det var dyrt (s. 114–115).

Kartlegging i kommunene

Oslo Economics har nylig kartlagt kommunenes erfaring med saker om etterlatte barn, inklu-dert omfanget av slike saker på oppdrag fra Kunnskapsdepartements integreringsavdeling.

Rapporten Kommunenes erfaringer med barn og unge som etterlates i utlandet mot sin vilje (2020) bygger på en spørreskjemaundersøkelse og kvalitative intervjuer. Oppdragsgiver er Kunnskapsdepartementets integreringsavdeling.

Forskerne bruker mye plass på å definere og avgrense fenomenet «etterlatt i utlandet mot sin vilje», både i rapporten og i spørreskjemaene som kommunene har fått. Kommunene bes om å anslå antall saker om barn og unge i alderen 0–23 år. I spørreskjemaet på trinn 2 (se under) defineres temaet blant annet slik: «Fellesnevneren er at barn og unge tas med ut av Norge og holdes tilbake mot sin vilje og/eller interesse.» For øvrig blir kommunene bedt om å ta med «tilfeller hvor kommunale instanser eller andre personer i familiens omgivelser har hatt ubekreftet mistanke om at barn har blitt eller vil bli etterlatt i utlandet», og saker der «barna regnes som etterlatt i utlandet etter at hele eller deler av familien har registrert flytting til utlandet», og der barna er «tatt med til utlandet sammen med begge foreldrene, for eksempel som følge av barnevernsflukt».¹⁰⁵ Det kan med andre ord synes som om avgrens-ningen av fenomenet er noe videre enn hva man forbinder med begrepet «etterlatt i utlandet mot sin vilje».

Den kvantitative kartleggingen er gjort i to trinn, der det i trinn 1 ble sendt ut spørreskjema til alle kommuner for å identifisere kommuner som har hatt saker. Samtlige 422 kommuner besvarte trinn 1. Av disse oppga 104 kommuner (omtrent 25 prosent) at de hadde erfaring med saker. Disse 104 ble fulgt opp med et nytt spørreskjema i trinn 2 der de ble bedt om å anslå omfanget, det vil si hvor mange barn det dreide seg om. På trinn 2 var det 67 av de 104

104Migrasjon, foreldreskap og negativ sosial kontroll, hentet fra https://www.fafo.no/images/pub/2019/20698.pdf Rapporten er også en del av rapporteringen fra prosjektet Children of Immigrants Longitudinal Study in Norway (NOR), finansiert av Norges forskningsråd. De kvantitative analysene i denne rapporten er basert på CILS-NOR-surveyen, som er en spørreundersøkelse gjennomført i første klasse på videregående skole i Oslo, Akershus og utvalgte skoler i Buskerud i 2016. Totalt 7627 elever har fylt ut spørreskjemaet. Svarprosenten var på 54 (s. 45).

105 Alle sitater er fra spørreskjemaene.

kommunene som kvantifiserte antallet barn. Totalt anslår disse 67 kommunene et omfang på 415 etterlatte barn i perioden 2016 til 2018. Flesteparten av sakene er i storbykommuner.

Kommuner som kjenner saker der etterlatte barn har returnert til Norge oppgir oftest at utenlandsoppholdet har vart i 3–12 måneder.

Aldersmessig er det en overvekt av barn i barneskolealder; 36 prosent er 6–13 år gamle.¹⁰⁶ Tallet for aldersgruppen 14–18 år er 23 prosent.¹⁰⁷ Kjønnsfordelingen er ganske lik med 37 prosent gutter og 40 prosent jenter, mens 23 prosent oppgis å være ukjent.¹⁰⁸ Oslo Economics vurderer at kjønn ikke synes å være «en driver for risikoen for å bli etterlatt i utlandet», men at kjønn har betydning for foreldrenes motiv: «Kjønnslemlestelse/omskjæring og æresrela-tert vold er bekymringer som vi litt oftere i intervjuene hører om i saker som gjelder jenter.

Tilfeller hvor foreldrene ønsker å få en ungdom ut av et belastet miljø preget av rus og/eller kriminalitet som vi har hørt om, har oftere omhandlet gutter.»

Når det gjelder landbakgrunn, skiller barn med somalisk bakgrunn seg ut som den største gruppa. Ser man på svarene fra alle kommuner i kartleggingen oppgis en andel på 13 prosent av barna å ha somalisk bakgrunn. Ser man kun på Oslo ligger andelen norsk-somaliske barn og unge på hele 35 prosent. Syria og Polen er de to nest vanligste landbakgrunnene (hen-holdsvis 8 prosent og 7 prosent av barna, alle kommuner i kartleggingen).

Saksstatistikk fra integreringsrådgiverne og Kompetanseteamet

I 2018 rapporterte integreringsrådgiverne om 214 nye saker, en økning fra 180 saker i 2017.

Saker om personer som er etterlatt i utlandet har hatt en kraftig økning fra 65 saker i 2017 til 121 saker i 2018. Når det gjelder landbakgrunn, er det en overvekt av saker der personen har bakgrunn fra Somalia. Det har vært en økning i saker som gjelder personer med bakgrunn fra Irak, Palestina og Russland (Tsjetsjenia). Andre land som er representert er Syria, Afgha-nistan, Pakistan, Tyrkia, Sudan, Etiopia og Iran.¹⁰⁹

Kompetanseteamet gir ut sin egen årsrapport og saksstatistikken er derfor mer omfattende.

I rapporten for 2018 rapporterer teamet at såkalte utenlandssaker har hatt en økning over de siste år.¹¹⁰ Dette er saker der en eller flere personer oppholder seg i utlandet når teamet får saken. I 2018 gjaldt dette 29 prosent av teamets saker (173 saker), mot 18 prosent (101 enkeltsaker) året før.

Videre viser Kompetanseteamets statistikk at 66 prosent (114) av disse utenlandssakene gjaldt barn og at 62 prosent (108) gjaldt kvinner. Hovedbekymringen var oftest ufrivillige utenlandsopphold. Drøye halvparten (51,5 prosent, 89 saker) var registrert som «ufrivillig opphold i utlandet», mens 22,5 prosent (39 enkeltsaker) var registrert som «mistanke om ufrivillig opphold i utlandet».¹¹¹ Om denne kategoriseringen skriver Kompetanseteamet:

106 Tilsvarende tall for Oslo er 39 prosent.

107 I Oslo oppgir bydelene at 32 prosent av barna var i denne aldersgruppen.

108 Fordelingen i Oslo er 46 prosent gutter, 44 prosent jenter og kun 10 prosent ukjent kjønn.

109 Årsrapport IMDi 2018, hentet fra https://www.imdi.no/globalassets/dokumenter/arsrapporter-og-styrende-doku-menter/arsrapport-2018/imdi-arsrapport-2018

110 Se kap. 5 i årsrapporten: https://bufdir.no/Bibliotek/Dokumentside/?docId=BUF00004885

111 Saker der melder har en mistanke om at personen er i utlandet mot sin vilje.

En sak som er registrert som «ufrivillig opphold i utlandet» vil ofte også kunne gjelde vold og negativ sosial kontroll. Det vil i slike saker også enkelte ganger være frykt for at ungdom kan bli utsatt for tvangsekteskap mens de oppholder seg i utlandet.

Utenlandssakene i 2018 omfattet personer med opprinnelse fra til sammen 19 land. De vanligste landbakgrunnen er Somalia (37 prosent, 64 saker), Irak (15 prosent, 26 saker), Russ-land (13 prosent, 22 saker), Palestina (9 prosent, 15 saker) og Pakistan 6 prosent, 11 saker).

Samlekategorien «andre land» utgjør en andel på 35 prosent (20 saker). Andelen saker der personen har bakgrunn fra Irak har gått ned siden 2017 (men ligger likt i absolutte tall), mens saker der personen har bakgrunn fra Russland har økt betydelig.