Om metode og datagrunnlag

For å belyse de nevnte problemstillingene er både kvantitativ og kvalitativ tilnærming benyttet. Gjennom spørreskjemaer lagt ut på Internet fremkom et grunnlagsmateriale for videre arbeid med i dybdeintervjuer. Spørreskjemaer gikk ut til elever, lærere og lokale veiledere. Fordi skjemaene ble lagt ut på Internet ble tiden for tilbakemelding kortet inn. 28 av 31 elever svarte på spørreskjemaet, men 4 av svarene valgte jeg å se bort fra fordi svarene

var useriøse og bar preg av ”sabotasje”. Det totale antall spørreskjemaer som er registrert for elever er dermed 24. Et utvalg av elever ble plukket ut til dybdeintervjuer. En intensjon var å intervjue elever fra fire ulike kommuner, og om mulig fra ulike studieretninger. Elevene som gikk grunnkurs i år, er til dels spredt for alle vinder i år, på ulike videregående skoler. Seks elever er intervjuet. Disse er enten elever på videregående kurs ved moderskolene i Saltdal eller i Gravdal, eller de er i hjemkommunen av ulike årsaker også dette skoleåret. Alle tilgjengelige dokumenter har vært en selvfølgelig og viktig kilde til informasjon om aspekter ved Utkantskoleprosjektet, og der har både Fylkeskommunen og prosjektleder for

Utkantskoleprosjektet bistått med nødvendig hjelp.

3.4.1 Intervju og observasjon

Ved hjelp av intervjuene ønsket jeg å innhente nøyaktige data som kunne gi grunnlag for en viss sammenlikning mellom informantene. I tillegg ønsket jeg å innhente informasjon som var særegen for hver enkelt informant. For i størst mulig grad å kunne sammenlikne de data som kommer fra de ulike informantene, måtte spørsmålene hatt faste avkrysningsalternativer, og eventuelle tilleggsspørsmål som gjaldt utdyping av avkrysningsalternativene.

For å innhente særegen informasjon fra hver enkelt informant, hadde spørsmålene en så åpen form som mulig. Svarene kunne kategoriseres av intervjueren, men det ble ikke gitt

begrensninger til informanten i form av bestemte svaralternativer.

Det var hensiktsmessig med en åpen form på spørsmålene på grunn av den informasjonen jeg søkte, fordi det var vanskelig å forutsi de ulike respondentenes tanker, holdninger,

forkunnskaper etc. En åpen form på spørsmålene er ofte mer tilfredsstillende og motiverende for respondenten, fordi det gir vedkommende anledning til å uttrykke alle nyanser av det hun ønsker å uttrykke. En åpen form på spørsmålene gir derimot mindre hjelp til hukommelsen til respondenten enn en mer lukket form ville ha gjort.

Gjennom intervjuene har alle vertskommuner med sine skoler, og begge moderskolene blitt besøkt, og dermed også observert. Det var ikke laget noe opplegg for systematiske

observasjoner, og besøkene var som regel av kort varighet. Allikevel har det vært svært verdifullt å selv se og oppleve klasserommene og arbeidsplassene for deltakerne i Utkantskoleprosjektet.

3.4.2 Dokumentstudier

Dokumentstudiene tar utgangspunkt i alle tilgjengelige dokumenter som berører

Utkantskoleprosjektet, for i størst mulig grad å skulle frembringe et fullstendig bilde av prosjektet. Mange dokumenter, slik som avviksmeldingsskjema og prosjektbeskrivelse, var publisert på passordbeskyttede sider for Utkantskoleprosjektet, mens andre dokumenter, slik som avtale om opplæring i bedrift, er hentet fra Fylkeskommunens arkiv.

3.4.3 Spørreskjema

En viktig fordel ved spørreskjema er at man på denne måten kan få informasjon fra mange mennesker hurtigere enn ved gjennomføring av intervju. En ulempe er at det ikke alltid er så lett å få en respons som er så stor som man ønsker. Det kan gå lang tid og mange purringer før svarprosenten er tilfredsstillende.

Målet mitt med spørreskjemaene var å få innsikt i situasjoner og prosesser i Utkantskolen før jeg skulle gjennomføre intervjuene.

Spørreskjemaene (se vedlegg) ble lagt ut på en Internettadresse. Internettadressen sendte jeg pr. e-post til alle elever og lærere, som så sendte svarene direkte til min e-postadresse. Da jeg foretok intervjuene hadde jeg bare fått inn ca. 50 % av svarene fra både lærere og elever.

Underveis purret jeg på de elever og lærere jeg tilfeldigvis traff, og svarprosentene hos elevene ble til slutt 90 %. 28 av 32 elever hadde svart. Lærernes svarprosent ble dessverre ikke høyere enn 50 %, så disse resultatene kunne bare brukes i begrenset omfang.

3.4.4 Utvalg

31 elever, 25 lærere og 4 lokale veiledere var tilknyttet Utkantskolen skoleåret 2002/2003, og skjemaer ble sendt ut til alle disse. Fordi omfanget av involverte i prosjektet var så begrenset, var det ikke naturlig å gjøre noe utvalg her. Dybdeintervjuer er gjennomført med alle

studieretningsansvarlige lærere for hver enkelt av de 7 studieretningene man gjennomførte gjennom Utkantskolen. Slik håper jeg å ivareta et breddeperspektiv når det gjelder å vurdere hvordan Utkantskolen har kvalitet som et fullverdig videregående opplæringstilbud.

Med begrunnelse i det lave totale deltakerantallet var det ikke naturlig å gjøre noe utvalg blant de lokale veilederne, og alle de 4 lokale veilederne ble derfor også intervjuet. En intensjon var også å intervjue minst fire elever fra ulike kommuner, og gjerne fra ulike studieretninger.

6 elever fra 4 ulike kommuner ble intervjuet. Elevene var tilnyttet ulike studieretninger: 3 fra naturbruk, en fra mekaniske fag og to fra salg og service, og ble plukket ut i samarbeid med de lokale veilederne. Alle elever og lærere i utvalget har vært knyttet til

Utkantskoleprosjektet skoleåret 2002/2003.

Minst en forelder fra hver vertskommune har vært intervjuet. Foreldrene ble plukket ut i samarbeid med lokal veileder.

Minst en bedrift fra hver vertskommune har vært intervjuet. Det har vært lagt vekt på at bedriftene skulle være tilknyttet forskjellige studieretninger for å få en bredde i datamaterialet.

Bedrifter ble også plukket ut i samarbeid med lokal veileder.

I tillegg ble prosjektleder for Utkantskoleprosjektet intervjuet. Det var et skifte i ledelsen omtrent midtveis i prosjektet, og det er bare gjennomført intervju med lederen fra siste del av prosjektperioden.

Når det gjelder dokumentmaterialet som har vært brukt i denne evalueringen, har jeg gått gjennom alt tilgjengelig material. Jeg har imidlertid valgt å legge vekt på studieåret

2002/2003 også her, fordi man kan regne med at prosjektet har kommet nærmere sin endelige form mot slutten av prosjektperioden. Fordi dette er en resultatevaluering som legger liten vekt på prosessen, vil det for eksempel ikke i rapporten bli forsøkt å gi noe bilde av

ressursbruk i de ulike driftsår, og heller ikke noe bilde av hvordan prosjektet har tatt form.