Fafo og NIFU har evaluert vekslingsmodeller gjennom utprøvingen, fra opp-startsfasen til avslutning. Sentrale mål med evalueringen har vært å få kunn-skap om hva som karakteriserer de forskjellige vekslingsmodellene, hvordan de har blitt implementert, samt konsekvenser for elevenes motivasjon, fag-lige utvikling og gjennomføring, og for helheten i utdanningsprogrammet på skolen og i fylket.
Evalueringen av utprøving av vekslingsmodell har vært lagt opp i tre faser.
Fasene fanger ulike sider av forsøkene, og utgjør til sammen en helhetlig eva-luering: fase 1 organisering og iverksetting, fase 2 innhold og læring og fase 3 resultater og forklaringer. I den første fasen har vi analysert prosessen for planlegging og iverksetting av vekslingsmodeller, hvilke begrunnelser og mål de har hatt og hvilke aktører og interesser som har vært i spill. Den andre fasen har bestått av en innholdsorientert evaluering, der søkelyset rettes mot skole- og bedriftsnivå og hvordan den faglige utviklingen og motivasjonen er hos elever/lærlinger som følger et vekslingsløp. Analysene av disse forhol-dene har gitt kunnskap om hvilke betingelser opplæringen gir for utvikling av faglig kunnskap og yrkesidentitet, og hvilken betydning det har for ung-dommenes motivasjon og gjennomføring. I den tredje og siste fasen ligger oppmerksomheten på de samlede resultater av utprøving av veksling, for ele-vene som deltar og for utdanningsprogrammet i fylket/på skolen som helhet.
Vi har hatt følgende problemstillinger for evalueringen:
1 Hvordan har prosessen for iverksetting av forsøkene vært?
2 Hvordan organiseres opplæringen i fagene innenfor vekslingsmodellene?
3 Hvilken betydning har vekslingsmodellene for elevers og lærlingers fag-lige utvikling, motivasjon og gjennomføring?
4 Hvilke konsekvenser har forsøkene med vekslingsmodeller hatt for rekrut-tering og gjennomføring i utdanningsprogrammet som helhet i fylket?
Vi har anlagt et historisk institusjonelt perspektiv og et beslutningsteoretisk perspektiv på analysene. Det institusjonelle perspektivet innebærer at vi ser på fagenes opplæringstradisjoner og karakteren av mønstre for samarbeid og ansvarsfordeling mellom de ulike aktørene i fagopplæringssystemet, og hvordan dette virker inn på utprøving av vekslingsmodell (se for eksempel Thelen 2004, Busemeyer & Trampusch 2012). I et slikt perspektiv analyserer man hvordan tidligere etablerte institusjonelle mønstre påvirker den videre utviklingen på et felt. De valgene som aktørene tidligere har truffet på avgjø-rende tidspunkt, påvirker handlingsvalgene i dag. Eksempelvis kan bedrif-tene ha produksjonsformer og opplæringssystemer som bygger på rekrutte-ring av bestemte typer kompetanse som det er kostnadskrevende å legge om.
Dette må imidlertid ikke forstås som en form for determinisme. Utslagene av denne dynamikken kan likevel analyseres som en form for «stiavhengighet».
Slike analyser benyttes gjerne om nasjonale mønstre for yrkesmessig opplæ-ring og rekrutteopplæ-ring, men her har vi benyttet det på utviklingsmønstre og tra-disjoner for opplæring innen ulike fagområder.
Et historisk-institusjonelt perspektiv viser at fagområdenes ulike opplæ-ringstradisjoner fra før Reform 94 har betydning for ulike aktørers vurde-ringer og handlingsvalg i forbindelse med vekslingsutprøvingen i dag. Opp-læringstradisjonene påvirker både deres interesser og forståelsesrammer.
Fagopplæring med lærlingordning som kjerne har sitt utspring i håndverket, en tradisjon deler av industrien tok etter. Opplæringsmodellen var imidlertid ulik mellom håndverket og industrien. Mens det i håndverket før Reform 94 var vanligst å starte direkte i lære eller eventuelt med ett skoleår i forkant, hadde det i industrien utviklet seg et hovedmønster hvor de fleste hadde to år i skole før de startet som lærlinger i bedrift (NOU 1991:4). Håndverkets tradisjon var opplæring i teori og praksis parallelt, mens industriens tradisjon var skole og teori først, fulgt av læretid. Andre viktige fagområder som helse og oppvekst, og varehandel og kontor, hadde på sin side ingen tradisjon for lærefag og lærlingordninger forut for Reform 94. I disse fagområdene var skolebasert yrkesutdanning modellen (Michelsen & Høst 2010). I varehandel og annen servicevirksomhet var det også vanlig med ren bedriftsintern opp-læring.
Reform 94 innebar at de ulike yrkesopplæringstradisjonene ble innordnet i et felles system for videregående opplæring for både allmennfag og yrkes-fag, der det skulle være muligheter for overgang underveis mellom ulike løp.
Dette krevde en standardisering av opplæringsmodellen for de ulike fagene, der 2+2 ble hovedmodellen, og med bredere innganger der lærefag først ble valgt senere i løpet. Standardiseringen med Reform 94 førte til indre spen-ninger i fagopplæringssystemet. Kunnskapsløftets strukturendringer med enda bredere faglige innganger, forsterket de interne spenningene og mis-nøyen i håndverksfagene som Reform 94 hadde skapt. Den store overgangen til påbygg i helse- og oppvekstfagene bidro også fortsatt til problemer med å rekruttere fagarbeidere i sektoren. Spenningene særlig i byggfagene og helse- og oppvekstfagene var en viktig grunn til at vekslingsmodeller kom på dagsordenen.
Det historisk-institusjonelle perspektivet er supplert med et beslutnings-teoretisk perspektiv (garbage can-modellen). Modellen er etablert for å ana-lysere organisasjoner preget av tvetydighet i mål, uklar teknologi (prosess) og uklar deltakelse (Cohen, March and Olsen 1972). Beslutningene ses da som
beslutningsmuligheter. Utprøvingen kan ses på nettopp som et «mulighets-vindu» eller møteplass der ulike aktører kan kople sine problemer på løs-ninger som kan realiseres innenfor rammen av vekslingsutprøvingen. Evalu-eringen viser da også en stor variasjon i hvilke mål de ulike prosjektene skal nå (Høst et al. 2015). Et slikt perspektiv kan bidra til å forstå det store mang-foldet av ulike modeller og begrunnelser i utprøvingen. Når veksling skal løse ulike problemer, vil de opplevde suksesskriteriene kunne variere, både mel-lom forsøk og melmel-lom aktører i de samme forsøkene. Det betyr at en aktør vil kunne konkludere at veksling krever for mye ressurser i forhold til hva man oppnår, mens en annen aktør i samme prosjekt vil kunne komme til en annen konklusjon.
Evalueringen har basert seg på en rekke ulike metoder og datakilder; kva-litative intervjuer med prosjektledere, ansatte i fylkeskommunene, lærere, elever, bedrifter og opplæringskontor, samt analyser av prosjektledernes rapporteringer til Utdanningsdirektoratet.
I denne sluttrapporten syntetiserer vi hovedfunnene fra de tre forelig-gende delrapportene for å se prosess, organisering, implementering, gjen-nomføring og resultat i sammenheng. I tillegg supplerer vi i sluttevalue-ringen med tre nye datakilder: analyser av gjennomføringstall basert på pro-sjektledernes rapporteringer, survey til lærebedrifter som har deltatt i veks-lingsutprøvingen, og analyse av vekslingslærlingers opplevelse av sitt læ-ringsmiljø basert på Lærlingundersøkelsen.