I henhold til konkurransegrunnlaget for evalueringen er forskergruppen bedt om å komme med anbefalinger om ordningen med vekslingsmodeller bør vi-dereføres, og eventuelt hvordan. Det bes også om en vurdering av behovet for videre utprøving og forskning. Ut fra diskusjonen av erfaringene fra de enkelte fagområdene (7.4) og en mer generell diskusjon av konsekvensene av ulike virkemidler (7.5), har vi følgende vurderinger:
• I byggfagene er de positive erfaringene når det gjelder elevers læring såpass klare at vekslingsmodeller bør kunne være et tilbud i de fylkene/regionene der det er en tilstrekkelig søkning til veksling. Vi ser hovedsakelig for oss veksling som et supplerende tilbud til ordinær modell. Selv om byggfagene har vært sterke pådrivere for veksling generelt, er det ingen av aktørene i casene i vekslingsutprøvingen som har tatt til orde for at en vekslingsmo-dell skal være eneste movekslingsmo-dell på nasjonalt eller fylkeskommunalt nivå. Vi vil ikke anbefale en bestemt vekslingsmodell. Dette må vurderes ut fra elevgrunnlaget og ut fra behovene og læreplasstilgangen i det lokale ar-beidsmarkedet. Mer rendyrkede vekslingsmodeller forutsetter et relativt stort elevgrunnlag dersom de skal tilbys parallelt med 2+2-modellen. Med lite elevgrunnlag kan tilpasninger innenfor rammen av 2+2-modellen være aktuelt. Evalueringen viser positive erfaringer både fra rendyrkede vekslingsmodeller og fra en modell som ligger tettere opp mot 2+2-model-len (Sogn og Fjordane).
• I helse- og oppvekstfagene har vekslingsmodellen fungert relativt godt, selv om vi ser at denne måten å lære på gjør at lærlingene kan bli litt svakere integrert på arbeidsplassen, sannsynligvis som følge av at de er mer ut og inn. En videreføring og utvidelse av vekslingsmodellen innenfor helse- og oppvekstfag er fullt mulig, dersom skolene fortsatt ønsker modellen, og kommunene fortsatt er positive til å sikre læreplasser i ordningen. Usik-kerhetsmomentet ligger først og fremst i om det er tilstrekkelig interesse blant søkerne til at man kan organisere dette på en rasjonell måte. Det betyr at man enten har dette som eneste modell innenfor helsearbeidefa-get eller barne- og ungdomsarbeiderfahelsearbeidefa-get på en skole, eller som et mini-mum at man har tilstrekkelig med elever til at de kan danne en egen klasse.
Det er imidlertid ikke noe grunnlag for å tro at vekslingsmodell bidrar til at færre vil velge påbygning til generell studiekompetanse i helse- og opp-vekstfagene, for eksempel etter at de har tatt fagbrev. Dette henger mer sammen med strukturer i arbeidslivet. Erfaringene fra helse- og oppvekst-fag er spesielle, og neppe generaliserbare annet enn til oppvekst-fag som både har en sterk basis i skolen og som har offentlige lærebedrifter som tar imot det nødvendige antall lærlinger.
• Til tross for at mange hadde gode erfaringer med vekslingsmodell i bilfag, endte det med at bilbransjen i Oslo bestemte seg for å avslutte ordningen framfor å fortsette med nye kull. Årsaken lå i at bedriftene opplevde at ordningen fratok dem kontrollen på når, hvor mange og hvem de skulle ta inn som lærlinger. Bransjen foretrekker å fortsette med 2+2-ordningen.
Slik dette utviklet seg, vil det å anbefale vekslingsmodell videreført i bilfag antakelig støte på stor motstand. Ut fra at bransjen mener 2+2-modellen fungerer tilfredsstillende, har det lite for seg å anbefale noen endring. Selv om enkelte på skolesiden kunne tenke seg vekslingsmodell, så forutsetter dette at de har arbeidslivet med seg. Det har de ikke i tilstrekkelig grad dag.
• I fagene i service og samferdsel gir ikke evalueringen grunnlag for et råd, verken om videreføring eller avvikling. Evalueringen viser først og fremst utfordringene med å etablere alternative modeller i fagområder hvor hel-ler ikke 2+2-modellen har noen sterk plass når bedriftene tenker rekrutte-ring og opplærekrutte-ring. Samtidig kan den nåværende modellens svake posisjon også gi et spillerom for nye, alternative modeller hvis de bedre kan møte
bedriftenes behov enn 2+2-modellen. Det bør vurderes en videre utprø-ving av vekslingsmodeller innenfor dette fagområdet.
Litteratur
Andresen, S., Høst, H., Nyen, T., Oldervoll, J. & Tønder, A. H. (2016). Evaluering av vekslingsmodell i fag- og yrkesopplæringen. Delrapport 2. Fafo-notat 2016:18. Oslo: Fafo.
Aspøy, T. M. & Nyen, T. (2015). Godt, men ikke for godt. Evaluering av forsterket alternativ Vg3 for elever som ikke får læreplass. Sluttrapport. Fafo-rapport 2015:46. Oslo: Fafo.
Aspøy, T.M. & Nyen, T. (2016). Bedre gjennomføring i videregående opplæring.
Evaluering av kvalifiseringsmodeller i og etter Vg2 yrkesfag og i Vg3 påbygg.
Sluttrapport. Fafo-rapport 2016:47. Oslo: Fafo.
Bore, L., Nyen, T., Reegård, K. & Tønder, A. H. (2012). Internopplæring i varehandelen. Fafo-rapport 2012:23. Oslo: Fafo.
Busemeyer, M. & Trampusch, C. (2012). The Political Economy of Collective Skill Formation. Oxford: Oxford University Press.
Hagen, A. & Nyen, T. (2006). Læreplasser i kommunesektoren – omfang og utfordringer. Fafo-rapport 540. Oslo: Fafo.
Hordaland fylkeskommune (2018). Evaluering av vekslingsmodellen i Hordaland 2013-2017. AUD-rapport nr. 03-18. Bergen: Hordaland fylkeskommune.
Høst, H. & Michelsen, S. (2010). Ungdom, lærlingordning og overgang til arbeidsmarkedet. I Søkelys på arbeidslivet, 3/2010.
Høst, H., Nyen, T., Reegård, K. & Tønder, A. H. (2017). Evaluering av vekslingsmodell i fag- og yrkesopplæringen. Delrapport 3. Fafo-notat 2018:01/NIFU-Arbeidsnotat 2017:14. Oslo: Fafo.
Høst, H., Nyen, T., Reegård, K., Seland, I. & Tønder, A. H. (2015). Evaluering av vekslingsmodell i fag- og yrkesopplæringen. Delrapport 1. Fafo-notat 2015:12. Oslo: Fafo.
Høst, H., Skålholt, A., Reiling, R. B. & Gjerustad, C. (2014). Hvorfor blir lærlingordningen i kommunal sektor annerledes enn i privat sektor? Oslo:
NIFU.
Jørgensen, C. H. (2009). Fra uddannelse til arbejde: ikke kun en overgang. Tidsskrift for Arbejdsliv, 11(1), 67-86.
March, J. & Olsen, J. P. (1979). Ambiguity and choice in organizations. Oslo:
Universitetsforlaget.
Meld. St. 13 (2011-2012) Utdanning for velferd.
Meld. St. 20 (2012-2013) På rett vei.
Michelsen, S., Høst, H. & Gitlesen, J. P. (1998). Fagopplæring og organisasjon mellom reform og tradisjon. En evaluering av Reform 94. Sluttrapport. AHS – gruppe for flerfaglig arbeidslivsforskning. Bergen: Universitetet i Bergen.
Nyen, T. & Tønder, A. H. (2012). Fleksibilitet eller faglighet? En studie av innføringen av faget prosjekt til fordypning i Kunnskapsløftet. Fafo-rapport 2012:47. Oslo: Fafo.
Nyen, T., Skålholt, A. & Tønder, A. H. (2015). Fagopplæring som vei inn i arbeidslivet. I H. Høst (red.), Kvalitet i fagopplæringen. Sluttrapport.
Oslo/Bergen: NIFU, Fafo, HiOA, Universitetet i Bergen.
Olsen, O. J., Reegård, K., Seland, I. & Skålholt, A. (2015). Læringsmiljø og gjennomføring. I H. Høst (red.), Kvalitet i fag- og yrkesopplæringen.
Sluttrapport (s. 83–144). NIFU-rapport 14/2015 Oslo: NIFU.
Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014) Endring av Prop. 1 S (2013-2014) Statsbudsjettet 2014
Reegård, K. (2017). Vague orientations and weak institutions. A study of students and apprentices in vocational education and training for retail and office work in Norway. PhD-avhandling. Sosiologisk institutt, Universitetet i Bergen.
Reegård, K. & Rogstad, J. (red.) (2016). De frafalne. Om frafall i videregående opplæring. Oslo: Gyldendal Akademisk.
Thelen, K. (2004). How Institutions Evolve: The Political Economy of Skills in Germany, Britain, the United States and Japan. New York: Cambridge University Press.
Utdanningsdirektoratet (2017). Informasjon til lærlinger og lærebedrifter.
https://www.udir.no/tall-og-forskning/brukerundersokelser/informasjon-til-larlinger-og-faglig-leder/
Borggata 2B Postboks 2947 Tøyen N-0608 Oslo www.fafo.no
Fafo-rapport 2018:42 ISBN 978-82-324-0481-0 ISSN 0801-6143 Bestillingsnr. 20691
Evaluering av vekslingsmodeller i fag- og yrkesopplæringen
Bjørnset m.fl.Evaluering av vekslingsmodeller i fag- og yrkesopplæringen
Dette er sluttrapporten fra evalueringen av utprøving av vekslingsmodeller som alternativ til 2+2-modellen i fag- og yrkesopplæringen. Sluttrapporten gir en samlet beskrivelse av funnene i evalueringen på basis av tidligere delrapporter, og på basis av nye data. Evalueringen er gjennomført i samarbeid mellom Fafo og NIFU.