rapporteringsom-råde omfatter ett programomrapporteringsom-råde: Olje- og ener-giformål.
Olje- og energidepartementets utgiftsbudsjett for 2005 var på ca. 26 mrd. kroner hvorav
• driftsutgifter ca. 0,8 mrd. kroner
• investeringer ca. 22 mrd. kroner
• overføringer til andre ca. 3 mrd. kroner.
Inntektene ble samlet budsjettert med 149 mrd.
kroner
Olje- og energidepartementet har ansvar for fire virksomheter og fire fond. Riksrevisjonen har avgitt åtte avsluttende revisjonsbrev uten merk-nader.
Kontrollen har omfattet departementets forvalt-ning av statens interesser i fem selskaper, hvorav to heleide aksjeselskaper, ett deleid aksjeselskap og to statsforetak. Riksrevisjonen har ikke merk-nader til statsrådens forvaltning av statens inter-esser i selskapene.
1.2 Budsjett – regnskap
Det er merutgifter eller mindreinntekter under noen kapitler og poster, men disse er enten av mindre betydning, eller det er tilfredstillende redegjort for dem i forklaringene til statsregnska-pet.
1.3 Styring, måloppnåelse og resultatrappor-tering til Stortinget i forhold til det årlige bud-sjettet
Riksrevisjonen har ingen vesentlige merknader til departementets styring, måloppnåelse og resultatrapportering til Stortinget.
1.4 Olje- og energidepartementets forvaltning av statens interesser i selskaper m.m.
Riksrevisjonen har tatt opp ulike forhold i til-knytning til Enovas forvaltning av tilskuddsord-ningene for naturgass mv. Det er blant annet stilt spørsmål ved måten ikke-benyttede midler under tilskuddsordningene blir ført på i
kapitalregnska-pet, og ved at statens konsernkontoordning ikke har blitt benyttet. Flere forhold ved saken er fort-satt ikke avklart, og Riksrevisjonen vil derfor arbeide videre med saken.
Riksrevisjonen har ikke merknader til statsrådens forvaltning av statens interesser i selskapene.
2 Regnskaper der Riksrevisjonen har vesentlige merknader
Riksrevisjonen har ingen vesentlige merknader til virksomhetsregnskapene.
3 Selskaper m.m. der Riskrevisjonen har merkna-der til statsråden forvaltning
Riksrevisjonen har ikke merknader til statsrådens forvaltning av statens interesser i selskapene.
4 Olje- og energidepartementets oppfølging av tidligere rapporterte forhold
I Dokument nr. 1 (2005–2006) viste Riksrevi-sjonen til at Konsesjonsavgiftsfondets kapital ikke kommer fram som eiendel i kapitalregnska-pet for 2004. Olje- og energidepartementet uttal-te i sitt svar at deparuttal-temenuttal-tet for 2005 ville rap-portere fondet på samme måte som andre fond under departementet. Departementet har foretatt en ny vurdering og mener at de prinsipper og den klassifisering som tidligere er lagt til grunn, fortsatt gjelder, slik at Konsesjonsavgiftsfondet som følge av dette bare registreres som en for-pliktelse under kontogruppe 81 i kapitalregnska-pet også for 2005. Det kommer fram i departe-mentets brev til Riksrevisjonen at Statens senter for økonomistyring (SSØ) har tilsvarende opp-fatning. Saken anses for avsluttet.
Riksrevisjonen stilte videre spørsmål om bruken av finansielle instrumenter under Statens direkte økonomiske engasjement (SDØE) og Statens petroleumsforsikringsfond (SPFF) burde vært rapportert i statsregnskapet. I rapporteringen til kapitalregnskapet for 2005 har departementet oppgitt bruttotall for uoppgjorte finansielle instrumenter under SDØE og SPFF i fotnoter.
Fotnotene kommer ikke fram i St.meld. nr. 3 for 2005. Departementet har tatt opp forholdet med
Olje- og energidepartementet
139 Dokument nr. 1 (2006–2007) Olje- og energidepartementet
Finansdepartementet som sier at de på generell basis er positive til bruk av fotnoter der dette er ønskelig for å øke informasjonsinnholdet i St.meld. nr. 3. Videre kommer det fram av Finansdepartementets brev at de vurderer å ta inn en presisering om hvordan fotnoter skal rap-porteres til kapitalregnskapet i rundskrivet om årsavslutningen av statsregnskapet for 2006.
Olje- og energidepartementet vil ved rapporte-ringen til statsregnskapet for 2006 presisere i oversendelsesbrevet at fotnoter knyttet til finan-sielle instrumenter skal tas med i St.meld. nr. 3.
Saken anses for avsluttet.
5 Riksrevisjonens bemerkninger
Riksrevisjonen har ved revisjonen av Olje- og energidepartementet og underliggende virksom-heter for 2005 ikke avdekket vesentlige feil eller mangler i statsregnskapet eller ved virksomhets-regnskapene. Det er heller ikke avdekket vesent-lige feil eller mangler ved de disposisjonene som ligger til grunn for regnskapet.
6 Olje- og energidepartementet har svart
Saken har vært forelagt Olje- og energideparte-mentet, og statsråden har i brev av 20. oktober svart:
«Olje- og energidepartementet har ingen merk-nader til Riksrevisjonens beskrivelse av resulta-tene av regnskapsrevisjonen og selskapskontrol-len for 2005.»
7 Riksrevisjonen uttaler
Riksrevisjonen har avgitt åtte avsluttende revi-sjonsbrev uten merknader. Riksrevisjonen har ikke merknader til statsrådens forvaltning av sta-tens interesser i selskapene.
Av tidligere rapporterte forhold er sakene vedrø-rende føring av Konsesjonsavgiftsfondets kapital og rapportering av bruken av finansielle instru-menter under Statens direkte økonomiske enga-sjement (SDØE) og Statens petroleumsforsi-kringsfond (SPFF) avsluttet.
Riksrevisjonen har ikke vesentlige merknader til departementets forvaltning og gjennomføring av budsjettet for 2005.
Vedtatt i Riksrevisjonens møte 15. november 2006
Jørgen Kosmo Jan L. Stub
Annelise Høegh Geir-Ketil Hansen Ranveig Frøiland
––––––––––––––––– ––––––––––––––––––––
Therese Johnsen Hans Conrad Hansen (selskapskontrollen)
1 Samferdselsdepartementets forvaltning og gjennomføring av budsjettet for 2005 1.1 Generelt om resultatet av revisjonen
Samferdselsdepartementet har to programområ-der: Innenlands transport og Post- og telekom-munikasjon.
Samferdselsdepartementets utgiftsbudsjett for 2005 var på 21,7 mrd. kroner hvorav
• driftsutgifter 9,6 mrd. kroner.
• nybygg og anlegg 6,8 mrd. kroner
• overføringer til andre 4,9 mrd. kroner
• utlån/statsgjeld 0,4 mrd. kroner
Inntektene ble samlet budsjettert med 2,7 mrd.
kroner.
Samferdselsdepartementet har ansvar for seks underlagte virksomheter. Riksrevisjonen har avgitt tre avsluttende revisjonsbrev uten merkna-der. Statens vegvesen, Jernbaneverket og Luft-fartstilsynets regnskaper har fått revisjonsbrev med merknader.
Kontrollen har omfattet departementets forvalt-ning av statens interesser i seks heleide aksjesel-skaper. Riksrevisjonen har merknader til statsrå-dens forvaltning av BaneService AS.
1.2 Budsjett – regnskap
Restruktureringsbevilgning til Mesta AS
I St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 (2002–2003) ble det opplyst at det nye selskapet Mesta AS ville ha særskilte kostnader til restrukturering. I hoved-sak gjaldt det personalområdet, for eksempel til tidlig pensjonering, tjenestepensjonsordning, opprettholdelse av særaldersgrense og flyttekost-nader. Det er over kapittel 1321 post 71 i 2005 utbetalt tilskudd på 280 mill. kroner. I 2003 var tilskuddet på 357 mill. kroner, og i 2004 ble det utbetalt 356,5 mill. kroner. I henhold til Bestem-melser om økonomistyring i staten skal til-skuddsforvalter blant annet kartlegge risiko i for-hold til vilkårene og uregelmessigheter. Det skal fastsettes aktuelle kontrollpunkter og hvem som skal utføre kontrollen. Samferdselsdepartementet har mottatt rapporter om bruk av restrukture-ringsmidlene i 2003 og 2004. Rapportene viser
kun totalsummer, og det er ikke utført ytterligere kontroller. Bruken av midlene har vært tema på jevnlige møter mellom selskapet og departemen-tet. Riksrevisjonen er ikke kjent med at det fore-ligger referater fra disse møtene.
Drift og vedlikehold av Gardermobanen
Kapittel 1350 post 25 Drift og vedlikehold av Gardermobanenhar et mindreforbruk på 20,4 mill. kroner. Dette utgjør 23 prosent av bevilg-ningen på posten.
Samferdselsdepartementet oppgir at mindrefor-bruket skyldes lavere aktivitet innenfor drift og vedlikehold av banestrekningen enn det som ble lagt til grunn for 2005 budsjettet.
Andre merutgifter eller mindreinntekter under noen kapitler og poster er enten av mindre betyd-ning, eller det er tilfredsstillende redegjort for dem i forklaringene til statsregnskapet.
1.3 Styring, måloppnåelse og resultatrappor-tering til Stortinget i forhold til det årlige bud-sjettet
Riksrevisjonen har sammenliknet Samferdsels-departementets mål og prioriteringer i St.prp.
nr. 1 (2003–2004) for budsjettåret 2004 og de rapporteringene departementet har avgitt i St.prp. nr. 1 (2005–2006) for 2004 til del II Nærmere om de enkelte budsjettforslag.Ifølge bevilgningsreglementet § 13, fjerde ledd, skal det gis opplysninger om oppnådde resultater for siste regnskapsår i vedkommende budsjettproposisjon sammen med annen regnskapsinformasjon av betydning for å vurdere budsjettforslaget for kommende år.
Kontrollen viser at det er ulik struktur under de enkelte programkategoriene, at endringen fra ett år til et annet vanskeliggjør kontrollen, og at måleparametrene er beskrivende og lite målbare på de fleste av departementets områder. Det synes å være mangelfull sammenheng mellom målsettingene og de rapporterte resultatene, og grunnlaget for å vurdere graden av måloppnåelse blir derfor svakt.
Riksrevisjonens kontroll av departementets sty-ring av underliggende virksomheter viser at det
Samferdselsdepartementet
141 Dokument nr. 1 (2006–2007) Samferdselsdepartementet
er få styringsparametre i tildelingsbrevene til virksomhetene, jf. Reglement for økonomisty-ring i staten § 4 og § 14 og bestemmelsene punkt 1.5.2.
Samferdselsdepartementet opplyser at de vil arbeide videre med å utvikle målformuleringene i budsjettproposisjonen og tildelingsbrevene.
Transportpolitikken skal ivareta motstridende mål og interesser, noe som gjør at det er kre-vende å utarbeide operative mål. Målene vil ofte bli beskrivende og i mindre grad tallmessig mål-bare. Som et ledd i videreutviklingen av Nasjo-nal transportplan arbeider departementet med å utvikle et mål- og resultatoppfølgingssystem. I tillegg til at formålene med transportpolitikken er komplekse, er det vanskelig å redusere over-ordnede nasjonale transportpolitiske mål til enkle størrelser.
1.4 Samferdselsdepartementets forvaltning av statens interesser i selskaper m.m.
I fjorårets rapport til Stortinget1orienterte Riksrevisjonen om at en rekke heleide dattersel-skaper under Avinor AS, Posten Norge AS og NSB AS måtte endre styresammensetningen innen 1. januar 2006 for å overholde aksjelovens bestemmelse om representasjon av begge kjønn i styrene, jf. aksjeloven § 20-6. De aktuelle helei-de datterselskapene til nevnte konserner har endret styresammensetningene slik at disse er i tråd med loven.
I tillegg ble Stortinget orientert om at statsrådens beretning om forvaltningene av statens interesser i flere av selskapene underlagt Samferdsels-departementets eierstyring var forsinket i hen-hold til fristen. For kontrollåret 2005 har Statsrådens beretning blitt oversendt Riksrevi-sjonen innen fristen. RiksreviRiksrevi-sjonen har imidler-tid funnet grunn til å be departementet om en utdypende vurdering av rollen som eier i forhold til andre roller departementet har.
Riksrevisjonen orienterte også om forhold som var tatt opp med Avinor AS, blant annet spørsmål knyttet til kapasitet og bemanning innen flykon-trolltjenesten. Avinor svarte da at selskapet hadde nødvendig kapasitet og ressurser for en forsvarlig og kostnadseffektiv flykontrolltjeneste.
Av styrets beretning for 2005 framgår det imid-lertid at det de nærmeste årene vil være et bemanningsunderskudd når det gjelder flygele-dere. Riksrevisjonen vil følge opp saken viflygele-dere.
Riksrevisjonen har merknader til statsrådens for-valtning av statens interesser i BaneService AS.
2 Regnskaper der Riksrevisjonen har vesentlige merknader
2.1 Statens vegvesen
Statens vegvesen har fått avsluttende revisjons-brev med merknader som blant annet er knyttet til
• mangler ved regnskapsavleggelsen, herunder mangelfull sporbarhet, mangelfull dokumen-tasjon for omposteringer og endring av saldo-er i intsaldo-ernregnskapet mellom regnskapsår.
Manglene påvirker bevilgningsregnskapet og rapporteringen til kapitalregnskapet
• uavklarte differanser på 11 mill. kroner, og at det er opprettet to bankkonti utenfor konsern-kontoordningen til kjøp av elektrisk kraft uten å innhente fullmakt
• manglende registrering av eiendommer, tom-ter og øvrige eiendeler
• mangler ved styringen av utbyggingsprosjek-ter, herunder manglende arkivering av sentra-le styringsdokumenter og sporbarhet ved pro-sjektregnskap
• mangler ved kontrakter til drift og vedlike-hold av vegstrekninger (funksjonskontrakter).
Blant annet mangler det et felles trekksystem overfor entreprenører for ikke utført arbeid og eventuelle sanksjoner for avvik i forhold til kontrakt, og manglende økonomiske og tek-niske sluttrapporteringer ved anlegg og funk-sjonskontrakter
• manglende etterlevelse av anskaffelsesregel-verket, herunder mangelfull sporbarhet, opp-følging av avtaler og bruk av utgåtte ramme-avtaler
• manglende kvalitetssikring av grunnlagsdata ved overgang til nytt tidsregistreringssystem, og manglende dokumentasjon for overtid og reisetid til avspasering
Samferdselsdepartementet opplyser at Vegdirek-toratet har tatt kontakt med Statens senter for økonomistyring (SSØ) vedrørende oppsett og spesifikasjon av etatens regnskapsavleggelse og kasserapport, og at tiltak nå er iverksatt for å bedre dokumentasjon og sporbarhet.
Departementet bekrefter at Statens vegvesen har uavklarte differanser på ca. 11 mill. kroner i regnskapet og beklager at differansene på vel 9 mill. kroner som ble anmerket etter regnskapsav-slutningen for 2004, ikke ble utpostert i
regnska-1) Dokument nr. 1 (2005–2006).
pet for 2005. Det bekreftes at Statens vegvesen, uten fullmakt, opprettet to bankkonti for handel med elektrisk kraft.
Departementet opplyser at Vegdirektoratet ser det som svært uheldig at det har tatt så lang tid å avklare overføringen av eiendommer til Mesta AS. Statens vegvesen tar sikte på at prosessen skal være avsluttet i løpet av 2006, og at gjenvæ-rende eiendommer vil være registrert i eget register i løpet av første halvår 2007.
Samferdselsdepartementet opplyser at det ikke er akseptabelt at originaldokumenter ikke er arki-vert på tilfredsstillende måte, og at dette vil bli fulgt opp av Statens vegvesen ved Vegdirekto-ratet. Videre vil Statens vegvesen innføre et nytt porteføljestyringssystem som vil bidra til å sikre en sterkere kobling mellom stortingsvedtak og prosjektgjennomføringen. Det nye systemet for-ventes implementert i løpet av 2007.
Statens vegvesen hadde i mai 2005 til hensikt å innføre et felles trekksystem overfor entreprenø-rer for ikke utført arbeid i henhold til kontrakt.
Etter entydig negativ tilbakemelding fra bransjen valgte Statens vegvesen å utrede muligheten for et omforent sanksjonssystem i samarbeid med bransjen. Det innrømmes at utarbeidelsen av økonomiske og tekniske sluttrapporter ikke er til-fredsstillende, men at det nå er utarbeidet revi-dert mal for sluttrapportering for funksjonskon-trakter som vil bli tatt i bruk etter kommende årsskifte. Når det gjelder investeringsprosjekter og funksjonskontrakter, har Vegdirektoratet inn-skjerpet kravet til sluttrapportering overfor regio-nene.
Samferdselsdepartementet mener det var uheldig at anskaffelser knyttet til forsknings- og utvik-lingstjenester i 2005 ikke ble gjennomført som nye konkurranser i tråd med regelverket for offentlig anskaffelser, men som avrop på utgått rammeavtale. Statens vegvesen arbeider med nye rutiner om sporbarhet ved inngåelse og regn-skapsføring av avtaler.
Departementet opplyser at det var stilt krav til alle driftsenheter om kontroll av grunnlagsdata ved overføringen til nytt tidsregistreringssystem.
Det er også innført rutiner som skal sikre til-strekkelig informasjon om overtid og reisetid før godtgjøring utbetales.
2.2 Jernbaneverket
Jernbaneverket har fått avsluttende revisjonsbrev
med merknader, som blant annet er knyttet til
• mangler ved internkontrollen, herunder mang-elfulle avstemminger, manglende oppfølging av kundefordringer og leverandørgjeld, mang-lende skriftlige rutiner og fradragsføring av merverdiavgift for utgifter til Jernbaneskolen og Jernbanemuseet
• forsinket framdrift av prosjektene Tog-kom-munikasjonssystemet GSM-R fase 2 og Fjernstyring av Nordlandsbanen, mangler ved sikkerhet og driftsstabilitet
• tekniske problemer innen informasjonstekno-logi, som blant annet har medført at regn-skapssystemet Agresso har hatt begrenset til-gjengelighet
Samferdselsdepartementet opplyser at de ikke er tilfredse med Jernbaneverkets internkontroll og vil følge opp forholdene i etatsmøtene med Jern-baneverket.
Departementet deler Jernbaneverkets bekymring for framdriften av GSM-R-prosjektet, men leg-ger til grunn at Jernbaneverket benytter nødven-dige virkemidler for å sikre framdriften. Ved pro-sjektet Fjernstyring av Nordlandsbanen kan en presset ressurssituasjon innen signalområdet medføre at strekningen Mosjøen–Bodø først kan settes i drift i løpet av 2009, mot forutsatt 2008.
Jernbaneverket rapporterer jevnlig til departe-mentet om framdriften i prosjektene. Departe-mentet vil orientere Stortinget om framdrift og usikkerhet i prosjektene i forbindelse med stats-budsjettet for 2007.
På grunn av gjennomføringen av tre store anskaffelsesprosjekter på området har Jernbane-verket hatt flere tekniske problemer med infor-masjonsteknologien. Opprinnelig var disse pro-sjektene tenkt gjennomført i sekvenser. På grunn av interne budsjettprioriteringer sammenfalt i stor grad prosjektene i tid, og departementet inn-rømmer at etaten burde ha fokusert mer på doku-mentasjon og kvaliteten ved anskaffelsene.
2.3 Luftfartstilsynet
Luftfartstilsynet har fått avsluttende revisjons-brev med merknader, som blant annet er knyttet til
• manglende sporbarhet og brudd på regelver-ket for offentlige anskaffelser
• mangelfulle interne rutiner for kontroll av lønnsavstemminger etter implementering av nytt lønnssystem og mangler ved dokumenta-sjonskrav på reiseregninger
• manglende oppfølging av avvik funnet hos
til-143 Dokument nr. 1 (2006–2007) Samferdselsdepartementet
synsobjektene innenfor Flysikring og Luftfartøy. Det er konstatert en markant økning i forfalte avvik som ikke er fulgt opp tilfredsstillende internt og eksternt i henhold til rutiner for oppfølging
• mangler ved oppfølging av gebyrer utskrevet etter regning og manglende kontrollspor Samferdselsdepartementet ser alvorlig på at Luftfartstilsynet ikke har overholdt lov om offentlige anskaffelser, og at det har vært mang-elfull etterlevelse av rutiner på lønn og reisereg-ninger. Samferdselsdepartementet vil følge nøye opp Luftfartstilsynets forbedringsarbeid på områdene.
Samferdselsdepartementet uttaler at økningen i forfalte tilsynsavvik er bekymringsfull, men viser til Luftfartstilsynets redegjørelse og tiltaks-plan som departementet finner tilfredsstillende.
Departementet var ikke systematisk orientert om denne utviklingen, men dette skal følges nøye opp av departementet i etatsstyringen framover.
Etter departementets vurdering er virksomhetens interne plan- og rapportsystem tilfredsstillende for å dokumentere utfakturerte timer. Departe-mentet ser imidlertid et behov for å vurdere en videreutvikling av rapporteringsrutinene som skal følges opp i etatsstyringen.
3 Selskaper m.m. der Riksrevisjonen har merkna-der til statsrådens forvaltning
3.1 Departementets organisering av eierstyring-en av BaneService AS
BaneService AS har som formål å tilby tjenester og produkter for utvikling, bygging, vedlikehold og drift av jernbaneinfrastruktur. Selskapet skal drive i et åpent marked og med samme krav til forretningsmessig drift som andre aktører.2 Selskapets største kunde er Jernbaneverket.
Stortingsmeldingen om eierskap3framhever at det er viktig at staten skiller sine ulike roller slik at den har nødvendig legitimitet enten den opp-trer som eier, politikkutformer eller tilsynsmyn-dighet. Samferdselsdepartementet er organisert slik at ansvaret for én sektor er lagt til én sek-sjon. Dette innebærer at forvaltningen av eier-skapet for BaneService AS ligger i samme sek-sjon som ivaretar øvrige oppgaver knyttet til jernbanesektoren, blant annet regulering, tilsyn
og etatsstyring av Jernbaneverket. For statlig eide virksomheter som er i en konkurransesituasjon, bidrar et klart organisatorisk skille mellom sta-tens ulike roller til å styrke tilliten til at det ikke forekommer uheldige rolleblandinger.
4 Samferdselsdepartementets oppfølging av tid-ligere rapporterte forhold
4.1 Tilskudd til arbeids- og utdanningsreiser for funksjonshemmede
Kapittel 1301 post 71 Tilskudd til arbeids- og utdanningsreiser for funksjonshemmede,kan overføreshadde en mindreutgift i 2004 på 20,9 mill. kroner som tilsvarte 78 prosent.4I 2005 er mindreutgiften 13,4 mill. kroner tilsvarende 36 prosent av totalbevilgningen på posten. Dette er en forbedring fra foregående år, og saken anses for avsluttet.
4.2 Kjørevegsavgift
Kapittel 4350 post 01 Kjørevegsavgifthadde i 2004 en mindreinntekt på 17,4 mill. kroner som tilsvarte 42 prosent av bevilgning på posten5. I 2005 er mindreinntekten 12,3 mill. kroner som utgjør 28,7 prosent av bevilgningen. Samferd-selsdepartementet oppgir at det har vært vanske-lig å budsjettere posten fordi utviklingen i gods-trafikken har dreid fra vognlast til kombinerte transporter som er fritatt for kjørevegsavgift.
Saken anses for avsluttet.
4.3 Statens vegvesen
Riksrevisjonen hadde vesentlige merknader til regnskapet for Statens vegvesen for 2004, jf.
Dokument nr. 1 (2005–2006). Revisjonen av regnskapet for 2005 viser at det har vært en posi-tiv utvikling når det gjelder manglende rekvire-ring av midler i 2004 fra bompengeselskaper og fylkeskommuner. Ved utgangen av 2004 hadde staten utestående et samlet beløp på over 160 mill. kroner som følge av forskuttering. I 2005 har det skjedd en vesentlig bedring, og dette for-holdet anses for avsluttet.
4.4 Jernbaneverket
Riksrevisjonen hadde vesentlige merknader til regnskapet for Jernbaneverket for 2004, jf.
Dokument nr. 1 (2005–2006). Merknadene omfattet blant annet brudd på anskaffelsesregel-verket ved BaneService, herunder mangler ved dokumentasjon og manglende skatteattester/
HMS-erklæringer. BaneService er i 2005 blitt
4) Jf. Dokument nr. 1 (2005–2006).
5) Jf. Dokument nr. 1 (2005–2006).
2) St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 2 (2004–2005)Om konkurranseutsetting og omdanning av Jernbaneverkets produksjonsvirksomhet, B.innst.
S. nr. 6 (2004–2005).
3) St.meld. nr. 22 (2001–2002) Et mindre og bedre statlig eierskap.
omgjort til aksjeselskap og regnskapene revide-res ikke lenger av Riksrevisjonen. Saken anses for avsluttet.
Riksrevisjonen pekte også på manglende styring og oppfølging av prosjektet Ny BaneDataBank.
Prosjektet ble over to år forsinket, og kostnadene nesten fordoblet. Prosjektet ble fullført i 2005.
Saken anses for avsluttet.
4.5 Praktiseringen av regelverket for offentlige anskaffelser i Posten Norge AS
I Dokument nr. 1 (2005–2006) bemerket Riksrevisjonen at regelverket for offentlige anskaffelser ikke var fulgt ved inngåelsen av to ikt-avtaler mellom Posten Norge AS og dattersel-skapet ErgoGroup AS. Riksrevisjonens kontroll i forbindelse med disse kjøpene anses for avslut-tet.
5 Riksrevisjonens bemerkninger
Riksrevisjonen har registrert at det er et mindre-forbruk til drift og vedlikehold til Gardermo-banen og stiller spørsmål om årsaken var et redu-sert behov, eller om det ikke var kapasitet til å gjennomføre budsjettert vedlikehold.
Riksrevisjonen stiller spørsmål ved at departe-mentet ikke har foretatt nødvendige risikovurde-ringer og kontroller av om restruktureringsmid-lene til Mesta AS er brukt til tiltak som forutsatt.
Riksrevisjonen stiller spørsmål ved at departe-mentet ikke har foretatt nødvendige risikovurde-ringer og kontroller av om restruktureringsmid-lene til Mesta AS er brukt til tiltak som forutsatt.