Kommunenummer og kom-
Besvart 16. oktober 2018 av olje- og energiminister Kjell-Børge Freiberg
Spørsmål:
Hva mener statsråden om å pålegge nettselskapene å til-by utkoblbar tariff, som gjenspeiler den nettnytte en slik tariff kan gi?
Begrunnelse:
Viser til spørsmålet i dokument 15:96 (2017-2018).
Utkoblbar tariff kan både være nyttig for nettselskap og kundene, både de som er aktuelle kunder for utkoblbar
tariff, som skipsfart, men også andre kunder i nettet gjen-nom lavere nettkostnader.
I dag er det en unntaksbestemmelse som åpner for at nettleverandører kan tilby en utkoblbar tariff på strøm avtaler. Men den er avhengig av at nettleverandører øn-sker en slik ordning. Det gir ikke den forutsigbarhet som næringsaktører trenger for å investere i miljøteknologi.
For å også komme andre kunder til gode kan man se for seg at rabatten knyttet til den utkoblbare tariffen, gjens-peiler den nettnyten en slik tariff kan gi.
Alle fergene som nå bygges for batteridrift, men med full biodiesel-reserve og nærskipsfart er gode kandidater for å bruke utkoblbar tariff.
Svar:
Nettselskapene har i dag anledning til å tilby utkoblbar tariff. I noen tilfeller kan det avhjelpe kapasitetssituasjo-nen i nettet å koble ut enkelte typer forbruk, fordi forsyn-ingssikkerheten styrkes og unødvendige nettinvesteringer unngås. Dette er nettmessig relevante forhold som kan gi grunnlag for bruk av utkoblbar tariff.
Hvorvidt utkoblbar tariff har positive effekter for nettet er avhengig av den lokale nettsituasjonen. Dette er det nettselskapene som kjenner best. Det er derfor for-nuftig at det er en viss frihet i utformingen av tariffene.
Nettselskapene har gjennom den økonomiske regulerin-gen insentiver til å redusere kostnadene i nettet og å tilby utkoblbar tariff der det er hensiktsmessig. Etter mitt syn er det derfor ikke er nødvendig å forskriftsfeste en plikt til å tilby utkoblbar tariff som gjenspeiler nettnytten i det en-kelte tilfellet.
SPØRSMÅL NR. 75
Innlevert 8. oktober 2018 av stortingsrepresentant Ruth Grung Besvart 16. oktober 2018 av fiskeriminister Harald T. Nesvik
Spørsmål:
Det nye forskningsfartøyet Kronprins Haakon på 1,4 milliarder, har blitt finansiert over statsbudsjettet under Havforskningsinstituttet. Nå viser det seg at tokttiden er fordelt på kun deler av polarforskningsmiljøet. UiB som er klart størst på polarforsking, samt Nansensenteret og Norce har ikke fått tildelt tokttid.
Hva vil ministeren gjøre for å få på plass en drifts-modell av forskningsfartøy som sikrer at de faglige beste forskningsprosjektene blir prioritert, og at vi blir globalt ledende innen polarforskning?
Svar:
Klima- og miljøministeren har ansvaret for polarforsk-ningen og overvåking i polarområdene og Forsknings- og høyere utdanningsministeren har ansvaret for universite-tene og den overordnede forskningspolitikken. Jeg svarer på spørsmålet med bakgrunn i Nærings- og fiskeridepar-tementets ansvar for utredning og kvalitetssikringspro-sess i forkant av beslutningen om å bygge nytt isgående forskningsfartøy og anskaffelsen av det nye fartøyet.
Stortinget vedtok startbevilgning for nytt isgående forskningsfartøy i statsbudsjettet for 2013. Konseptvalget
som ligger til grunn for prosjektet er basert på at det nye fartøyet skal erstatte forskningsfartøyene “Lance” som eies av Norsk Polarinstitutt og “Jan Mayen” (som senere har skiftet navn til “Helmer Hansen”) som eies av Uni-versitetet i Tromsø. Det var en forutsetning at driftsbev-ilgningene til de fartøyene som fases ut skulle finansiere driften av det nye isgående forskningsfartøyet. Det er med andre ord ikke bevilget egne “friske” midler til drift av det nye fartøyet.
For Norsk Polarinstitutt og Havforskningsinstituttet er “Kronprins Haakon” et viktig redskap for å løse myn-dighetspålagte oppgaver.
Det er inngått en samarbeidsavtale mellom Uni-versitetet i Tromsø, Norsk Polarinstitutt og Havforsk-ningsinstituttet om eierskap og drift av fartøyet. Norsk Polarinstitutt skal forvalte eierskapet til fartøyet, mens Havforskningsinstituttet skal ha driftsansvaret. Forde-lingen av driftsutgifter og bruksandel til fartøyet følger denne nøkkelen: Universitetet i Tromsø 50 pst., Norsk Po-larinstitutt 30 pst. og Havforskningsinstituttet 20 pst. For-delingen av driftskostnader og bruksandel for “Kronprins Haakon” er basert på fordelingen av driftskostnadene til de fartøyene som skulle fases ut. Universitetet i Tromsø har ikke faset ut “Helmer Hansen”, men de skal fortsatt
dekke 50 pst. av driftskostnadene for “Kronprins Haakon”
og disponerer brukstid tilsvarende.
Norsk Polarinstitutt, Havforskningsinstituttet og Uni-versitetet i Tromsø har i henhold til samarbeidsavtalen anledning til å leie ut det isgående forskningsfartøyet til en tredje part innenfor den brukstid de respektive insti-tusjonene disponerer. Det er derfor anledning for andre institusjoner å leie tokttid på “Kronprins Haakon”. Fo-rutsetningen er at det gjøres en avtale med en av institus-jonene som har bruksandel i fartøyet, og at kostnaden ved bruk av fartøyet fullfinansieres.
Ett eksempel på dette er prosjektet “Arven fra Nansen”.
Dette er et stort prosjekt under Norges forskningsråd med øremerket bevilgning på statsbudsjettet. Prosjektet har, i samarbeid med institusjonene som har bruksandeler i “Kronprins Haakon”, planlagt at prosjektet skal beny-tte til sammen ett år tokttid i løpet av en femårsperiode.
I dette prosjektet deltar også institusjoner som ikke har bruksandel i fartøyet.
Universitetet i Bergen inngikk begynnelsen av 2018 en samarbeidsavtale med Norsk Polarinstitutt for å sty-rke det faglige samarbeidet og utnytte infrastruktur opti-malt. Universitetet i Bergen vil gjennom dette samarbei-det blant annet være med på toktet til Antarktis vinteren 2018–2019.
Forskningsfartøy er i likhet med laboratorier, forsk-ningsstasjoner, tungregningskapasitet, satellitter mv. bare verktøy i forskningen. Spørsmålet om de beste forsknings-prosjektene blir prioritert er et spørsmål som må vurderes i forbindelse med den generelle forskningsfinansieringen.
Finansiering av forskningen skjer både gjennom direkte bevilgninger til institusjonene og gjennom Norges forsk-ningsråd – både åpne programmer og temaprogrammer.
Hva som er de beste forskningsprosjektene vil avhenge av hva som er formålet med finansieringen av forskningen.
SPØRSMÅL NR. 76
Innlevert 9. oktober 2018 av stortingsrepresentant Tor André Johnsen Besvart 12. oktober 2018 av samferdselsminister Jon Georg Dale
Spørsmål:
Politisk ledelse i flere fylkeskommuner har over en peri-ode hevdet at praktisk anvendelse av regelverket i gjeldene veinormaler for fylkesveier ikke tilligger fylkeskommu-nen men Statens vegvesen. Fylkeskommufylkeskommu-nen kan derfor eksempelvis ikke selv beslutte å bygge enklere sykkel- og gangveier.
Slik statsråden vurderer dette, er det Fylkeskommu-nen eller Statens vegvesen som har avgjørende myndighet i praktisering av veinormal for fylkesvei?
Begrunnelse:
Det er flere saker der politisk ledelse i fylkeskommun-er hevdfylkeskommun-er at det fylkeskommun-er Statens vegvesen som har myndighet når det gjelder praktisering av veinormal for fylkesvei. I Hordaland gjelder dette Statens vegvesen sin praksis med å etablere busstopp i veibanen. I Hedmark er det en sak der Statens vegvesen nekter etablering av uteservering da dette angivelig vil gå utover fremkommeligheten.
Svar:
Vegnormalane er eit styringsverktøy for å utforma og di-mensjonere offentleg og trafikkanlegg. Statens veg-vesen har myndigheit til å gje fråvik frå vegnormalane for riksvegar.
For fylkeskommunale vegar vil eg vise til at det er fyl-keskommunane sjølv som er øvste myndigheit for å gje fråvik, og som dermed kan velje å fråvike Statens vegvesen sine vegnormaler i enkeltsakar. Kommunane har tils-varande myndigheit for kommunale vegar.
For skilt-, oppmerking- og signalnormalene er Statens vegvesen fråviksmyndigheit.
Statens vegvesen godkjenner bruer på fylkesveg.
Heimelsgrunnlaget er forskrift om standarder, fravik, kontroll, godkjenning m.m. ved prosjektering, bygging og forvaltning av bru, ferjekai og annen bærende konstruks-jon på fylkesveg (bruforskrift for fylkesveg).
Statens vegvesen godkjenner nye tunneler over 500 m og større endringar i eksisterande tunneler på fylkesveg (og i Oslo kommune). Heimelsgrunnlaget er forskrift om minimum krav om tryggleik til visse tunneler på fyl-kesvegnettet og kommunalt vegnett i Oslo (forskrift om tunneltryggleik for fylkesveg m.m.).
I Samband med overføringa av Sams vegadministras-jon til regionane vil departementet foreta ein gjennom-gang av kor stort behovet for statleg regulering av krav til fylkesvegane er. Oppdraget vil gå ut denne hausten, og vil
danne grunnlaget for vidare arbeid. Ytterligare fleksibi-litet for regionane vil naturligvis vurderes som ein del av dette arbeidet.
SPØRSMÅL NR. 77
Innlevert 9. oktober 2018 av stortingsrepresentant Eirik Sivertsen
Besvart 16. oktober 2018 av kommunal- og moderniseringsminister Monica Mæland
Spørsmål:
Jeg har merket med at statsråden i media har varslet en eventuell gjennomgang av saken når det foreligger en re-degjørelse fra fylkesmannen i Hedmark.
Når vil redegjørelsen fra fylkesmannen foreligge, hvordan vil en gjennomgang av saken fra statlige myn-digheter bli organisert, og hvordan vil statsråden holde Stortinget informert?
Begrunnelse:
VG skrev i helgen om tre brødre i Tolga kommune som er fratatt myndighet. Ifølge avisen er det gitt feilaktige
medi-sinske diagnoser med den hensikt å skaffe merinntekter til kommunen.
Svar:
Redegjørelsen fra Fylkesmannen i Hedmark ble mottatt fredag 12. oktober. I samarbeid med justis-, beredskaps- og innvandringsministeren og helseministeren vil jeg følge opp saken gjennom de ordinære forvaltningskana-lene. Dersom den videre oppfølgingen viser at det er be-hov for endringer i lovregler og/eller budsjett, vil saken bli forelagt Stortinget på egnet måte.
SPØRSMÅL NR. 78
Innlevert 9. oktober 2018 av stortingsrepresentant Sverre Myrli Besvart 15. oktober 2018 av arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie
Spørsmål:
Hva mener statsråden om flyttingen av VTA-plasser fra Kanmer i Nes i Akershus, og er det en villet politikk fra regjeringens side at mennesker skal måtte reise lenger for å kunne delta på en VTA-arbeidsplass, samtidig som gode bedrifter straffes for å være nettopp gode?
Svar:
Regjeringen er opptatt av at det skal være tilbud av VTA-plasser til personer som trenger det samt at tilbudet
skal være kvalitativt godt og reiseavstanden ikke skal være urimelig.
Ansvaret for fordelingen av VTA-plasser innen hvert enkelt fylke er delegert til Arbeids- og velferdsetatens fyl-kesledd. Arbeids- og velferdsdirektoratet opplyser at NAV Akershus opplever at det er en skjevfordeling av antall VTA plasser mellom kommunene i fylket. NAV Akershus har planer om å utjevne disse forskjellene over tid. Ingen VTA-deltakere vil bli sagt opp som følge av denne proses-sen som vil skje over lang tid og i tett dialog med kommu-nen og det lokale NAV-kontoret.
I Akershus er det om lag 735 VTA-plasser i dag. Av dis-se disponerer Nes 74 plasdis-ser. NAV Akershus mener det er grunnlag for på lengre sikt å overføre en del plasser fra Nes til andre kommuner i fylket. Det er ikke endelig bestemt hvor mange plasser det er aktuelt å overflytte fra Kanmer.
Arbeids- og velferdsdirektoratet opplyser at det er avtalt et møte mellom NAV Akershus og politisk ledelse i Nes kommune onsdag 17. oktober. Hensikten med møtet
er å informere om saken og se på muligheter til å utvikle tilbudet i kommunen.
Justeringen av antall plasser lokalt vil også være på-virket av utviklingen i antall nye plasser nasjonalt. I stats-budsjettet for 2019 har regjeringen foreslått å styrke VTA med om lag 200 nye plasser. Dette kommer i tillegg til en oppjustering på 400 plasser i 2018.
SPØRSMÅL NR. 79
Innlevert 9. oktober 2018 av stortingsrepresentant Sveinung Stensland Besvart 17. oktober 2018 av samferdselsminister Jon Georg Dale
Spørsmål:
Hva vil samferdselsministeren gjøre for å imøtekomme politiets ønske om bedre sikring av Karmsund bru i Karmøy kommune, tilsvarende tiltakene som nå er under planlegging ved bybroen i Stavanger?
Begrunnelse:
Haugesunds Avis viser til statistikk fra Sør-Vest politidis-trikt over det politiet omtaler som mulige suicidale hen-delser på Karmsund bru i tidsrommet mai 2017 til august 2018. 19 hendelser ble registrert i denne perioden. Politiet uttaler at de fleste personene dette dreier seg om, er unge mennesker rundt 20-årsalderen.
Temaet unge og psykisk helse er viktig, vi må yte hjelp til dem som trenger det. Samtidig er det viktig å forebygge, slik regjeringen bidrar til blant annet gjennom opptrap-pingsplan for barn og unges psykiske helse, satsningen på flere helsesøstre og psykologer i kommunene.
Skolehelsetjenesten er styrket, det innføres pakke-forløp for barn og unge med psykiske lidelser samt det ryddes opp i egenandelsordningene for disse.
En annen form for forebygging er å sikre steder med mange hendelser som nevnt over. Jeg noterer at et slikt arbeid er igangsatt ved bybroen i Stavanger, uavhengig av det er det naturlig å se på Karmsund bru.
Haugesunds Avis og Sør-Vest politidistrikt har valgt å beskrive omfanget av mulige suicidale hendelser ved broen, noe som er nyttig men også gjør sterkt inntrykk.
Problemstillingen er i grenselandet mellom forebygging av selvmord, altså helse, og sikring av et viktig veianlegg.
Jeg legger til grunn at eventuelle tiltak på Karmsund bru vil tilligge samferdselsministerens ansvarsområde.
Karmsund bru er en buebro på Europavei 134 som forbinder øyen Karmøy med fastlandsdelen av Karmøy kommune og Haugesund. Broen som går over Karmsun-det, ble åpnet 22. oktober 1955, og er en buet og klinket stålfagverksbro. Broens lengde er 691 meter, og største spenn er 184 meter. Seilingshøyden er 46 meter, og broen har i alt 37 spenn. Karmsund bru har en ÅDT på rundt 20000 og Karmsundet som er en hovedled langs kysten, har stor skipstrafikk året rundt.
Svar:
Politiet og Statens vegvesen har hatt dialog om Karmsund bru. For å sikre unødig opphald vil eg oppmode om at Statens vegvesen startar på ei vurdering av dette så snart det foreligg eit ynskje om det frå Politiet.
Statens vegvesen har sikra fleire bruer med høge gjerde, mellom anna Tromsøysundbrua i 2005. Evaluerin-gar av sikringstiltaka på Tromsøysundbrua i 2008 og 2011 tyder på at desse har hatt god effekt. Internasjonale studi-ar tyder på at det er liten overgang til andre metodstudi-ar eller stader etter sikring av bruer med fysiske barrierar.
Det er også gjennomført tiltak på fleire andre bruer, mellom anna Tromøybrua, Brevik bru, Bjørndalsbrua og Fredrikstadbrua. I tillegg skal det no gjennomførast tiltak på Stavanger bybru, slik representanten Stensland opplys-er.
SPØRSMÅL NR. 80
Innlevert 9. oktober 2018 av stortingsrepresentant Ingalill Olsen Besvart 15. oktober 2018 av samferdselsminister Jon Georg Dale
Spørsmål:
Hvilke prosjekter har regjeringen gitt tilsagn til innenfor den nye forskutteringsordning for fiskerihavne- og farled-sprosjekter?
Begrunnelse:
Jeg registrerer i enkeltoppslag media at det er foretatt til-delinger, men har ikke et samlet bilde over hvordan ord-ningen blir brukt.
Svar:
Eg er samd i at god nettilgong, og dermed moglegheita til å jobbe eller surfe på reisa er viktig for mange.
Jernbanedirektoratet har i si utgreiing pekt på fleire moglege løysingar for å styrke nettdekninga om bord i toga, med ulike kostnadar. Ansvaret for mobildekning langs jernbana er delt mellom mobiloperatørane (langs sporet i friluft), Bane NOR (tunnelar) og Norske tog (om bord i toget).
Samferdsledepartementet har allereie bedt Norske tog om å starte arbeidet med å oppgradere utstyret som forsterkar mobilsignala om bord i toget til dagens teknol-ogiske standard. Dette vil gi dei reisande ei betre opplev-ing av nettdeknopplev-inga om bord der det er signal langs spo-ret.For oppgradering og utbygging av mobilnettet i jern-bana sine tunnelar, er kostnadane så høge at ytterlegare utgreiing er påkrevd. Den vidare oppfølginga av utgreiin-ga er nå til vurdering i Samferdsledepartementet.
SPØRSMÅL NR. 81
Innlevert 9. oktober 2018 av stortingsrepresentant Tellef Inge Mørland Besvart 18. oktober 2018 av helseminister Bent Høie
Spørsmål:
Hvorfor har ikke statsråden klart å innfri den gylne regel, som han selv innførte, når det gjelder psykisk helse, og kan han innen markeringen av verdensdagen for psykisk helse i 2019 love at den gylne regel da vil være fulgt opp?
Begrunnelse:
10. oktober er verdensdagen for psykisk helse. Ifølge Folkehelseinstituttet registreres det hvert år mellom 500 og 600 selvmord i Norge. De sier samtidig at det er vanlig å anta at det er ti ganger så mange selvmordsforsøk som selvmord. Langt flere sliter med den psykiske helsen, noe som bidrar til redusert livskvalitet for den enkelte. En ny rapport fra Helsedirektoratet viser at veksten i somatik-ken har vært fem ganger så stor som i psykisk helsevern i perioden 2013-2017. Dette er ikke i tråd med «den gylne regel» som statsråden selv har vært med på å innføre.
Dagens Medisin har 16. august gjengitt at
helseminister-en under Arhelseminister-endalsuka selv har kommhelseminister-entert bruddet på den gylne regel med at: «Jeg er ikke bare misfornøyd. Jeg er skikkelig sur.» Det interessante er imidlertid hva slags grep statsråden nå vil foreta for å rette opp i den man-glende satsingen innen psykisk helsevern.
Svar:
Det er riktig som representanten Mørland viser til i sitt spørsmål at det var regjeringen Solberg som fra 2014 gjen-innførte regelen om at veksten i spesialisthelsetjenesten skulle være større for psykisk helsevern og tverrfaglig spe-sialisert rusbehandling (TSB) hver for seg enn for somatik-ken (“den gylne regel”) – målt på regionnivå.
Begrunnelsen for denne regelen, som ble innført av daværende helseminister Ansgar Gabrielsen, var erkjen-nelse av at psykisk helsevern og TSB ikke fikk tilstrekkelig prioritet i spesialisthelsetjenesten. Gjeninnføringen av denne regelen er derfor svært viktig for denne regjeringen
og har også ført til betydelig større oppmerksomhet om psykisk helsevern og TSB.
Innfrielsen av regelen har ikke vært slik jeg har for-ventet meg. Så er det grunn til å si at regelen fra år til år i varierende grad har blitt innfridd blant de regionale helseforetakene, men ingen RHF har over tid vist tilfredss-tillende utvikling. Frem til 2018 er det likevel grunn til å hevde at regelen - i stort - har blitt innfridd for TSB.
Helse- og omsorgsdepartementet har gjennom sty-ringsdialogen fulgt tett opp dette styringskravet overfor RHF. Jeg vil i løpet av høsten vurdere behovet for å videre-utvikle styringskravet og oppfølgingen av dette i 2019 i lys av resultatene for 2018.
I representant Mørland sin begrunnelse for sitt spørsmål berøres også antall selvmord og selvmords-forsøk i Norge. Det at mennesker opplever at livet er så belastende at de velger selvmord som en utvei, er en stor utfordring for vårt samfunn. Denne regjeringen arbeider for at alle mennesker skal få mestre og leve det livet de selv ønsker. Det handler om å legge til rette for et verdig liv, gode oppvekstmiljøer, gode barnehager og skoler uten utestengning og mobbing, inkluderende samfunns- og
ar-beidsliv, gode sosiale nettverk og trygghet for at gode hel-setjenester er lett tilgjengelig.
Psykiske helse er et av regjeringens viktigste satsi-ngsområder. Det har vi slått fast i regjeringsplattformen.
Vi jobber både generelt med psykisk helse og spesifikt selvmordsforebyggende. Det er igangsatt et nytt nasjon-alt arbeid for forebygging av selvmord, etter at den for-rige handlingsplanen utløp i 2017. Videre er det store pågående arbeider for å forbedre befolkningens psykiske helse og behandlingstilbudet. Jeg kan nevne at vi nå hold-er på å utarbeide en opptrappingsplan for barn og unges psykiske helse, en ny folkehelsemelding og ny Nasjonal helse- og sykehusplan der også psykisk helse er et viktig tema. Avslutningsvis vil jeg også nevne at vi nå innfører pakkeforløp for psykisk helsevern og rusbehandling for å få et mer likeverdig tilbud og mer systematisk utredning og behandling. Vi vet at mange pasienter med psykisk lidelser og ruslidelser ønsker å bli mer involvert i eget be-handlingsopplegg. Pakkeforløpene skal sørge for dette.
Det er brukerne som er eksperter på eget liv. Vi må invol-vere dem mer i egen behandling.
SPØRSMÅL NR. 82
Innlevert 9. oktober 2018 av stortingsrepresentant Willfred Nordlund Besvart 17. oktober 2018 av forsvarsminister Frank Bakke-Jensen
Spørsmål:
Kan statsråden gjere greie for kvifor han nyttar andre tal enn Sjef Heimevernet, og kva som er korrekt informasjon?
Begrunnelse:
I skriftleg spørsmål 15:2386 (2017-2018) svarar statsråden med at ingen Heimevernsområder er lagt ned i 2018. I førre utgåve av Heimevernsbladet (årgang 71 – utgåve 2/2018) skriv Sjef Heimevernet at 3 områder er nedlagd i 2018. Samtidig er ikkje tala på nedleggingar i HV-11 det same som statsråden viser til i sitt svar.
Svar:
Eg viser til brev frå Stortingets president av 10. oktober 2018 med spørsmål frå representant til Stortinget Will-fred Nordlund om tal på heimevernsområde som skal leggast ned. Spørsmålet er ei oppfølging av spørsmål 2386
Eg viser til brev frå Stortingets president av 10. oktober 2018 med spørsmål frå representant til Stortinget Will-fred Nordlund om tal på heimevernsområde som skal leggast ned. Spørsmålet er ei oppfølging av spørsmål 2386