november 2020 av kunnskaps- og integreringsminister Guri Melby

Spørsmål:

Under behandlingen av Statsbudsjettet for 2020 ble det presisert fra utdanningskomiteen i merknads form:

“Komiteen viser til forslaget i proposisjonen om at Sjunkhatten folkehøgskole får videreført oppstarttil-skudd i 2020 på samme nivå som i 2019, og vil oppfordre regjeringen til å bidra til realisering av prosjektet.”

Hva har regjeringen konkret gjort for å følge opp denne merknaden som en samlet komite sto bak?

Svar:

Sjunkhatten folkehøgskole er et spennende prosjekt hvor målet er en skole som er tilgjengelig for alle. I

statsbuds-jettet for 2021 har regjeringen derfor foreslått å videreføre oppstartstilskuddet til Sjunkhatten folkehøgskole på 750 000 kroner. Dette er det tredje året prosjektet mottar slike midler.

Initiativtakerne bak Sjunkhatten folkehøgskole har gjort det klart at de er avhengig av statlig investeringsstøtte på 100 mill. kroner for å få bygget skolen. Kunnskapsde-partementet har ingen ordning for investeringstilskudd til nye folkehøgskoler. Det forutsettes at skolene kan skaf-fe lokaler enten gjennom nybygg eller leie av eksisterende bygg. Når skolene er godkjent gis det husleietilskudd som skal bidra til å dekke kapitalutgifter eller leieutgifter.

SPØRSMÅL NR. 449

Innlevert 13. november 2020 av stortingsrepresentant Siv Mossleth Besvart 20. november 2020 av samferdselsminister Knut Arild Hareide

Spørsmål:

Er det, eller har det vært slik, ifølge opplysninger i media i midten av oktober, at deler av den statlige støtten til Hur-tigruten gikk med til å betale TDR Capitals gjeld ifm. aks-jeoppkjøp og nye explorer-skip, og ikke til faktisk drift av Kystruten?

Begrunnelse:

Hurtigruta/kystruta er en viktig det av passasjer- og vare-transport langs kysten mellom Bergen og Kirkenes. Det er viktig å opprettholde kystruta med anløp ved alle 34 havnene også i framtida.

I midten av oktober ble det i media sagt at da major-iteten av aksjene i Hurtigruten ble solgt til britiske TDR Capital (for knapt 3 mrd.), så førte TDR gjelda for aksjek-jøp tilbake til selskapet, noe som ikke er lov for tilsvarende norske selskap. TDR har også bygd 3 nye explorer-skip til anslagsvis 9 mrd. I tillegg bruker de midler på å drifte selve Kystruten, som er den delen som utgjør den tradisjonelle driften langs norskekysten med gods og passasjerer.

Svar:

Hurtigruten har informert Samferdselsdepartementet om følgende: Silk Bidco AS’ oppkjøp av Hurtigruten ASA i januar 2015 ble gjennomført i henhold til norske regler for børsnoterte selskaper. I forbindelse med oppkjøpet ble alt av rentebærende gjeld i Hurtigruten ASA refinan-siert med ny gjeld, noe som er normalt i forbindelse med denne type transaksjoner. Siden TDR Capital ble major-itetseier i Hurtigruten har det ikke blitt betalt ut utbytte fra Hurtigruten til eierne. All inntjening har ifølge Hur-tigruten blitt reinvestert i selskapet, blant annet til op-pussingen av skipene som går i kystruten.

Hurtigruten rapporterer årlig alle inntekter og ko-stnader knyttet til driften av kystruten i henhold til et regnskapsmessig skille mellom kystrutevirksomheten og annen virksomhet i konsernet. For det første skilles forret-ningsområdet kystruten fra forretforret-ningsområdet Explorer, og for det andre er det et skille mellom det statlige kjøpet og den øvrige virksomheten innenfor forretningsområdet

kystruten. Dette regnskapsmessige skillet er gjenstand for årlig revisjon av ekstern revisor.

I henhold til årsrapporten til kystruten for 2019 ko-ster den direkte driften av de 11 kystruteskipene årlig over

1,86 milliarder kroner (kapasitetskostnader før passas-jerkostnader) slik at statens kjøp av tjenester ikke alene er nok til å finansiere driften av skipene som blir brukt i kystruten.

SPØRSMÅL NR. 450

Innlevert 13. november 2020 av stortingsrepresentant Anette Trettebergstuen Besvart 24. november 2020 av kultur- og likestillingsminister Abid Q. Raja

Spørsmål:

Mener statsråden at store kulturscener i Oslo skal kjøre forestilling uten publikum under dagens situasjon, må de trekke sin søknad om stimulering og sende inn ny søknad om kompensasjon for avlyste arrangement, og kan de nå sende folk hjem og avvente behandling av stimuler-ingssøknad i Kulturrådet?

Begrunnelse:

Flere aktører i kultursektoren, både private og offentlige, har gjort nøyaktig det regjeringen har bedt dem om. Etter oppfordring fra kulturministeren om å starte opp igjen aktiviteten, kalte de allerede i august tilbake folk på jobb og store aktører gjennomførte forestillinger med to- og tresifrede antall mennesker i ulike stabsfunksjoner foran og bak scenen.

Flere aktører har også planlagt nye forestillinger i det tidsrommet vi er inne i, og avventer nå behandling av søknader om stimuleringsmidler for å kunne gjennom-føre forestillingene innenfor gitte smittevernsbegrens-ninger.

Mandag denne uka kom det nye retningslinjer fra Oslo kommune, der det igjen ble forbud mot å gjennom-føre arrangementer innendørs, men med et unntak for

“kamper, konkurranser, forestillinger og tilsvarende ar-rangementer der profesjonelle aktører deltar som gjen-nomføres uten publikum“.

I følge forskrift for stimuleringsordningen gis stimul-eringsmidler kun til arrangementer som finner sted eller som er avlyst på grunn av myndighetenes restriksjoner.

Det er usikkerhet om kansellering av forestillinger i Oslo kvalifiserer til kompensasjon for avlyste arrangement så lenge Oslo kommune tillater å sette opp forestillinger uten publikum. Likevel er det underlig om regjeringens løsning er å tvinge kulturarrangører til å gjennomføre ar-rangement uten publikum.

I tillegg er det stor forvirring rundt hva som faktisk skjer når kulturarrangører har søkt om stimulering-smidler, men der arrangementet deretter må kanselleres.

Betyr dette at arrangør må trekke stimuleringssøknaden og erstatte denne med en søknad om kompensasjon for avlyste arrangement, eller vil dette håndteres i søknads-behandlingen hos Kulturrådet. Ber derfor om en forklar-ing på hvordan kulturarrangører unngår å bli kasteballer i systemet.

Svar:

Stimuleringsordningen for kultursektoren ble opprettet tidligere i høst fordi jeg ønsket å stimulere til aktivitet i kulturlivet etter mange måneder med sterkt redusert ak-tivitetsnivå som følge av covid-19-pandemien. Gjennom stimuleringsordningen kan arrangører og underlever-andører få tilskudd for å gjennomføre arrangementer in-nenfor gjeldende smittevernbegrensninger. Norsk kultur-råd forvalter ordningen.

Oppblomstringen av smitten og regjeringens påføl-gende innstramninger i smitteverntiltakene i begynnels-en av november har blitt fulgt opp av begynnels-enda strbegynnels-engere lokale tiltak, bl.a. i Oslo og Bergen. Dette har ført til ulike retning-slinjer på nasjonalt og lokalt nivå om hvilket handlings-rom som gjelder for gjennomføring av arrangementer. I Oslo er det nå tilnærmet lockdown for kulturlivet, men kommunen åpner bl.a. for at forestillinger med profes-jonelle aktører kan gjennomføres uten publikum. Dette har ført til at enkelte kulturaktører i Oslo har blitt usikre på om de må gjennomføre forestillinger for tomme saler for å tilfredsstille kravene for stimuleringsmidler de al-lerede har mottatt fra staten.

For få kunne få tilskudd fra stimuleringsordningen må tilskuddsmottakere tilfredsstille en rekke kriterier som er beskrevet i forskriften for ordningen. Ett av kriteriene er at arrangementet det søkes om støtte til å gjennomføre, er åpent for allmennheten, jf. forskriftens § 4. Dette

kriter-iet vil ikke være tilfredsstilt dersom et arrangement fram-føres på en scene uten publikum tilstede.

Søkere som har fått tilskudd fra stimuleringsordnin-gen, men som likevel ikke kan gjennomføre arrangemen-tene på grunn av restriksjoner fra offentlige myndigheter, trenger ikke betale tilbake tilskudd som brukes til å dekke uunngåelige økonomiske forpliktelser i forbindelse med det avlyste arrangementet. Dette kommer klart og tyde-lig fram av retningslinjene for ordningen, som kan leses på Kulturrådets nettsider. Hva som faller inn under uun-ngåelige økonomiske forpliktelser avhenger av den en-kelte kontrakt.

Øvrige søkere som må avlyse arrangementer på grunn av restriksjoner fra offentlige myndigheter, kan søke om støtte fra kompensasjonsordningen, under forutsetning av at arrangementet var planlagt før 5. november.