SPØRSMÅL NR. 364
Innlevert 6. november 2020 av stortingsrepresentant Marit Knutsdatter Strand
SPØRSMÅL NR. 365
Innlevert 6. november 2020 av stortingsrepresentant Marit Knutsdatter Strand Besvart 11. november 2020 av justis- og beredskapsminister Monica Mæland
Spørsmål:
Viser til leserbrev fra Høyre i Gudbrandsdølen Dagningen 6. november og Avisa Valdres 4. november.
Stemmer det at ingen domstoler blir lagt ned som selvstendige domstoler, kan statsråden garantere at rettsstedene vil være intakt og bli rustet opp for å kunne være fungerende arbeidsplass og rettslokaler i lang tid framover, eller vil kommunene etter Domstolloven § 25 risikere å måtte ta kostnaden med å ivareta og stille med egna rettslokaler ved behov lokalt?
Begrunnelse:
Domstolloven § 25, andre ledd: “Dersom ikke staten still-er rettslokale til rådighet, skal vedkommende kommune eller kommuner skaffe rettslokale og nødvendige andre rom på rettssted som nevnt i første ledd, og dessuten sørge for oppvarming, lys, renhold og utstyr i rommene. Utgif-tene til dette dekkes i alle tilfelle av vedkommende kom-mune eller komkom-muner.”
Svar:
Det stemmer at ingen av stedene der domstolene i dag er lokalisert vil bli lagt ned. Forslaget i Prop. 11 L (2020-2021) innebærer at alle dagens rettssteder, både store og små, vil bli organisert i større enheter (rettskretser) og at alle rettsstedene innenfor de nye rettskretsene er likes-tilte. Det altså ikke slik at noen nedlegges og andre består – alle består i nye organisasjoner. Regjeringen foreslår å
innføre en hovedregel om lokal behandling av sakene.
Det vil sikre aktivitet ved samtlige rettssteder, og samtidig bevare kompetansearbeidsplasser i distriktene. Regjerin-gen forutsetter at alle daRegjerin-gens bemannede rettssteder skal ha både dommere og saksbehandlere. Det er altså lagt til grunn et strengere krav til bemanning i Prop. 11 L (2020-2021) enn det som ble foreslått i høringsbrevet. Viktigere er det imidlertid at de nye rettskretsene legger til rette for at flere saker kan behandles på mindre rettssteder, som i dag ofte har ledig kapasitet. Det er tilstrekkelig saksinn-gang som først og fremst gjør at rettsstedene vil være vel-fungerende og attraktive arbeidsplasser.
Regjeringen foreslår å opprettholde en desentralisert domstolstruktur. En konsekvens av dette er at uhensikts-messige rettslokaler må rustes opp i tiden fremover. I den sammenheng viser jeg til regjeringens budsjettforslag for 2021, hvor regjeringen foreslår å utvide prosjektet Digitale domstoler til alle dagens domstoler, noe som innebærer at alle dagens rettssteder vil omfattes av prosjektet. Digital-iseringssatsingen må ses i sammenheng med regjeringens forslag til ny struktur og forslaget til bemanningsøkning, som er en helhetlig satsing på domstolene.
Forslaget om å utvide rettskretsene vil ikke føre til nye kostnader for kommunene, eller økt bruk av kommunale lokaler sammenlignet med dagens rettskretsinndeling.
Det er en lang og entydig tradisjon for at det er staten som finansierer rettsstedene. Hjemmelen i domstolloven § 25 annet ledd benyttes i svært liten grad for de alminnelige domstolene. Regjeringens forslag til ny domstolstruktur endrer ikke dette.
SPØRSMÅL NR. 366
Innlevert 6. november 2020 av stortingsrepresentant Mona Fagerås
Besvart 12. november 2020 av kunnskaps- og integreringsminister Guri Melby
Spørsmål:
Smittevernstiltak, karantene og stadig flere lokale ned-stengninger av skoler har ført til at fraværstallene på videregåendeskoler er skyhøyt. Men skal retten om lik
utdanning være reel bør det innføres gode nasjonale ret-ningslinjer til for sikre kvalitativ god undervisning.
Hva har ministeren konkret gjort for å sørge for at elevene får god oppfølgning og undervisning mens de er i
karantene eller må holde seg hjemme pga. symptomer og vil nasjonale retningslinjer bli vurdert og innført?
Begrunnelse:
En ser ei utvikling der skolefraværet er svært høyt på vi-deregående skoler i Oslo. Fraværstallene for 18.000 elever ved 22 videregående skoler i Oslo som VG har fått innsyn i, viser en kraftig vekst i antall timer elever var borte fra klasserommet de første seks ukene etter skolestart i høst.
Dette er som forventet når elevene skal forholde seg til strenge smittevernstiltak og bl.a. ikke gå på skolen når de er «snufsete», men skal retten om lik utdanning være reel og det ikke skal være forskjeller på hvilket tilbud en får fra skole til skole, fylkeskommune til fylkeskommune må det etter SVs mening innføres gode nasjonale retningslinjer til for sikre lik rett til utdanning for alle og kvalitativ god undervisning til alle på tross av situasjonen landet er i un-der pandemien.
Svar:
Jeg viser til at hovedregelen er at skolene skal følge op-plæringsloven som normalt. For å avhjelpe konsekven-sene av covid-19 er det vedtatt midlertidige regler. I de midlertidige reglene er det blant annet slått fast at skolee-ier så langt som mulig skal sørge for at barn, unge og vok-sne får grunnskoleopplæring og videregående opplæring selv om skolene er stengt eller driver med begrensninger med hjemmel i smittevernloven. Videre er det fastsatt at elever som ikke kan få opplæring på skolen, skal få op-plæring hjemme og at skoleeiere skal sørge for at elevene samlet sett får den opplæringen de skal ha. Dessuten er det regler om at blant annet elever med særlige behov skal få tilbud om opplæring på skolen dersom behovene ikke kan ivaretas dersom eleven får opplæringen hjemme.
Med utgangspunkt i opplæringsloven og midlertidi-ge regler har Utdanningsdirektoratet utarbeidet veiled-ninger til skolene om hvordan de skal sikre at elever som ikke kan møte på skolen likevel får en forsvarlig op-plæring.
Dersom elevene ikke kan få opplæringen på skolen, har skolen plikt til å tilby opplæring på en annen måte slik at man sikrer at elevene i størst mulig grad får deltatt i op-plæringen. Skolen må planlegge for denne situasjonen og sikre at elevene raskt får et opplæringstilbud. Elevene har plikt til å delta i opplæringen uansett om den foregår på skolen eller om eleven får opplæringen hjemme.
Elever som får opplæring hjemme, skal som utgang-spunkt anses for å være til stede i opplæringen. Det skal derfor ikke føres fravær. Det er gitt midlertidig unntak fra regelverket om fravær. Nasjonale retningslinjer om fraværsføring og fraværsgrensen finnes på Utdanningsdi-rektoratets nettside sammen med annen informasjon om koronatiltak i skolen.
Det vil være ulike grunner til at eleven ikke kan møte på skolen. Dette avgjør om eleven har krav på opplæring hjemme og hvor raskt skolen må komme i gang med op-plæringen. Skolen har plikt til å gi opplæring hjemme hvis elever har:
• milde symptomer og sykdomsfølelse
• langvarig fravær på grunn av karantene eller isolasjon
• nær familie som er i risikogruppe eller selv er i en risiko-gruppe
Ved karantene og isolasjon må elevene ofte holde seg hjemme i 10 dager og noen ganger mer. Slikt fravær ans-es som langvarig, og eleven skal dermed ha opplæring hjemme. Når det er klart at fraværet blir langvarig, bør skolene komme i gang med opplæringen så raskt som mulig.
Dersom eleven må være hjemme under en uke på grunn av sykdom eller milde symptomer, har skolen i ut-gangspunktet ikke plikt til å gi opplæring hjemme. Hvis eleven må være hjemme en uke eller mer eller gjentatte ganger, vil fraværet regnes som langvarig, og elevene skal få opplæring hjemme.
Skolen må særlig være oppmerksom på elever med særlige behov og elever som har flere kortere fraværsperi-oder. Skolen må sikre tilstrekkelig kontinuitet i opplærin-gen gjennom skoleåret slik at elevene samlet sett får en forsvarlig opplæring.
Jeg har stor forståelse for at skolene og lærerne står i en krevende situasjon med mye fravær både blant lærere og elever. Dette fører til at mange elever må få noe av opplæringen hjemme. Utdanningsdirektoratet har på sine nettsider samlet noen råd til hvordan lærerne og skolene kan gjennomføre opplæringen hjemme. Det er også utviklet råd til hvordan læreren kan sikre tilstrek-kelig vurderingsgrunnlag på ungdomstrinnet og i vide-regående opplæring. Disse rådene gir et godt grunnlag for skolens gjennomføring av opplæringen hjemme ut fra ulike lokale forutsetninger. Jeg vurderer kontinuerlig om det er behov for ytterligere veiledning og sterkere nasjon-ale føringer.
SPØRSMÅL NR. 367
Innlevert 6. november 2020 av stortingsrepresentant Willfred Nordlund