Statlig tjenesteproduksjon og myndighetsutøvelse finansieres normalt ved
Besvart 16. november 2017 av innvandrings- og integreringsminister Sylvi Listhaug
Spørsmål:
«Hvilke tiltak er til nå iverksatt for å forhindre at barn blir sendt til hjemlandet mot sin vilje, og hva vil statsråden gjøre for at foreldre med innvandrerbakgrunn blir bedre integrert slik at de på en god måte klarer å harmonisere egen kultur og tradisjoner med norske regler, normer, og verdier?»
Begrunnelse:
Den 08. nov. avslører NRK at norske barn og unge med so-malisk bakgrunn blir sendt til såkalte koranskoler til for-eldrenes hjemland. Vitnesbyrd fra noen av oppholdene gir innblikk i en grusom tilværelse for flere av barna. Dess-verre er ikke dette et nytt fenomen. Vi er kjent med at en del foreldre med innvandrerbakgrunn sender sine barn til hjemlandet når de opplever at barna blir ”for norske”.
Svar:
Vi vet at unge med innvandrerbakgrunn blir sendt til ut-landet mot sin vilje, og vi er kjent med alvorlige forhold noen av disse utsettes for under slike opphold. Dette er uakseptabelt og noe jeg tar svært alvorlig.
Utenrikstje-nesten har svært begrensede muligheter til å gi bistand til ungdommene som befinner seg utenfor norsk jurisdik-sjon. Det er derfor svært viktig at foreldre tar ansvar for at praksis og holdninger endres. Jeg mener vi må se på hvor-dan vi i felleskap kan styrke arbeidet her hjemme for å for-hindre at unge blir sendt ut. Jeg vil fremover vurdere tiltak for å forebygge og så langt det er mulig forhindre at barn utsettes for denne type tvangsopphold. 9. november 2017 kalte jeg derfor inn til et politisk møte med syv av mine statsrådskollegaer for å drøfte hva vi kan iverksette av til-tak for å hindre at dette skjer med flere. Vi vurderer flere tiltak og har avtalt at vi følger opp med nytt møte innen to uker. Hensikten er å styrke innsatsen med grep ut over de forslagene som alt ligger i Handlingsplan mot negativ sosial kontroll, tvangsekteskap og kjønnslemlestelse som ble lansert 8. mars 2017. Jeg vil understreke at det jobbes med denne problemstillingen i førstelinjetjenesten som ledd i det mangeårige arbeidet med handlingsplaner.
Flere av tiltakene i handlingsplanen for 2017-2020 er godt i gang, men i tillegg ser vi nå på andre relevante grep som kan være aktuelle, blant annet endringer i passloven og andre lover. Vi skal foreta en gjennomgang av noen av disse sakene for å se hvor det har sviktet og styrke infor-masjonen til ungdom og foreldre.
SPØRSMÅL NR. 216
Innlevert 9. november 2017 av stortingsrepresentant Terje Aasland Besvart 17. november 2017 av fiskeriminister Per Sandberg
Spørsmål:
«Fiskeriministerens vedtak om å sette deltakerlovens ak-tivitetskrav til side i Gunnar Klo-saken gjør det nødvendig
å få frem en avklaring fra statsråden om hvordan han vil forvalte deltakerloven fremover.
Kan statsråden garantere at dette er et særlig engangs-tilfelle, eller er dette en endring av statsrådens tilnærming til deltakerloven?»
Svar:
Jeg fattet 6. oktober i år et vedtak som gikk ut på å gi fis-keindustribedriften Gunnar Klo AS unntak fra hovedre-gelen i deltakerloven om at bare aktive fiskere kan være majoritetseiere i fiskefartøy (aktivitetskravet). Unntaket gjaldt ett bestemt fiskefartøy som bedriften tidligere var minoritetseier i. I kjølvannet av vedtaket har enkelte stilt spørsmål ved om deltakerloven og prinsippet om en fis-kereid flåte ikke lenger står ved lag.
Jeg kan forsikre om at det er ingen grunn til slik be-kymring. Det skal ikke være noen tvil om at deltakerloven ligger fast, og at vi fortsatt skal ha en fiskereid flåte.
Men vi må samtidig ikke glemme at da Stortinget fast-satte deltakerloven, ga lovgiver en åpning for at det kan gjøres unntak fra aktivitetskravet. Det følger av lovens § 6 tredje ledd første punktum at departementet i særlige til-felle, når næringsmessige og regionale hensyn tilsier det, ved enkeltvedtak kan gjøre unntak fra kravet om at aktive fiskere skal eie mer enn 50 % av fiskefartøy.
Jeg vil understreke at praksis rundt unntak fra aktivi-tetskravet har vært streng, og vil fortsette å være det. Men unntak fra aktivitetskravet har vært gitt fra tid til annen, også under tidligere regjeringer, blant annet i 2013 under Stoltenberg II-regjeringen i forbindelse med en utlysning av tre reketråltillatelser. Dessuten har vi hatt unntak fra aktivitetskravet for leveringspliktige torsketrålere i svært lang tid.
Vedtaket i Gunnar Klo AS-saken betyr uansett ikke at det vil bli lettere for utlendinger å kjøpe seg inn i fiske-fartøy. Utenlandske statsborgere kan fortsatt ikke eie mer enn 40 prosent i slike fartøy, verken direkte eller indirekte.
Dette gjelder uavhengig av om det er fiskeindustribedrift eller aktiv fisker som er direkte eier av fartøyet.
Når Gunnar Klo AS fikk unntak fra aktivitetskravet for ett bestemt fartøy, var det fordi jeg etter en konkret vur-dering fant at selskapet faktisk fyller de strenge vilkårene for unntak som lovgiver har fastsatt i deltakerloven. Jeg la i den forbindelse avgjørende vekt på at Gunnar Klo AS er en fiskeindustribedrift med aktivitet over lang tid. Jeg la videre stor vekt på at bedriften over tid indirekte har hatt et betydelig minoritetseierskap i det aktuelle fartøyet, og at råstofftilførselen fra fartøyet har vært svært viktig for selskapets landbaserte fiskerivirksomhet. Det ligger an til at fartøyets leveranser også vil være viktige for bedriften i tiden framover. Jeg synes også det er viktig å få fram at dis-pensasjonsvedtaket sikrer at råstoffet fra det aktuelle far-tøyet landes lokalt. Hvis det aktuelle farfar-tøyet hadde blitt kjøpt av andre aktører, er det fare for at det ville ha landet råstoffet andre steder.
Det er videre slik at flere av de lokale industrikonkur-rentene til Gunnar Klo AS er fiskereide. I konkurransen om råstoffet stiller de fiskereide bedriftene naturligvis sterkere enn Gunnar Klo AS.
Vedtaket ligger således godt innenfor rammene for unntak fra aktivitetskravet, som lovgiver har fastsatt i del-takerloven.
Jeg kommer til å fortsette med å legge deltakerlovens strenge krav til grunn i slike saker. Dette innebærer at den restriktive praksisen for unntak fra aktivitetskravet vil bli videreført, men også at det må foretas en konkret vurde-ring av den enkelte sak slik loven krever. Jeg kan i den for-bindelse nevne at jeg senest i inneværende uke har avslått en annen søknad om unntak fra deltakerlovens aktivitets-krav.
Ut over dette blir det ikke riktig av meg å spekulere i utfallet av eventuelle framtidige søknader.
SPØRSMÅL NR. 217
Innlevert 9. november 2017 av stortingsrepresentant Øystein Langholm Hansen Besvart 15. november 2017 av kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner
Spørsmål:
«Endringene i det fylkeskommunale inntektssystemet gjør at det i blant annet Rogaland diskuteres om hurtig-båttilbudet i Ryfylke vil bli mye dårligere.
Hvis konsekvensene blir at innbyggerne får et dårlige-re transporttilbud, vil statsråden vurdedårlige-re endringer i inn-tektssystemet eller andre tiltak for å hindre dette?»
Svar:
Midlene som fordeles gjennom inntektssystemet er fyl-keskommunenes frie inntekter, som de disponerer fritt uten andre bindinger fra staten enn gjeldende lover og re-gler. Det er fylkeskommunen, og ikke staten, som har best forutsetninger til å vurdere hvordan midlene skal brukes lokalt. Fylkeskommunene har derfor full mulighet til å prioritere mellom sektorer, herunder beslutte hvor mye som skal brukes på hurtigbåttilbudet i Ryfylke.
Gjennom utgiftsutjevningen i inntektssystemet skal fylkeskommunene i prinsippet få full kompensasjon for ufrivillige kostnadsforskjeller. Det er derfor viktig at inn-tektssystemet revideres med jevne mellomrom, slik at endringer i utgiftsbehovet reflekteres i utgiftsutjevningen.
Inntektssystemet for fylkeskommunene var nesten ufor-andret fra midten av 1990-tallet til 2015. Det skjedde store endringer i befolkningssammensetning, bosettingsmøn-ster og infrastruktur i denne perioden som ikke ble fanget opp i inntektssystemet. Dermed oppstod det skjevheter og urettferdigheter, og vi innførte derfor et nytt inntekts-system fra 2015. Rogaland var en av fylkeskommunene som kom betydelig bedre ut i det nye systemet.
Det ble allerede i budsjettmaterialet for 2015 varslet at departementet ville arbeide videre med kostnadsnøk-kelen for båt og ferje. I kommuneproposisjonen for 2018 foreslo Regjeringen en ny kostnadsnøkkel for denne sek-toren, som flertallet på Stortinget sluttet seg til (jf. Innst.
422 S (2016–2017)). Jeg mener den nye kostnadsnøkkelen er en klar forbedring fra dagens nøkkel. I dagens nøkkel blir det ikke skilt mellom ferjesamband som er dyre og billige i drift, og kriteriet for hurtigbåter er i praksis en re-fusjonsordning, noe som bryter med kravet om at kriteri-ene skal være objektive.
Med den nye båt- og ferjenøkkelen fanger vi opp at kostnadene til ferjesamband varierer med trafikkmeng-de, strekningslengde og farvannstype. Vi tar også hensyn til skoleskyss og passasjerreiser. Den nye nøkkelen legger også til rette for en mer effektiv drift av båtrutene, siden fylkeskommunene får beholde gevinsten hvis de redu-serer kostnadene. Omleggingen er basert på et grundig utredningsarbeid og høringsuttalelser fra blant annet fyl-keskommunene. I likhet med flertallet av høringsinstan-sene og Stortingets flertall mener jeg at dette er et bedre og mer rettferdig system.
Alle endringer i inntektssystemet gir omfordelings-virkninger. Rogaland taper på omleggingen av båtkriteri-et, men tjener på omlegging av fergekriteriet. Omfordelin-gen som følge av den nye båt- og ferjenøkkelen er likevel relativt moderate, og må også ses i sammenheng med at Rogaland fikk en betydelig gevinst ved omleggingen i 2015.
Jeg vil også vise til styrkingen av båt- og ferjesektoren i forslaget til statsbudsjett for 2018. Ferjer og hurtigbåter er en viktig del av infrastrukturen langs kysten, og vi har der-for der-foreslått at 100 mill. kroner av veksten i de frie inntek-tene skal gis en særskilt fordeling til båt- og ferjefylkene i 2018. Vi legger dermed til rette for et godt transporttilbud for folk og næringsliv langs kysten, men det er fylkeskom-munene selv som må vurdere hvordan de vil legge opp rutetilbudet lokalt.
Til slutt vil jeg legge til at vi stadig arbeider for å gjø-re inntektssystemet bedgjø-re og mer gjø-rettferdig. Som varslet i kommuneproposisjonen for 2018, vil vi foreta en helhet-lig gjennomgang av inntektssystemet i forbindelse med regionreformen.
SPØRSMÅL NR. 218
Innlevert 9. november 2017 av stortingsrepresentant Emilie Enger Mehl
Besvart 15. november 2017 av justis- og beredskapsminister Per-Willy Amundsen
Spørsmål:
«Mener statsråden at salg av fjellanlegget kommando-plass Kalkovnen ivaretar dagens og fremtidens behov for tilfluktsrom, hvordan dekkes befolkningens krav på til-fluktsrom i Telemark nå og etter salget, og vurderer han det slik at salget styrker beredskapen?»
Begrunnelse:
Telemarksavisa melder 08. november 2017 at fjellanleg-get ved kommandoplass Kalkovnen i Telemark sivilfor-svarsdistrikt skal legges ut for salg.
I FFI-rapporten «Vurdering av samfunnets behov for beskyttelsestiltak» av 21. desember 2016 går det frem at varsling, evakuering og tilfluktsrom er relevante og nød-vendige tiltak for beskyttelse av sivilbefolkningen under
en væpnet konflikt. Dette er beskyttelse norske innbygge-re har krav på ifølge folkeinnbygge-retten og sivilbeskyttelsesloven av 2010. Tiltakene er mer aktuelle enn på lenge som en del av totalforsvarskonseptet idet Norge igjen står overfor tra-disjonelle sikkerhetsutfordringer.
Samtidig er det kjent at det ikke er plass til mer enn halvparten av befolkningen i tilfluktsrom, flere av de ek-sisterende tilfluktsrommene lider av mangelfullt vedlike-hold, kompetansen om tilfluktsrom er betydelig redusert og det eksisterer i dag ingen beredskapsstyrke som kan ivareta oppgaven med å klargjøre, bemanne og drifte til-fluktsrommene.
Justisministeren uttalte i spørretimen 3. mai 2017 at:
«Tilfluktsrom er permanente beskyttelsesrom som skal verne befolkningen mot skader, primært ved væpnet konflikt.
Et moderne samfunn har behov for sivile beskyttelsestiltak.
Eksisterende tilfluktsrom skal derfor opprettholdes og vedlike-holdes.».
Rapporten fra Forsvarets forskningsinstitutt slår fast at det ikke finnes andre alternativer som kan erstatte de nåværende tiltakene og samtidig gi en tilsvarende grad av beskyttelse. Direktør i Direktoratet for Samfunnssikker-het og beredskap (DSB) kommenterte det slik:
«Vi har vært i fredstid og hatt lite oppmerksomhet på den-ne typen beskyttelsestiltak. Med den endrede sikkerhetssitua-sjonen vi har nå, må vi igjen tenke på de klassiske beskyttelses-tiltakene».
Svar:
Jeg er glad for at Stortingsrepresentanten viser interesse for utfordringene knyttet til beskyttelse av sivilbefolknin-gen i tilfelle væpnet konflikt. Dette er problemstillinger som regjeringen jobber med som del av arbeidet med to-talforsvaret generelt, og sivile beskyttelsestiltak spesielt.
I følge DSB er Kalkovnen kommandoplassanlegg en tidligere kommandoplass for Sivilforsvaret, og således ikke et tilfluktsrom for sivilbefolkningen. Etter DSBs vur-dering har Sivilforsvaret ikke lenger behov for anlegget, og det inngår derfor ikke lenger som en del av Sivilforsvarets beredskap.
Sivilforsvaret har som del av moderniseringen som besluttet ved Stortingets behandling av Stortingsmelding nr. 22 (2007-2008), avhendet et stort antall eiendommer og kommandoplasser for å redusere driftskostnader og frigjøre midler til blant annet materiellinvesteringer.
Ut ifra de opplysninger jeg har mottatt fra DSB i den-ne saken er jeg av den oppfatning at avhending av dette anlegget ikke påvirker beredskapen for sivilbefolkningen negativt. Departementet har for øvrig bedt direktoratet sammenstille mottatte høringssvar etter den gjennomfør-te høringen av DSBs konseptutredning om Sivilforsvaret, der sivile beskyttelsestiltak også er et tema. DSB har frist 1.
desember for å oversende sammenstillingen og direktora-tets vurderinger i så henseende.
SPØRSMÅL NR. 219
Innlevert 9. november 2017 av stortingsrepresentant Marit Knutsdatter Strand Besvart 17. november 2017 av fungerende kunnskapsminister Henrik Asheim
Spørsmål:
«En rekke skoler, blant annet Nord-Gudbrandsdalen vi-deregående skole, benytter video- og fjernundervisning i enkelte fag for å opprettholde utdanningstilbudet, og gi elever i distriktene økte valgmuligheter enn elevgrunnla-get ved den enkelte skole gir rom for. I et oppslag i NRK 31.10.2017, uttaler departementet at dette kan være i strid med opplæringsloven.
Vil statsråden eventuelt endre opplæringsloven slik at skoler ikke risikerer å måtte redusere utdanningstilbu-det?»
Begrunnelse:
NRK avdekket 31.10.2017 at Nord-Gudbrandsdalen vi-deregående bruker video- og fjernundervisning i enkelte fag for å opprettholde utdanningstilbudet sitt, og at de-partementet var usikker på om dette var lovlig. I enkelte tilfeller kan dette være et viktig supplement når elevmas-sen varierer, og det er store avstander. Samtidig må det ikke gå utover faglig kvalitet, klassemiljø og elevenes ut-bytte av undervisningen. Da må Kunnskapsdepartemen-tet ha oversikt over hvor utstrakt bruk det er, og sikre at forskningen kan underbygge hensiktsmessig bruk av digi-tale læringsmidler. En ny tolkning av opplæringsloven vil kunne svekke utdanningstilbudet ved mange skoler.
Svar:
Det er ikke forbudt å benytte undervisning per videolink eller andre typer fjernundervisning i begrensede deler av opplæringen i fag i VGO. Fjernundervisning skal imidler-tid ikke være den eneste formen for undervisning elevene møter. Det er bare i forbindelse med videregående opplæ-ring særskilt organisert for voksne og opplæopplæ-ring i samisk eller finsk at lovgiver har gitt skoleeier rett til å oppfylle hele elevens rett til opplæring via fjernundervisning.
Begrensningene i adgangen til fjernundervisning skal sikre elevene tett faglig oppfølging, tilpasset opplæring og
dessuten tilstrekkelig sosial tilhørighet til sin gruppe og skole.
Jeg kjenner til at noen videregående skoler tilbyr elevene ulike typer fjernundervisning i enkelte fag. Dette kan være et gode for elevene og skolene. Samtidig vil jeg understreke at denne typen organisering av opplæringen ikke må komme i veien for elevenes øvrige rettigheter etter regelverket. Blant annet står elevenes rett til spesial-undervisning og vurdering fast. Jeg forutsetter at alle elev-enes rettigheter sikres ved de skolene som velger å tilby fjernundervisning i visse fag.
SPØRSMÅL NR. 220
Innlevert 9. november 2017 av stortingsrepresentant Maria-Karine Aasen-Svensrud Besvart 17. november 2017 av forsvarsminister Frank Bakke-Jensen
Spørsmål:
«Kan statsråden bekrefte at det ikke vil bli noen nedbe-manning ved kongelige norske marines musíkkorps i Horten?»
Begrunnelse:
Høsten 2016 ble det i Stortinget vedtatt at Forsvarets mu-sikk skal bestå med dagens struktur. I Forslaget til stats-budsjett foreslås det at en omorganisering i
Forsvarets musikk skal utredes og i iverksettes i 2018.
På bakgrunn av dette skapes det usikkerhet knyttet til stil-linger og aktivitet i Forsvarets musikk, heriblant for Kon-gelige norske marines musikkorps i Horten.
Svar:
Jeg viser til brev fra Stortingets president av 10. november 2017 med spørsmål fra stortings-representant Maria-Ka-rine Aasen-Svendsrud. Spørsmålet omhandler om stats-råden kan bekrefte at det ikke blir noen nedbemanning ved Kongelige norske marines musikkorps i Horten. Be-grunnelse for spørsmålet er informasjon i Prop. 1 S (2017-2018) om utredning når det gjelder organisering av For-svarets musikk.
Følgende tekst i Prop.1 S (2017-2018) er relevant i denne saken:
Under Stortinget si behandling av Innst. 62 S (2016–
2017) til Prop. 151 S (2015–2016) blei det vedtatt å føre vidare korpsstrukturen med fem korps. Det blei også
ved-tatt å ersved-tatte musikkinspektoratet med ei felles sentral leiing. Stortinget bad vidare Kulturdepartementet dekka 40 pst. av dei samla utgiftene knytte til drifta av korpsa i Horten, Bergen, Trondheim og Harstad. Dei innleiande samtalane og utgreiinga med Kulturdepartementet starta hausten 2016 og heldt fram i 2017.
Stortinget ga også Forsvaret i oppdrag å greie ut om delar av drifta av Forsvarets musikk kan finansierast gjen-nom kommunar og fylkeskommunar. Dette arbeidet blei sett i gang i slutten av 2016. (pkt. 3.8.)
Følgende tekst fra Innst. 62 S (2016-2017) er også rele-vant:
Flertallet legger derfor til grunn at dagens struktur med fem korps videreføres, samtidig som musikkinspek-toratet legges ned og prinsippet om samlet og effektivisert sentral ledelse opprettholdes. (pkt. 3.25)
Dette innebærer at det, på oppdrag fra Stortinget, er igangsatt flere prosesser. Den ene er en utredning som omhandler mulig delfinansiering av Forsvarets musikk (FMUS) fra kommuner og fylkeskommuner. Den andre omhandler et budsjettsamarbeid med Kulturdeparte-mentet.
Den tredje er et oppdrag om organisasjonsutvikling.
Forsvarsdepartementet har gitt Forsvaret i oppdrag å nedlegge musikkinspektoratet med tilhørende stillinger innen utgangen av 2017. Forsvaret er bedt om å etable-re en felles sentral ledelse og administrasjon for FMUS i Oslo innen 1. januar 2018. Den nye ledelsen skal etableres
innenfor årsverksrammen for FMUS etter nedleggelse av musikkinspektoratet.
Forsvaret opplyser at de fortsatt er i prosess med å gjennomføre oppdraget. Omorganiseringen vil foregå innenfor rammen av fem musikkorps, slik Stortinget har forutsatt. Samtidig, når musikkinspektoratet skal legges ned, og det skal etableres en felles sentral ledelse for FMUS i Oslo, vil dette kunne påvirke organiseringen og
sam-mensetningen av musikkorpsene, herunder også Konge-lige norske marines musikkorps.
Det er viktig å presisere at den pågående organisa-sjonsutviklingen av FMUS faller innenfor forsvarssjefens myndighetsområde. Forsvaret forsikrer om at de juste-ringer som gjennomføres vil være i tråd med oppdragene Forsvaret har fått av departementet, og en oppfølging av regjeringens og Stortingets føringer.
SPØRSMÅL NR. 221
Innlevert 9. november 2017 av stortingsrepresentant Maria-Karine Aasen-Svensrud Besvart 17. november 2017 av forsvarsminister Frank Bakke-Jensen
Spørsmål:
«Kan forsvarsministeren bekrefte at kommandantska-pet og saluttstasjonen i Horten skal bestå og videreføres i Horten?»
Begrunnelse:
Horten har en sterk tilknytting til Forsvaret gjennom blant annet spesialstyrkene, FFI, FlO-verksted og marine-musikken. TiI tross for vedtak i Stortinget om videreføring av Forsvarets aktivitet i Horten reises det nå, blant annet gjennom media, usikkerhet rundt videreføring av kom-mandantskapet og saluttstasjonen lokalisert i Horten.
Svar:
Jeg viser til brev fra Stortingets president av 10. novem-ber 2017 med spørsmål fra stortings-representant
Ma-ria-Karine Aasen-Svensrud om hvorvidt jeg kan bekrefte at kommandantskapet og saluttstasjonen i Horten skal bestå og videreføres.
I Forsvaret er kultur og tradisjon viktig for militær identitetsbygging. I Prop. 151 S (2015- 2016) Langtids-plan for forsvarssektoren slår regjeringen likevel fast at Forsvarets kultur- og tradisjonsområde må innrettes etter Forsvarets behov, i likhet med annen virksomhet i Forsva-ret. På bakgrunn av dette har Forsvaret utredet fremtidig innretning av Forsvarets kommandantskap og saluttsta-sjoner. I utredningen anbefales det blant annet at kom-mandantskapet og saluttstasjonen på Karljohansvern avvikles.
Utredningen er mottatt og er til vurdering i Forsvars-departementet. Jeg ønsker derfor ikke å signalisere noe nå når det gjelder utfallet av departementets vurderinger i saken.
Utredningen er mottatt og er til vurdering i Forsvars-departementet. Jeg ønsker derfor ikke å signalisere noe nå når det gjelder utfallet av departementets vurderinger i saken.