Norske ubåter og operasjonsmønster

Potensialet av en TEG installasjon hos de norske ubåtene vil reflekteres gjennom hvordan en slik installasjon kan påvirke nåværende operasjonsmønster.

Derfor skal dette delkapittelet gi et kort innblikk i hva Forsvaret sine oppgaver. For å forklare dette tar det for seg: den militær doktrine, relevansen av å ha en ubåtflåte i Norge og dens karakteristikker, samt operasjonsmønster.

2.1.1 Forsvarets oppgaver og fellesoperative doktrine (FFOD).

Forsvaret sin oppgave varierer ut i fra situasjonens tilstand - fred, krise eller væpnet konflikt – og igjen ut i fra hvilke voldsnivå, intensitet og omfang det er i situasjonene som oppstår og som krever forsvarets innsats. I langtidsplanen for Forsvaret beskrives en rekke oppgaver, og særskilt to av disse mener vi er relevante for oppgaven.

Oppgave 1: Utgjøre en krigsforebyggende terskel med basis i NATO-medlemskap. Hensikten er åvavskrekke aktører fra å bruke militærmakt mot Norge.

Oppgave 2: Hevde norsk suverenitet og suverene rettigheter. Dette gjelder i norsk økonomisk sone. (FFOD 2014, 35).

Forsvaret bruker en såkalt fellesoperativ doktrine til å løse sine oppgaver. Formålet med doktrinen er å øke Forsvarets operative effektivitet i alle forsvarsgrener og på alle kommandonivåer. Doktrinen legger vekt på planlegging, gjennomføring og ledelse av

fellesoperasjoner. Doktrinen beskriver også samhandling mellom politikk og sammenhengen mellom militære operasjoner og kommandonivå (FFOD 2014, 4). Sjødimensjonen utgjør operasjonsområdet for maritime styrker og spenner seg fra dypt vann og åpne hav til mer

18 avgrensede områder og kystnære områder, elver og strender. Sjødimensjonen er

tredimensjonalt, den består av under vann, over vann og i luften. Sjødimensjonen karakteriseres av dens betydning som dominerende transportrute med tilstedeværelse av mange sivile aktører, og ressurstilgang. Internasjonalt farvann er å betrakte som allemannseie til store deler av jordkloden, og havbunnen benyttes også til strategisk viktig infrastruktur for energi og kommunikasjon (FFOD 2014, 20).

2.1.2 Relevans og karakteristikk til ubåtvåpenet

Norge er en maritim og arktisk nasjon med globale og maritime interesser. Vårt

velferdsgrunnlag og vår nasjonaløkonomi er stor grad knyttet til de maritime næringene. Som kyststat har Norge særlige rettigheter i og ansvar for store havområder. Opprettholdelse av regler for utøvelse av virksomhet knyttet til havet og havbunnen er viktig for Norge. Det er i nasjonens interesse å opprettholde og bidra til havenes frihet, og tilgang til havet som en transportvei (FDMO 2015, 3). Relevansen til en ubåt er at den kan operere skjult under vann over en lang tidsperiode og binder opp store ressurser hos en motstander for å søke etter dem.

Norge har som andre kyststater innført økonomiske soner på 200 nautiske mil, i henhold til Havrettstraktaten fra 1982, som gir staten suveren rett til å utnytte ressursene i havet og på havbunnen.

I dag råder den norske stat over seks konvensjonelle (ikke atomdrevne) ubåter av Ula-klassen.

En tradisjonell konvensjonell undervannsbåt sin fremdrift foregår med elektromotorer som blir drevet av blybatterier. Ubåten trenger dieselgeneratorer til å lade batteriene. Generatorene suger luft ned via luftrør/snorkelmast. Eksosen går ut under vann, for å unngå at ubåten blir oppdaget fra overflaten.

Undervannsbåter er sårbare på overflaten, og er mer eksponert når snorklemasten er over vann. Fly og helikoptre med radar kan oppdage slike master på lange avstander og utgjør den største trusselen mot en ubåt, selv om mastene er over vannflaten bare en kort stund. En konvensjonell ubåt har imidlertid begrenset tid til manøvrering under vann før den må lade batteriene. Batterienes kapasitet begrenser altså tid og fart under vann, dette fordi batteriene driver hoved elektromotoren om bord, som igjen driver propellen til ubåten (Lødøen FFI, 6).

19 2.1.3 Ubåtoperasjoner:

Undervannsbåtens unike egenskap og styrke er at den kombinerer en meget potent

antioverflatekapasitet med evnen til å operere skjult over lange avstander og i lengre perioder.

Mot en overflatestyrke vil ubåten kunne utnytte fordelen av sensorer som gir vesentlig høyere deteksjonssannsynlighet (sannsynligheten for å oppdage/finne) og lengre deteksjonsavstander enn sin motstander. Dette er egenskaper som gjør at et lands operative, troverdige

ubåtkapasitet – selv i et begrenset volum – gir en betydelig avskrekkende effekt, også overfor stater som i utgangspunktet har en overlegen maritim styrke. Ubåter gir oss på denne måten en reell og troverdig sjønektelseskapasitet¹ i hele vårt maritime interesseområde. De bidrar dermed også substansielt til at vi nasjonalt alene er i stand til å etablere en terskel mot en anvendelse av militærtvang – eller voldsmakt fra havet. Ubåtens kapasiteter kan også utnyttes til effektiv skjult informasjonsinnhenting, og til støtte for gjennomføring av

spesialoperasjoner og representer en unik militærstrategis ressurs - dog primært innrettet for nasjonal krisehåndtering i den del av konfliktskalaen som innbefatter statsaggresjon (FODM 2015, 174). De norske ubåtene av Ula-klassen har jevnlig blitt oppgradert de siste årene, og fremstår i dag fortsatt som potente, konvensjonelle undervannsbåter med god og demonstrert evne til å operere effektivt både til havs og langs kysten i norske og internasjonale farvann.

2.1.4 Mulige fordeler fra en installasjon av en termoelektriske generator.

Forsvaret bør alltid lete etter nye løsninger for å utvikle seg og øke slagkraften. For ubåtene er det to aspekter som en installasjon av en TEG muligens kan forbedre. Det første er kortere eksponeringstid og lengre tid under vann. En ubåt ønsker å minimere eksponeringstiden med master til et minimum. En måte å gjøre dette på er å gjøre snorkletiden (dieselkjøring ved ladning av batterier) så kortvarige og effektive som mulig. Det å kunne holde seg skjult fra fienden i en stridssituasjon vil være helt avgjørende for en ubåt. For det andre vil drivstoff være en faktor. For en undervannsbåt som opererer alene, ofte over lengere perioder, bak fiendens linjer, vil det være vanskelig å skaffe etterforsyninger. Med tanke på drivstoff, vil en operere så kostnadseffektivt som mulig for å kunne øke sin tilstedeværelse i et område. En undervannsbåt ønsker så lang utholdenhet som mulig og det å kunne operere skjult uten å etterfylle drivstoff. Da krig er komplekst, ønsker en også å være uavhengig av andre, hvis eksempelvis et logistikkskip skulle blitt senket av fienden.

1 Sjønektelsekapasitet er å nekte noen tilgang/bruk av et havområde.

20