Noen vurderingstema

Under dette punkt skal jeg forsøke å koble sammen det som kan utledes av den gjennomgåtte rettspraksis og de nye bestemmelsene. På denne måten vil jeg belyse hvordan rettstilstanden skal forstås ved å ta utgangspunkt i visse vurderingstema. Under punkt 7.2 skal jeg gjøre rede for en ny underrettsdom og foreta egne bemerkninger i forhold til rettsutviklingen.

7.1.1 Kontekstuell tolkning

Ytringene må for det første ikke gis et annet meningsinnhold enn hva som med ”rimelig stor sikkerhet” kan utledes av sammenhengene, jfr. Boot Boys. Dette tilsier at kontekstuell

90 Se Communication No. 30/2003 : Norway. 22/08/2005. CERD/C/67/D/30/2003. (Jurisprudence) punkt 12.

91

http://www.coe.int/t/e/human_rights/ecri/1-ecri/2-country-by-country_approach/norway/third%20report%20on%20Norway%20-%20cri04-3.pdf, 13. des. 2007.

tolkning må anvendes med forsiktighet. Det synes mer akseptabelt å tolke ytringene i lys av den samme tekst, enn å tolke dem i lys av andre omstendigheter, jfr. punkt 2.2.2.

På dette området gir derimot forarbeidene indikasjoner på at man ønsker å endre

rettstilstanden. På hvilken måte er derimot uklart. Det fremheves i forarbeidene til den nye diskrimineringsloven at man vil styrke rasediskrimineringsvernet. I tillegg til de endringene som er gjort i straffebestemmelsens ordlyd, ønsker man å utvide området for kontekstuell tolkning.⁹² Indirekte sies det kanskje her at man støtter mindretallet i Boot Boys-dommen og at man i fremtiden bør ha anledning til å vektlegge utenforliggende omstendigheter ved tolkningen av ytringer.

7.1.2 Ytringens grovhet

Kravet til ytringens grovhet er fortsatt at den må være av ”kvalifisert krenkende karakter”.

Spørsmålet blir da hva som menes med kvalifisert krenkende. Gjennomgangen av rettspraksis gir ikke noe klart svar. Det må derimot kunne legges til grunn at kravet er strengt. Det

nærmeste man kommer en oppklaring er kanskje uttalelsene i Boot Boys-dommen hvor det fremheves at ”utsagn som oppfordrer eller gir tilslutning til integritetskrenkelser, vil kunne være av en slik karakter. Et annet moment vil være om utsagnene innebærer en grov nedvurdering av en gruppes menneskeverd. Negative utsagn og meningsytringer av typen

”Norge for nordmenn” vil på den annen side være vernet av ytringsfriheten.”⁹³ Behovet for klarhet på dette området taler for noe mer konkret. På den annen side er det så å si umulig å på forhånd kunne oppstille klare vilkår for å avgjøre om en ytring er rasistisk eller ikke. Ved å ha en vag regel opprettholder domstolen fleksibilitet og muligheten for skjønnsutøvelse, selv om det går ut over forutberegneligheten.

Ved avgjørelsen av ytringens grovhet vil det ha betydning om ytringen er ledd i en organisert kampanje. Hensynet til ytringsfriheten legitimerer ikke en gjentagende og utrettelig

svertekampanje. Man kan med andre ord ikke holde den samme appellen hver uke. Dette belyses av forholdet mellom løpeseddeldommen og Boot Boys-dommen. Det skal mindre til for å tilfredsstille kravet til kvalifisert krenkende dersom en rasediskriminerende ytring gjentas uten noe nærmere bestemt formål.

92 Ot.prp. nr. 33 04-05 s. 189-190

93 Rt. 2002 s. 1618 (s. 1624)

Også her påpeker forarbeidene at man vil modifisere rettstilstanden noe. Kontroll og

konstitusjonskomiteen mener at grensen for hva som anses kvalifisert krenkende kan ”synes noe høy”.⁹⁴ Hva som nærmere ligger i dette er derimot vanskelig å gi et konkret svar på. Det som kan legges til grunn er at man ønsker å begrense ytringsfriheten i større grad enn tidligere når det gjelder rasediskriminerende ytringer. Uttalelsen kommer nok i forbindelse med et ønske om å oppfylle forpliktelsene etter RDK, samtidig som man ønsker å nærme seg den praksis som er nedlagt av EMD.

7.1.3 Ytringens art

Ytringens art vil ha stor betydning. En politisk ytring vil ha anledning til å være mer

krenkende enn en kommersiell ytring. Dette fremgår nå direkte av Grunnlovens § 100 tredje ledd. Spørsmålet kan da stilles ved hva en politisk ytring er. Dette klargjøres i forarbeidene.

”Med politisk ytring mener departementet ytringer om alle offentlige temaer som det forventes at vi som mennesker og samfunnsborgere tar stilling til av politisk,

samfunnsmessig, moralsk og kulturell art.”⁹⁵

Spørsmålet blir da hvordan andre ytringer skal behandles. Som nevnt vil ytringens beskyttelse etter Grl. § 100 er avhengig av dens viktighet i forhold til de prinsipper og hensyn som

ytringsfriheten bygger på. Eksempelvis vil saker som er av allmenn interesse være viktige å beskytte på bakgrunn av demokratihensynet. Videre vil kunstneriske ytringer være viktige å beskytte av hensyn til enkeltindividers selvutfoldelse. Ytringer som faller på siden av ytringsfrihetens hensyn er det liten grunn til å beskytte dersom de har et krenkende rasistisk innhold.

7.1.4 Ytringens form

Ytringens form vil normalt ikke ha betydning. Bakgrunnen for dette er at ytringsfriheten skal verne alle, også dem som mangler evnen til å kommunisere på en akademisk og artikulert måte. Dette fremgår av den overfor nevnte praksis, men kan også utledes direkte av

ytringsfrihetens bakenforliggende hensyn. Vernet om ytringsfriheten ville blitt illusorisk, som det sies i leserbrevdommen, dersom ikke de overdrevne og tilspissede formuleringer gis spillerom.

94 Ot.prp. nr. 33 04-05 s. 190, med henvisninger til Innst. S. nr. 270 (03-04) s. 20 flg.

95 St. meld. nr. 26 – generelle spørsmål.

Dette må på den annen side ikke forveksles med ytringens grovhet. Det er tross alt ordene, ved straffebedømmelsen av ytringer, som står sentralt. Å unnskylde seg med manglende akademisk bakgrunn for å legitimere særlig tilspissede og grove ytringer, bør ikke kunne aksepteres.

7.1.5 Medium

Hvilket medium ytringen fremsettes gjennom kan ha betydning. I de dommene hvor dette vektlegges, er det derimot mindretallet som vil benytte seg av argumentet (mindretallet i leserbrev, løpeseddel og Boot Boys). I forhold til den nye Grl. § 100 fremhever Regjeringen at ytringsfriheten er beskyttet gjennom ethvert medium, men at noen kan ha større uønsket virkning enn andre.⁹⁶ Eksempelvis vil ofte levende bilder være mer støtende enn ord. En annen side av dette er at moderne teknologi gjort det lettere for rasistiske ytringer å få tilgang til det offentlige rom. Da særlig gjennom internett. Dette medfører at ytringer fremsatt

gjennom internett kan være svært krenkende, i første rekke på grunn av det store omfanget.

Det kan derimot fremheves at slike ytringer muligens nøytraliseres på grunn av en viss

”inflasjonsvirkning”. Beskyldningene kan være så mange og overdrevne at de ikke tillegges samme betydning som tidligere. På den annen side kan man si at det er innholdet i ytringene som gir dem den krenkende karakter. Dersom et mangfold av ytringer med krenkende karakter kommer til uttrykk enten i en avis, over internett eller på tv, nøytraliseres ikke det fordomsfulle innholdet ved at det er flere av dem. Tvert imot; dersom kun et utsagn med overdreven absurd karakter kommer til uttrykk, kan det lettere tenkes at det mister sin

kommunikasjonskraft, nettopp fordi utsagnet står alene og representerer en ”gal” manns verk.

7.1.6 Ytringens sannhet

I utgangspunktet er det ikke et straffbarhetsvilkår at utsagnene er uriktige. Dette fremkom i løpeseddeldommen. Derimot vil det kunne være et moment i avveiningen.

7.2 Borgarting lagmannsretts avgjørelse LB-2006-174077 og egne bemerkninger i