I NNHOLD I SPØRREUNDERSØKELSEN

Vi startet med en ekstensiv liste av temaer og faktorer fra litteraturgjennomgang og dybdeintervju. Av hensyn til tidsbegrensningen i undersøkelsen jobbet vi med å redusere og fokusere antallet faktorer. Erfaringene i dybdeintervjuene var viktige i denne prioriteringen.

Spørreundersøkelsen vi endte opp med består av fem hoveddeler. Vi forsøkte å ha en oppbygging av delene basert på hendelsesforløpet for bedriftene. Den første delen av undersøkelsen inneholder enkle, generelle spørsmål om bedriften og deres aktiviteter. Deretter fulgte spørsmål knyttet til interessentteori. I del tre relaterte spørsmålene seg til mer spesifikke motivasjonsfaktorer for å starte med et energiledelsessystem. Deretter kom en del om hvilke utfordringene bedriftene møtte ved implementeringen av systemet. Avslutningsvis, i den siste delen, hadde vi spørsmål mer spesifikt tilknyttet energireduksjoner og framtidsutsikter. Se figur 5.3 for en oversikt over de ulike delene. De følgende delkapitlene gir oversikt over spesielle hensyn og valg gjort i forbindelse med utformingen av de ulike delene av undersøkelsen. For en fullstendig oversikt over hvordan den endelige utgaven av spørreundersøkelsen så ut, se appendiks.

Figur 5.3: De fem ulike elementene i vår spørreundersøkelse

Figur 5.4:Ulike elementer i energiledelsessystemet som var inkludert i spørreundersøkelsen. Elementene er basert på det offisielle

standarddokumentet for ISO50001

1. Generell informasjon

•Generell informasjon om bedriften

•Elementer i energiledelsessytemet

2.

Interessenter

• Hvem kan påvirke, eller blir påvirket av bedriftens drift

3.

Motivasjon

• Motivasjonsfaktorer: omdømme, økonomisk, risiko, operasjonelt, moralsk

4.

Utfordringer

• Generelle utfordringer ved implementering og drift av energiledelsessysetmet

• Utfordringer: økonomisk, informasjon og organisatorisk

5.

Avslutning

• Energireduksjoner og kostnader

• Fremtidsutsikter

Hvem

Hva

Hvordan

5.5.1 Generell informasjon

Etter en innledende velkomstmelding og definisjoner av sentrale begreper, inneholdt den første delen av undersøkelsen enkle spørsmål om bedriften for å ”varme opp” respondentene.

Formålet med denne delen var å kartlegge ulike karakteristikker ved respondentene, som for eksempel om de har mottatt støtte fra Enova, når de startet arbeidet med energiledelse og om de har erfaring med andre standarder for ledelsessystemer.

Av praktiske årsaker, ba vi bedriftene oppgi firmanavn i undersøkelsen. Dette var delvis for å ha kontroll på hvilke bedrifter som hadde svart, og delvis for å eventuelt hente inn offentlig tilgjengelig informasjon om bedriftene. Dette håper vi ville lette byrden til respondenten og redusere omfanget av undersøkelsen. Dette gjør oss likevel mer sårbare for det såkalte ”social desirability bias”. I velkomstmeldingen informerte vi om at den enkelt bedrifts svar på gitte spørsmål ikke ville offentliggjøres, og håpet dette kunne bidra til å redusere effekten. Vi søkte også å bruke et nøytralt språk.

Et energiledelsessystem kan inneholde en rekke forskjellige prosedyrer og handlinger bedriftene kan velge å gjennomføre. Spesielt for bedriftene som ikke er sertifiserte er det ingen krav til hva systemet faktisk skal inneholde. Vi inkluderte derfor en del i undersøkelsen om hvilke tiltak de forskjellige bedriftene hadde innført. Basert på standarddokumentet til ISO50001 lagde vi en liste med 13 ulike tiltak, og respondentene kunne indikere hvilke av disse som var iverksatt hos dem. Dette var for å kartlegge hvor omfattende de ulike energiledelsessystemene var i de ulike bedriftene. Se figur 5.4 for en oversikt over tiltakene..

5.5.2 Interessenter

Formålet med denne delen av spørreundersøkelsen var å identifisere viktige interessenter for å belyse delspørsmålet om hvem som har mulighet til å påvirke beslutningen om å innføre energiledelse. Delen er tilknyttet teoridelen om interessentteori.

Respondentene ble her bedt om å indikere viktigheten av ulike interessentgrupper.

Interessentgruppene vi valgte å inkludere er basert på funn fra tidligere forskning og dybdeintervjuene. På samme måte som interessentteorien viser til at det er en avveining mellom hvor mange interessenter man inkluderer og hvor enkelte der er å ha oversikt, valgte vi kun ut de vi hadde inntrykk av at var viktigst. For å sikre at vi ikke hadde utelatt noen viktige interessenter inkluderte vi et alternativ for ”andre interessenter”. Hvis respondenter svarte at

det var noen andre enn de vi hadde inkludert som var enten viktige eller svært viktige, ble de bedt om å skrive inn hvem dette var. Vi valgte dermed å åpne opp et lukket spørsmål for å sikre validitet i form av å sikre at ingen viktige interessenter er utelukket. En oversikt over interessentene vi inkluderte finnes i figur 5.5.

Figur 5.5: De ulike interessentene inkludert i spørreundersøkelsen Interessenter

Leverandører

Myndigheter

Konkurrenter

Kunder

Toppledelesen

Ansatte Eiere

Nærings-organisasjoner Lokalmiljøet

Investorer

Miljø-organisasjoner

5.5.3 Motivasjon

Formålet med den tredje delen var å kartlegge viktigheten av ulike motivasjonsfaktorer for å belyse delspørsmålet om hva som motiverer bedrifter til å innføre energiledelse. Det teoretiske grunnlaget for delen er kognitiv evalueringsteori. I denne delen ble respondentene bedt om å indikere til hvilken grad forskjellige motivasjonsfaktorer var viktige for å innføre et energiledelsessystem. I teorien har vi identifisert tre motivasjonskategorier: Etisk-, konkurransedrevet- og relasjonell motivasjon. I litteraturgjennomgangen delte vi konkurransedrevet motivasjon inn i ytterligere to kategorier, økonomiske og operasjonell.

Relasjonell motivasjon delte vi inn i risiko og omdømme.

Motivasjonsfaktorer som var identifisert i litteraturgjennomgangen ble formulert og fordelt på de fem kategoriene. Under moralsk motivasjon plasserte vi 8 faktorer, økonomisk motivasjon inkluderte 9 faktorer, operasjonell motivasjon inneholder 8 faktorer, risiko inkluderte 6 faktorer og omdømme endte opp med 8 faktorer. Det fremkom ikke noen nye, overraskende punkter relativt til litteraturgjennomgangen i dybdeintervjuene, men vi brukte erfaringene som en veiledning for å prioritere mellom faktorer for de ulike kategoriene. Dette var viktig for å holde lengden på undersøkelsen til et akseptabelt nivå.

Moralsk motivasjon dekker faktorer som vi relaterer til indre motivasjon, mens de fire resterende relateres til ytre motivasjon. Vi har flere kategorier for å dekke ulike former for ytre motivasjon da slik motivasjon kan komme av mange forskjellige årsaker, og har et mer differensiert i innhold. Det siste temaet dekker ulike former for indre motivasjon. For moralsk motivasjon søker vi å skille mellom positive og negative plikter.

Som beskrevet i litteraturgjennomgangen er det flere motivasjonsfaktorer som kan plasseres i flere kategorier. For eksempel faktorer som forbedret produksjonsprosess har vi valgt å plassere i operasjonell motivasjon, selv om det også er økonomiske konsekvenser av dette. Vi har likevel forsøkt å prøve å plassere faktorene under kategorier tilsvarende deres primære konsekvenser.

I spørreundersøkelsen ble de totalt 39 ulike motivasjonsfaktorene ble fordelt over tre matriser.

Vi randomiserte de ulike faktorenes rekkefølge internt i hver matrise så respondentene ikke mer eller mindre bevisst skulle svare helt likt på alle faktorer innen en kategori, men kontrollere i flere omganger at de eventuelt mener det samme på de ulike spørsmålene. En oversikt over faktorene vi inkluderte vises i tabell 3.

Tabell 3: De ulike faktorene inkludert i delen om motivasjon i spørreundersøkelsen, sortert etter tilhørende kategori

5.5.4 Utfordringer

Formålet med denne delen var å identifisere hvilke utfordringer bedriftene opplevde ved implementering av energiledelsessystemet. Denne delen skal bidra til å svare på delspørsmålet om hvordan kan man gjøre det enklere for bedrifter å innføre energiledelse. Innholdet i denne delen er basert på teorien relatert til barrierer, litteraturgjennomgangen om barrierer for innføring av energiledelse og dybdeintervjuene.

Faktorene ble fordelt over de samme kategoriene presentert i litteraturgjennomgangen. De tre kategoriene er økonomiske barrierer, informasjonsrelaterte barrierer og organisatoriske barrierer. Vi inkluderte til slutt 14 faktorer hvor fem er relatert til økonomi, fem ble inkludert for informasjon og fire faktorer under organisatoriske barrierer. Som beskrevet i litteraturgjennomgangen er det enkelte faktorer som påvirker hverandre på tvers av kategoriene. Vi har likevel valgt å behandle de kun innenfor sine respektive kategorier.

I spørreundersøkelsen ble de totalt 14 ulike aktorene fordelt i en matrise. Vi randomiserte hvilken rekkefølgen de ulike faktorene ble vist, for å forhindre at respondenter systematisk svarer høyere en spesiell kategori eller på faktorer som nevnes tidlig i matrisen. En oversikt over de forskjellige barrierene vi inkluderte i vår spørreundersøkelse vises i tabell 4.

Tabell 4: De ulike faktorene inkludert i delen om barrierer i spørreundersøkelsen sortert etter kategori

5.5.5 Avslutning

Formålet med denne delen var å få mer utdypende informasjon om oppnådde resultater knyttet til energireduksjoner og framtidsutsikter. Data innsamlet i denne delen vil også bli brukt til å gruppere respondentene på forskjellige måter i analysen. Eksempelvis spurte vi om de ville startet med energiledelse uten økonomisk støtte, om de skulle fortsette med energiledelse fremover og om de eventuelt skulle endre investeringsintensiteten i energiledelsessystemet.

Delen inkluderte spørsmål mer spesifikt tilknyttet resultater i form av energireduksjoner.

Gjennom dybdeintervjuer erfarte vi at ulike bedrifter brukte ulike former for energi, og også fokuserte i ulik grad på å effektivisere bruken av en bestemt form for energi. Derfor ba vi om estimater for oppnådde reduksjoner både for den energiformen de har jobbet mest med å effektivisere, og for energiforbruket generelt.

Gjennom telefonkontakt og dybdeintervju ble det klart at det var vanskelig å beregne kostnadene som var knyttet til innføringen av energiledelsessystemet. Dette var for eksempel fordi en del tiltak ville blitt gjort uansett, at enkelte tiltak ble gjort i forbindelse med andre utbedringer eller at ansatte kun brukte en liten del av tiden sin på å følge opp systemet. Derfor spurte vi ikke detaljerte spørsmål knyttet til kostnader, men ba heller om et estimat knyttet til hvorvidt kostnader utveier fordelene eller motsatt.