• No results found

4 Motiver og vurderinger blant søkerne

5.8 Nedre poengsum blant søkere med innfridd førsteønske om skole

Som en vil gjenkalle fra figur 5.4, er andelene med innfridd førsteønske om skole i byen som helhet ganske like etter 1. inntaket i 2006 sammenlignet med de to simuleringene av alternative inntaksregimer. Så lenge antallet søkere og antallet plasser er konstante størrelser, er dette resultatet ikke særlig overraskende. Som vi har vært inne på, vil

inntaksordningen være en køordning, og vi kan tenke oss at hvilke søkere som slippes frem varierer med inntaksordningen. Derfor er det relevant å kartlegge nedre poengsum for de som hadde tilbud i samsvar med første skoleønske etter 1. inntaket i 2006 og se hvordan dette bildet eventuelt endrer seg i simuleringene. Det er i alt vesentlig karakterpoengene som fremkommer. Skalaen går fra 0 til 66 for de vanligvis 11 karakterene som inngår i poengsummen. Uansett er det verdt å huske at 1. inntaket ikke er det endelige inntaket, og resultatene i de følgende fire figurene kan ikke sammenlignes med resultater som

Utdanningsetaten offentliggjør over poeng hos sist inntatte søker til den enkelte skole. Her er de søkerne som fikk sekundærønsker oppfylt, ikke inkludert.

Figur 5.13: Laveste poengsummer for søkere til studiespesialisering som fikk innfridd førsteønske om skole i (dagens) region Sentrum etter reelt 1. inntak i 2006, simulert karakterbasert inntak og simulert inntak med ny regioninndeling på den samme søkermassen. Inntatte sekundærsøkere er holdt utenfor.

0 10 20 30 40 50 60

Poeng Region Poeng Poeng Region

Elvebakken Fagerborg Foss H.Nissens OHG OKS

Reelt Sim.kar. Sim.reg.

I rektangelet lengst til venstre i figur 5.13 fremgår det tydelig at terskelen for plass på poengkvoten var høy, og at dette gjaldt for samtlige skoler i regionen. Terskelen på regionkvoten i sentrum var lavere, særlig ved Oslo handelsgymnasium. I det simulerte inntaket på grunnlag av karakterer, ser vi at nedre poenggrense lå temmelig høyt og nokså likt for alle skolene i region Sentrum. Simuleringen av en ordning med tre regioner ligner mye på det reelle 1. inntaket, bortsett fra at poenggrensen på regionkvoten ligger høyere for de fleste skolene, spesielt for Oslo handelsgymnasium.

Figur 5.14: Laveste poengsummer for søkere til studiespesialisering som fikk innfridd førsteønske om skole i (dagens) region Vest etter reelt 1. inntak i 2006, simulert karakterbasert inntak og simulert inntak med ny regioninndeling på den samme søkermassen. Inntatte sekundærsøkere er holdt utenfor.

0

I de øvrige regionene ser vi (bare med et par unntak) det motsatte bildet etter 1. inntaket i 2006: terskelen for innfridd førsteønske på den enkelte skolen er høyere på regionkvoten enn på poengkvoten. Det samme gjelder etter simulert inntak med inndeling i tre regioner.

Årsaken til at terskelen er høyere på regionkvoten i disse regionene er at de første som tas inn, tas inn på regionkvoten, og når halvparten av plassene er fordelt, tas søkere inn på poengkvoten. Det er altså inntakstekniske årsaker til at terskelen på regionkvoten i hovedsak er høyere enn terskelen på poengkvoten i de tre ytre regionene (jf omtalen av gjeldende inntaksordning i avsnitt 1.2). Her er det i store trekk snakk om de samme søkerne som står i de to køene til henholdsvis regionkvoten og poengkvoten. Det vil være lettere å komme inn på poengkvoten etter at konkurrentene med høyere poengsum har fått plass under inntaket på regionkvoten. For sentrumsregionen er forskjellen reell mellom terskelen for regionkvoten og den for poengkvoten. Her dreier det seg om forskjellige søkere i to forskjellige køer: de som søker opptak i egen region og de som søker opptak uavhengig av regionfortrinn. Når så å si alle søkere med regionfortrinn til Sentrum tas inn på regionkvoten på grunn av god kapasitet for søkere med regionfortrinn, blir det liten overlapping av søkere mellom de to køene.

Vi har ikke holdepunkter for at en tredelt regioninndeling gir noe annet resultat enn den eksisterende firedelte regioninndelingen i de tre ytre regionene. Dette viser seg kun i dagens region Sentrum: en tredeling ville gi høyere terskel for innfrielse av skoleønske på regionkvoten. Dette må forstås slik at ungdom som i dag har fortrinnsrett til

sentrumsskolene, ville få konkurranse fra langt flere søkere fra ytre deler av byen på

regionkvoten. Tredelingen ville samtidig innebære at regionfortrinn ville begrenses til et par av sentrumsskolene og åpnes mot en av de ytre regionene, sett fra synsvinkelen til ungdom i sentrum.

Figur 5.15: Laveste poengsummer for søkere til studiespesialisering som fikk innfridd førsteønske om skole i (dagens) region Nord-øst etter reelt 1. inntak i 2006, simulert karakterbasert inntak og simulert inntak med ny regioninndeling på den samme søkermassen. Inntatte sekundærsøkere er holdt utenfor.

0 10 20 30 40 50 60

Poeng Region Poeng Poeng Region

Bredtvet Grefsen Stovner

Reelt Sim.kar. Sim.reg

.

Figur 5.16: Laveste poengsummer for søkere til studiespesialisering som fikk innfridd førsteønske om skole i (dagens) region Sør-øst etter reelt 1. inntak i 2006, simulert karakterbasert inntak og simulert inntak med ny regioninndeling på den samme søkermassen. Inntatte sekundærsøkere er holdt utenfor.

0

Når vi sammenligner resultatene av simuleringen av karakterbasert inntak, illustrert i det smale rektangelet i hver av de fire figurene, ser vi at forskjellene varierer fra den ene regionen til den andre. Terskelen er høy for alle skolene i sentrum, og den er jevnt over lavere for de øvrige skolene i byen, med unntak av Lambertseter. Parallelt med dette ser vi at spredningen er større med hensyn til hvor mange poeng som kreves for å komme inn på de forskjellige skolene i de ytre regionene, og spredningen er særlig stor i region Sør-øst.

Selv om region ikke er et relevant begrep i et karakterbasert inntak, reflekterer figur 5.17 nesten hele spekteret av forskjeller mellom skolene i byen; bare Oslo katedralskole har høyere terskel enn Lambertseter, og ingen har lavere terskel enn Hellerud når det gjelder nedre poengsum for innfrielse av førsteønske etter første inntaksrunde i dette simulerte karakterbaserte inntaket. Prinsippet med regionfortrinn (enten firedelt eller tredelt) gir overveiende større variasjon mellom skoler innenfor et avgrenset område.

Dette betyr også at det kan finnes betydelige forskjeller i faglige prestasjoner mellom søkere som er tatt inn på regionkvote og søkere som er tatt inn på poengkvote, spesielt på skolene i sentrum. Flere av respondentene i surveyen er svært opptatt av dette temaet når de har fått kommentere inntaksordningen med egne ord. I kapittel 7 gir vi et bilde av heterogeniteten ved den enkelte skole på kvantitativt grunnlag.