Er førsteønsket på søknaden søkerens reelle skoleønske?

Vi må benytte registeropplysninger om søkernes høyest prioriterte skoleønske på søknaden for å sammenligne innfrielse under de ulike inntaksregimene. En kan imidlertid stille spørsmål om søknaden gjenspeiler søkerens reelle skoleønske (jf målsetningen gjengitt over). Dette har vi undersøkt ved hjelp av surveyen til elevene i Vg1 studiespesialisering våren 2007. Spørsmålet lød: Var den skolen du satte som førsteønske på søknaden da du skulle søke videregående opplæring, den skolen du aller helst ville gå på? Respondentene kunne svare ved å merke ett av følgende tre alternativer: 1) Ja, og jeg trodde jeg hadde gode sjanser for å komme inn; 2) Ja, men jeg trodde ikke jeg hadde særlig gode sjanser for å komme inn; 3) Nei, jeg trodde ikke jeg ville komme inn på den skolen jeg helst ville gå på, derfor satte jeg en annen skole som førsteønske på søknaden.

Vi skal se svarfordelingen i lys av søkernes regiontilhørighet og karakterpoeng, ettersom dette vil være relevant i søkerens vurdering av egne sjanser. Vi ser bort fra de

respondentene som ikke hadde besvart spørsmålet.

Figur 5.1 viser at et stort flertall (drøyt to av tre) blant alle respondentene hevdet at

førsteønske på søknaden var deres reelle skoleønske samtidig som de vurderte sine sjanser for å komme inn som gode. Mindre enn en av fem hevdet at førsteønske på søknaden hadde vært deres reelle skoleønske, selv om de trodde de ikke hadde særlig gode sjanser for å komme inn. Dette betyr at mellom 8 og 9 av 10 respondenter mener første

skoleønsket på søknaden var den skolen de aller helst ville gå på. Videre var det totalt sett 14 prosent som hevdet at førsteønsket på søknaden ikke hadde vært deres reelle

skoleønske.

Figur 5.1: Svarfordeling på spørsmål om høyest prioriterte skole på søknaden var den skolen eleven helst ville gå på, etter hvilken region respondentene hadde fortrinnsrett til. Respondenter i surveyen til elever i Vg1

studiespesialisering. N=1677.

0 20 40 60 80 100

Sentrum Vest Nord-øst Sør-øst Alle

Ja gode sjanser Ja, men dårlige sjanser Nei, dårlige sjanser

Andelen som mener de ikke hadde ført opp sitt reelle skoleønske som førsteønske på søknaden er nesten dobbelt så stor blant ungdom med regiontilhørighet i Nord-øst (19 prosent), som blant dem med sentrumstilhørighet (10 prosent). Vi ser at søkerne med tilhørighet i nord-øst er de mest beskjedne i tiltroen til at de ville komme inn på den skolen de hadde mest lyst til å gå på, fulgt av respondentene fra sør-øst. Ungdommene med fortrinn til region Vest hadde tiltro til sine sjanser for å få innfridd reelt skoleønske i omtrent samme omfang som ungdommene med fortrinn til sentrum. Bare tre prosentpoeng flere blant ungdommene med tilhørighet i region Vest enn blant sentrumsungdommene mente de hadde søkt enn annen skole enn den de reelt ønsket å gå på ut fra den vurderingen at de ville ha dårlige sjanser for å komme inn. Respondentene kan vurdere sine sjanser ut fra karakterer, og figur 5.2 viser hvordan gjennomsnittskarakterene varierer med de ulike svaralternativene innenfor den enkelte avgiverregion.

Figur 5.2 synes å gjenspeile forskjeller i gjennomsnittskarakterer mellom de ulike

regionene, men en må være klar over at figuren ikke gir det komplette bildet ettersom det bare er respondenter blant elevene i Vg1 studiespesialisering som svarte på dette

spørsmålet i surveyen og ikke alle søkere til studiespesialisering det dreier seg om her.

Figur 5.2: Gjennomsnittskarakterer med konfidensintervall for respondenter som besvarte spørsmålet om høyest prioriterte skole på søknaden var den skolen han/hun helst ville gå på, etter hvilken region respondentene hadde fortrinnsrett til. N=1677.

I figuren vises respondentenes regiontilhørighet angitt i samme rekkefølge for hvert svaralternativ: Sentrum; Vest; Nord-øst og Sør-øst. Sirkelen på hver linje angir

gjennomsnittskarakteren og den enkelte linjen angir konfidensintervallet, som kan brukes til å fastslå om det er signifikante forskjeller mellom gruppene.¹⁰

De som svarte at første skoleønske på søknaden var deres reelle skoleønske samtidig som de mente at de hadde gode sjanser for å komme inn, har gjennomgående høyere

karaktersnitt enn de som ga uttrykk for mindre tiltro til at de ville komme inn. Vi ser at respondentene fra region Vest med tiltro til egen konkurranseevne, hadde høyere karaktersnitt enn de fra de andre regionene som hadde gitt det samme svaret.

Blant de som hevdet at de hadde ført opp sitt reelle skoleønske på søknaden selv om de ikke trodde de ville komme inn, har ungdommen fra vest høyere karaktersnitt enn de fra

10 Konfidensintervallet bestemmes av størrelsen på utvalget og av spredningen i materialet. Et høyt konfidensintervall betyr stor usikkerhet og fremkommer typisk når utvalget er lite og spredningen er stor. Når konfidensintervallene for to gjennomsnitt ikke overlapper hverandre, er forskjellen mellom

sentrum. Utover dette finner vi ikke sikre forskjeller mellom respondentene. Når vi ser et høyt konfidensintervall blant respondentene fra sentrum som ikke førte opp sitt reelle skoleønske på søknaden, er dette fordi det dreier seg om svært få respondenter.

Et siste spørsmål som kan besvares i denne sammenhengen er hvilket skoleønske de reelt sett hadde, som valgte et annet skoleønske som førsteønske på søknaden. I surveyen stilte vi også spørsmål om hvilken skole eleven aller helst ville gå på, hvis han eller hun kunne velge helt fritt uten å tenke på muligheten for å komme inn. Blant de respondentene som hevdet at de ikke hadde ført opp sitt reelle skoleønske som førsteønske på søknaden fordi de mente at de ikke ville komme inn, er følgende skoler angitt som den de aller helst ville gå på: Elvebakken (angitt av 45 respondenter); Oslo handelsgymnasium (43); Oslo katedralskole (15); Fagerborg (14); Foss (14); Bjørnholt (14); Hartvig Nissens skole (11);

Persbråten (10); Grefsen (9) og så videre. Vi kan altså se at de videregående skolene i region Sentrum forekommer hyppigst som reelt skoleønske når dette ikke sammenfaller med hva respondenten førte opp som førsteønske på søknaden.

En bør også være klar over at vi ikke finner noe perfekt samsvar mellom søkernes

førsteønske om skole i søknaden og den skolen de aller helst ville gå på ifølge besvarelsen i surveyen. Dette gjelder selv blant dem som vurderte sine sjanser for å komme inn som gode, men for omtrent 80 prosent av disse, stemmer opplysningene i registerdataene med surveyopplysningene. En sannsynlig grunn til uoverensstemmelse er at respondentene har vurdert hvilken skole de aller helst ville ha gått på ut fra hva de nå vet som elever i siste halvdel av Vg1, og ikke ut fra hva de mener at de visste på søknadstidspunktet.

Vi har sett at omtrent en av syv mener at første skoleønske på søknaden ikke var deres reelle skoleønske, og at dette forekom litt oftere blant dem med nord-øst som

avgiverregion (1 av 5) enn blant dem med sentrum som avgiverregion (1 av 10). I det videre forløpet av dette kapitlet må vi ta utgangspunkt i førsteønsket på søknaden når vi vil undersøke om flere har fått innfridd skoleønske etter at den nye inntaksordningen er

innført.