BENT ASLAK BRANDTZÆG, ANJA HJELSETH, AUDUN THORSTENSEN OG MARIT OWREN NYGAARD
2.1 Befolkningsutvikling
2.1.1 Nasjonale utviklingstrekk
Utredning av alternative kommunestrukturmodeller p å Sør-Helgeland 45
næringsutvikling
46 Utredning av alternative kommunestrukturmodeller på Sør-Helgeland
hva det samarbeides om og hvordan samarbeidet er organisert. Det er lite som tyder på disse ut-fordringene vil avta i framtiden.
Figur 5 Prosentvis gjennomsnittlig endring i befolkningen etter kommunestørrelse fra 1985 til 2013. Eks-pertuvalget (2014).
Viktige drivkrefter bak sentraliseringen vi har opplevd de senere årene, er knyttet til globalisering, internasjonal konkurranse, teknologiutvikling og framveksten av kunnskapsøkonomien. Kunn-skapsøkonomien innebærer at tilgang på kompetanse blir en viktig lokaliseringsfaktor i næringsli-vet. Næringslivet vil lokalisere seg der tilgangen på kompetanse er best, og det er som oftest i by-ene. Stadig flere tar høyere utdanning, og folk med høyere utdanning vil gjerne ha arbeidsoppga-ver som står i forhold til utdannelsen (Brandtzæg 2013, Damvad 2013). For å få tilgang til et godt arbeidsmarked, blir det naturlig å bosette seg i eller i nærheten av en by. Dette er en selvforster-kende sentraliseringstrend som det er vanskelig å snu.
Selv om det er sterke sentraliseringskrefter, finnes det også motstrømmer som verdsetter andre verdier og kvaliteter enn de man finner i byen, se f.eks. Mæland (2005). Utfordringen for distrikts-kommunene er å kunne se, fange opp og dra veksler på disse motstrømmene. Dersom distrikts-kommunene ønsker økt tilflytting, må de øke sin attraktivitet for bosetting, næringsliv og/eller besøk (Vareide et al. 2013). Hva slags strategi man skal velge vil være avhengig av en nærmere analyse og vurde-ring av de utfordvurde-ringer man står overfor. Forutsetningene for arbeidet kan også her være avhengig av kommunestørrelse og kommunestruktur.
Utredning av alternative kommunestrukturmodeller p å Sør-Helgeland 47 små i innbyggertall. Ti av de i alt 15 kommunene ha r mindre enn 3000 innbyggere.
Tabell 9 og Figur 7 viser befolkningsutviklingen fo r de 15 kommunene som inngår i utredningen.
Dersom vi ser på utviklingen fra 2000 og fram til i dag, er det bare tre kommuner som har hatt vekst i folketallet perioden sett under ett. Det er Brønnøy, Vikna og Alstahaug. Veksten i antall innbyggere har vært størst i Brønnøy, mens den pros entvise veksten har vært størst på Vikna.
Figur 6 Befolkning i kommunene per 1. januar 2015. Data fra SSB.
Tabell 9 Befolkningsutvikling i kommunene fra 2000- 2015. Data fra SSB.
Kommuner 2000 2002 2004 2006 2008 2010 2012 2014 2015
Endring 2000 -2015 Bindal 1921 1867 1804 1741 1631 1601 1562 1503 1482 -439 Sømna 2116 2111 2077 2048 2056 2041 2038 2047 2063 -53 Brønnøy 7433 7532 7565 7565 7535 7660 7778 7897 7934 501 Vega 1414 1392 1380 1308 1295 1288 1256 1223 1225 -189
Vevelstad 592 557 525 516 485 510 511 495 510 -82
Vikna 3867 3950 4021 4011 4034 4122 4241 4321 4363 496 Nærøy 5353 5297 5240 5154 5015 4990 5069 5064 5081 -272
Leka 714 684 636 595 589 593 573 556 574 -140
Herøy 1881 1835 1748 1725 1683 1618 1711 1733 1737 -144 Alstahaug 7440 7434 7378 7306 7207 7196 7372 7394 7454 14 Leirfjord 2242 2200 2227 2156 2090 2140 2107 2188 2188 -54 Dønna 1582 1556 1543 1507 1463 1431 1433 1420 1407 -175 Vefsn 13553 13484 13473 13440 13424 13388 13258 13286 13352 -201 Grane 1652 1569 1536 1543 1537 1496 1455 1465 1458 -194 Hattfjelldal 1634 1603 1562 1503 1463 1444 1456 1500 1533 -101 Sum 53394 53071 52715 52118 51507 51518 51820 52092 52361 -1033
1482 2063 7934
1225 510
4363 5081
574 1737
7454
2188 1407 13352
1458 1533 0
1000 2000 3000 4000 5000 6000 7000 8000 9000 10000 11000 12000 13000 14000
48 Utredning av alternative kommunestrukturmodeller på Sør-Helgeland
Figur 7 Prosentvis endring av folketallet i kommune ne fra 2000-2015. Indeksert slik at år 2000=100 Dat a fra SSB.
Resten av kommunene har hatt nedgang i folketallet selv om nedgangen for flere av kommunene har flatet ut og også gått i positiv retning de sis te årene. Dersom vi ser befolkningsutviklingen for de aktuelle sammenslåingsalternativene, ser vi noe av den samme utviklingen, og mønsteret blir tydeligere. For alle alternativene har det vært en klar nedgang i folketallet fram til 2008/2009. Fra da har folketallet jevnt over hatt en positiv utvik ling i alle alternativene.
Det er alternativ 5 som har hatt den klart mest pos itive utviklingen, og er det eneste alternativet som har flere innbyggere i 2015 sammenlignet med i 2000. Både Vikna og Brønnøy inngår i dette alternativet, og det er disse to kommunene som har hatt den største befolkningsveksten fra 2000 og fram til i dag.
Figur 8 Prosentvis endring i folketallet for ulike sammenslåingsalternativer fra 2000 til 2015. Indeks ert slik at år 2000=100. Data fra SSB.
75 80 85 90 95 100 105 110
200020012002200320042005200620072008200920102011201 2201320142015
Brønnøy Alstahaug Vefsn Leirfjord Sømna Nærøy Hattfjelldal Herøy Dønna Grane Vega Vevelstad Leka Bindal
94 95 96 97 98 99 100 101
2000 2001 2002 2003 20042005 20062007 200820092010 2011 201 2 2013 20142015
Alternativ 5 Alternativ 3 Alternativ 1 Alternativ 4 Alternativ 2
Utredning av alternative kommunestrukturmodeller på Sør-Helgeland 49 Ser vi nærmere på årsakene til befolkningsendringene i de ulike alternativene (jf. Figur 9-Figur 13), ser vi at befolkningsveksten i stor grad kan tilskrives økt innvandring til Norge og utrednings-kommunene. Uten den økte innvandringen ville det vært nedgang i folketallet også de senere årene. Netto innenlands flytting er stort sett negativ. Det sammen gjelder fødselsbalansen. Til-gangen på utenlandsk arbeidskraft har således vært avgjørende for å snu negativ befolkningsutvik-ling i positiv retning de senere årene. Tilgangen på slik arbeidskraft vil imidlertid være avhengig av internasjonale konjunkturer, og man har ingen garantier for at denne innvandringen vil vedvare i framtiden.
Figur 9 Befolkningsutvikling for alternativ 1 dekomponert på netto innvandring, innenlands flytting og fød-selsbalanse.
Figur 10 Befolkningsutvikling for alternativ 2 dekomponert på netto innvandring, innenlands flytting og fød-selsbalanse.
-2 -1,5 -1 -0,5 0 0,5 1
2000K1 2001K1 2002K1 2003K1 2004K1 2005K1 2006K1 2007K1 2008K1 2009K1 2010K1 2011K1 2012K1 2013K1 2014K1
Innenlands flytting Innvandring Fødsel
-2 -1,5 -1 -0,5 0 0,5 1 1,5
2000K1 2001K1 2002K1 2003K1 2004K1 2005K1 2006K1 2007K1 2008K1 2009K1 2010K1 2011K1 2012K1 2013K1 2014K1
Innenlands flytting Innvandring Fødsel
50 Utredning av alternative kommunestrukturmodeller på Sør-Helgeland
Figur 11 Befolkningsutvikling for alternativ 3 dekomponert på netto innvandring, innenlands flytting og fød-selsbalanse.
Figur 12 Befolkningsutvikling for alternativ 4 dekomponert på netto innvandring, innenlands flytting og fød-selsbalanse.
Figur 13 Befolkningsutvikling for alternativ 5 dekomponert på netto innvandring, innenlands flytting og fød-selsbalanse.
-1,5 -1 -0,5 0 0,5
2000K1 2001K1 2002K1 2003K1 2004K1 2005K1 2006K1 2007K1 2008K1 2009K1 2010K1 2011K1 2012K1 2013K1 2014K1
-1,5 -1 -0,5 0 0,5 1 1,5
2000K1 2001K1 2002K1 2003K1 2004K1 2005K1 2006K1 2007K1 2008K1 2009K1 2010K1 2011K1 2012K1 2013K1 2014K1
Innenlands flytting Innvandring Fødsel
-1,5 -1 -0,5 0 0,5 1 1,5
2000K1 2001K1 2002K1 2003K1 2004K1 2005K1 2006K1 2007K1 2008K1 2009K1 2010K1 2011K1 2012K1 2013K1 2014K1
Innenlands flytting Innvandring Fødsel
Utredning av alternative kommunestrukturmodeller p å Sør-Helgeland 51 mest pessimistiske prognosene. Resten av kommunene vil få en økning i folketallet eller opprett-holde folketallet omtrent på samme nivå. Brønnøy, H erøy, Vikna, Leirfjord og Hattfjelldal har de de mest optimistiske prognosene, med en vekst på ru ndt 20 prosent. Disse kommunene vil ha en vekst som ligger omtrent på landsgjennomsnittet, de r prognosene er en vekst på ca. 22 prosent.
Helhetsinntrykket er fortsatt at de største kommune ne blir større og de mindre blir mindre, noe som ytterligere vil bidra til å øke de relative for skjellene mellom kommunene.
Dersom vi ser på befolkningsframskrivingene for de ulike sammenslåingalternativene (jf. Figur 15), vil alle alternativene ha vekst, men veksten v arierer noe mellom alternativene. Framskriving-ene tyder på at alternativ 5, som har hatt den mest positive utviklingen de sFramskriving-enere årFramskriving-ene, også vil få den mest positive utviklingen i årene som kommer. V eksten fram mot 2040 vil her ligge på om-trent 13 prosent, noe som altså tilsier ca. 9 prose ntpoeng lavere enn landsgjennomsnittet.
Figur 14 Befolkningsframskrivinger for kommunene. I ndeksert slik at år 2015=100. Alternativ MMMM.
Data fra SSB 70
80 90 100 110 120 130
2015 2017 2019 2021 2023 2025 2027 2029 2031 2033 2035 2037 203 9
Brønnøy Landet Herøy Vikna Leirfjord Hattfjelldal Nærøy Alstahaug Sømna Vefsn Grane Vega Vevelstad Dønna Bindal Leka
52 Utredning av alternative kommunestrukturmodeller på Sør-Helgeland
Figur 15 Befolkningsframskrivinger for sammenslåing salternativene. Indeksert slik at år 2015=100. Alte rna-tiv MMMM. Data fra SSB.